=

Maria Øksnes er førsteamanuensis i pedagogikk ved NTNU og forfatter av boken «Lekens flertydighet».

Emma Th. Hansen

Dette skjer med barna år for år

Se alt som skjer fra 1-åringen tar sine første skritt til 5-åringen stiller eksistensielle spørsmål.

«Riktig lek er med på å utvikle barna og forberede dem på voksenlivet». Dette er den rådende oppfatningen blant pedagoger av hva lek er, mener Maria Øksnes. Hun er førsteamanuensis i pedagogikk ved NTNU og forfatter av boken «Lekens flertydighet».

- Da jeg studerte pedagogikk, lærte jeg denne måten å se det på. Og i mye av forskningslitteraturen på området er oppfatningen preget av at lek er noe barn og voksne har kontroll over, og et middel for samfunnsmessige og pedagogiske mål, sier hun.

Her og nå

Da Øksnes tok fatt på sitt doktorgradsprosjekt om barns fritid og lek, bestemte hun seg derfor for å forsøke å glemme alt hun hadde lært om temaet og nærme seg det på en måte der hun «ønsket det ukjente velkommen». Det førte til at hun presenterte en annen tilnærming «der man ser lek som noe som bare skjer, noe vi ikke kan kontrollere og styre i bestemte retninger, og som ikke gir noen som helst instrumentell gevinst», skriver hun i boken.

- Barn leker trolig ikke med henblikk på noe som ligger utenfor leken. Det handler om tilstedeværelse i øyeblikket, sier hun.

- Bør observere mer

- Møter du motstand med denne tilnærmingen?

- Det spørs hvem jeg snakker med. Ikke-pedagoger tar det gjerne som en selvfølge at lek ikke er læring. Men jeg møter motstand fra en del forskere og fagfolk.

- Dersom du har rett, hva skal vi gjøre med den kunnskapen? Hva mener du det bør få for konsekvenser?

- Baktanken om lek som et middel for å nå samfunnsmessige mål gjør noe med måten vi forholder oss til barna på. Noen later til å tro at man nærmest kan «gå inn i barns» lek og styre den innenfra. Jeg mener vi bør være mer observerende. Hva tenker barna, hva vil de, hva holder de på med? Det betyr ikke at vi skal forholde oss passive til det som foregår, men at det kan gjøre oss voksne bedre i stand til å legge til rette for leken, sier hun.

Ønsker mer fleksibilitet

Øksnes understreker at hun ikke mener det innebærer at barna skal leke hele tiden og at ingenting skal planlegges.

- Det betyr ikke at jeg mener det skal være vill vest. Men kanskje vi kan gripe noe mindre inn og la barna styre mer. Kan vi noen ganger skyve på rutinene, må vi for eksempel avbryte fordi det er mat klokken 12, eller kan vi vente når vi ser at barna leker og har glemt tid og sted?

- Mener du vi ikke gir barna rom nok for lek i barnehagen?

- Det er absolutt ingen automatikk i det, det varierer veldig fra barnehage til barnehage. Dessuten tror jeg barn leker selv under de mest strukturerte aktiviteter, fordi leken ikke lar seg styre eller forby, sier Øksnes.

Hun hevder at selv om lekens egenverdi omtales i barnehagens rammeplan, blir det nærmest bare i en bisetning, fordi man har så sterkt søkelys på lekens rolle for at man skal nå de pedagogiske målene.

- Jeg setter det nok litt på spissen. Kanskje lærer barna når de leker, men det er ikke sikkert, og ikke gitt hva.

- Kunstig konflikt

Høgskolelektor Jon Olaf Berg ved Dronning Mauds Minne kjenner seg ikke igjen i det Maria Øksnes kaller «rådende oppfatning» om lek, som noe som skal styres.

- Det finnes de som har en misforstått oppfatning om at barn leker for å lære om samfunnet, men jeg mener Øksnes med sin bok bidrar til å skape et inntrykk av at det er større avstand mellom pedagoger når det gjelder synet på lek, enn det faktisk er.

- Barn leker ikke for å lære, og lek hverken kan