- Hovedpoenget med å mate småfuglene er at man synes det er hyggelig selv. Og det kan dere gjerne gjøre hele året, ikke bare om vinteren.

Emma Th. Hansen

Dette skjer med barna år for år

Se alt som skjer fra 1-åringen tar sine første skritt til 5-åringen stiller eksistensielle spørsmål.

Det er som kjent vanskeligere for småfuglene å finne mat om vinteren. Og får de enkel tilgang på fôr et sted, holder de seg gjerne i nærheten. Ved å mate småfuglene får dere derfor en flott mulighet til å studere dem på nært hold.

- Hva slags arter kan vi vente å få besøk av?

Vi retter spørsmålet til Håkan Billing, leder i Norsk Ornitologisk Forening avdeling Oslo og Akershus (NOF OA).

Det kommer an på hvor i landet dere befinner dere, og om dere er i skogen, på fjellet eller i byen. Men kjøttmeis, blåmeis og grønnfink kommer gjerne på besøk overalt. Litt sør i landet kan dere også forvente å se svarttrost.

Billing er ofte ute på tur med barnehager og skoler i Oslo- og Akershus-området for å se på fugler.

- Hva slags arter ser dere da?

- I skogen ser vi for eksempel løvsanger, kråkefugl, finker, meiser og duer, og hvis vi er heldig, flaggspett og kanskje en annen hakkespett. Det blir fort 20-30 arter på en tur.

Mest for vår egen skyld

- Er det viktig at vi mennesker fôrer småfuglene om vinteren?

- Nei, egentlig ikke. Men det er klart, har de enklere tilgang på mat, overlever de lettere.

- Kan vi risikere at bestanden av noen arter blir for stor når vi mater dem?

- Nei, det er ikke noe problem slik vi ser det.

- Men noen mener at resultatet kan bli at standfugler kan ta reder fra trekkfuglene?

- Det kan skje, men det vil i så fall bare gjelde i urbane strøk.

- Er det viktig at man ikke slutter å fôre småfugler hvis man først begynner?

- Det er en myte at mange individer dør dersom man slutter å legge ut mat. Men man risikerer at noen individer ikke finner et nytt matsted fort nok. Derfor foretrekker vi at folk fortsetter hvis de først har begynt. Men det er ikke noe stort problem, sier Billing og legger til:

- Hovedpoenget med å mate småfuglene er at man synes det er hyggelig selv. Og det kan dere gjerne gjøre hele året, ikke bare om vinteren.

A Blue Tit and a Robin in a basket=

Fuglefôringsvett

  • Ikke mugg! Gi aldri muggent brød eller mugne frø til fugler, det kan være livsfarlig for dem.
  • Velg riktige solsikkefrø! Vil du mate småfuglene med solsikkefrø, velg typen iregi, andre varianter kan være farlig for dem.
  • Ja til fett! Småfuglene trenger fett for å holde varmen, men det må ikke være av dårlig kvalitet eller harskt, og det må være usaltet! Delfiafett er ypperlig.

Gode fuglefrø

Felleskjopet.no fører fuglefrø av god kvalitet.

Ikke gi dem farlig mat!

Lager dere en fôringsplass, så bruk fôringsautomat framfor fuglebrett.

- Fugler kan bære med seg smitte, og hvis en som for eksempel har salmonella, skiter i maten, kan andre fort bli smittet og dø, advarer Billing.

- Hva er det viktig å passe på når man velger fôr?

- Ikke legg ut mat med salt og krydder, det kan være direkte farlig. Salte peanøtter, for eksempel, kan de dø av.

Lettkokte havregryn, kokos, delfiafett, nøtter (uten salt!) og grovt brød, er derimot ypperlig småfuglføde. NB! Ikke server dem muggent brød eller mugne frø, det kan bety døden!

Forskjellige typer frø er også super fuglemat - og her har ulike fuglearter sine egne favoritter.

- Det er ikke alltid lurt å blande mange typer frø. Da risikerer du at en art som bare liker noen få, siler ut disse med det resultat at resten havner på bakken. Og det er jo bortkastet, sier Billing.

Men pass på at frøene ikke er av dårlig kvalitet:

- Matbutikker selger generelt dårlige frø, som ikke er bra for fuglene i det hele tatt. Det kan gi dem diaré, som igjen gjør at de ikke klarer å holde varmen, og da kan de dø, sier Billing og legger til:

- Det er ingen vits i å servere småfuglene billigfôr som de dør av, da bør man heller la være å mate dem.

- Hva med fuglenek om vinteren?

- Havre er bra for dem, men det er veldig lite mat i et sånt nek. Det er mest koselig for oss mennesker å se på, sier Billing.

©Sebastien JARRY/MAXPPP ; Rouge gorge cherchant de la nourriture durant l'hiver.=

Fôringsplassen

Pass på at det er kort vei fra fôringsplassen til et sted der fuglene kan gjemme seg for snikende farer. Det beste er om det er 2-3 meter til nærmeste busker eller trær.

Den største faren for fuglene her er luskende katter.

Unngå fuglebrett, på grunn av smittefaren. Fôringsautomat er å foretrekke. Dere kan også strø litt frø på bakken. Og heng gjerne opp en meisebolle, dem lager dere best selv. Det er kjempefin fuglemat, og barna elsker å være med og lage det.

Dette liker ulike arter

Solsikkefrø (av typen iregi) - meis, grønnfink, bokfink, dompap, stillits

Brødsmuler og kakerester (men unngå loff) - gråspurv, pilfink, gulspurv, stær, svarttrost

Havre - gulspurv, gråspurv, pilfink, skjære, kråke, nøtteskrike

Usaltet spekk - meis, spetter, nøtteskrike, trekryper

Helkornhvete - fink, gråspurv, sisik

Jordnøtter - sisik, fink, stjertmeis

Hirsefrø - sisik, svartmeis

Frukt og bær - trost, sidensvans, rødstrupe

Kokte, kalde poteter - nøtteskrike

Kilde: fuglevennen.no

Lag en fôringsautomat

En stor gjennomsiktig plastflaske kan bli en fin fôringsautomat. Lag noen små hull i bunnen for å unngå kondens. Bor hull i flaska noen centimeter over bunnen og press en sittepinne tvers gjennom flaska. La pinnen stikke 5 centimeter ut på hver side. Like over pinnen skjærer dere et snitt på 5 centimeter i flaska. Lag et lite hull rett over snittet og træ en lang skrue gjennom flaska. Fest en mutter på enden og skru til, slik at flaskeveggen trekkes litt innover. Fyll flaska med fuglefrø. Skru på korken og heng flaska på en grein.

Kilde: fuglevennen.no

=

Heng den ferdige meisebollen gjerne i et nett (av den typen man beskytter bærbusker med). Foto: Colourbox.no

Lag en meisebolle

2250 gram delfiafett, varmes så det smelter

1000 gram skrelte solsikkefrø

1000 gram havregryn lettkokte

500 gram knuste hasselnøtter

250 gram hakkete mandler

Bland alt sammen i to halvfylte bakeboller og la det størkne. Lim de to delene sammen med delfiafett.

Heng den ferdige meisebollen gjerne i et nett (av den typen man beskytter bærbusker med).

Dere kan også helle blandingen i rengjorte melkekartonger. Træ da et tau gjennom kartongen før dere heller i blandingen. La det stå kaldt (gjerne i fryser) til det stivner. Riv av kartongen og heng fuglesnadderet opp i et tre. Kilde: ut.no

Tips!

Sett pepperkakeformer på et brett og fyll dem med blandingen. Legg noe tungt over, så de holder seg nede, og sett dem kaldt. Når blandingen har stivnet, kan du feste en hyssing rundt hver og henge dem i et tre eller på fuglebrettet. Det blir fin fuglemat!

Det er som kjent vanskeligere for småfuglene å finne mat om vinteren. Og får de enkel tilgang på fôr et sted, holder de seg gjerne i nærheten. Foto: Colourbox.no

Plakat og hekkekasse

Norsk ornitologisk forening (NOF) har fugleplakater som barnehager kan få.

- Der har vi med de viktigste fuglene du kan forvente å få besøk av på fôringsplassen, sier organisasjonskonsulent Morten Ree.

De som ønsker seg en sånn, må ta kontakt.

- Og da per telefon, vi har ikke et opplegg for bestilling på nettet.

Foreningen selger også en del utstyr, som fôringsautomater og hekkekasser.

- Det er mangel på steder å legge egg, så dere kan forvente at et fuglepar flytter inn dersom dere setter opp en hekkekasse.

Noen av hekkekassene er utstyrt med webkamera:

- Slik kan dere virkelig følge med på hva som skjer, på nært hold, sier Ree.

- Fra Oslo og Akershus-avdelingen deres kan skoler og barnehager leie inn en ekspert som blir med dem ut og kikker på fugler fra slutten av april. Er dette noe dere gjør andre steder i landet også?

- Vår organisasjon er basert på frivillighet, så hva som tilbys fra hvert enkelt lokallag er veldig avhengig av hvilke personer som er der, sier Ree.

Få mer info på fuglevennen.no

Øvrige kilder: birdlife.no og nofoa.no

Følg oss på Facebook - trykk på liker!

Les også:

Tips til morsomme barneleker

Familiens beste sparetips

Derfor må du ikke mase på ungene

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!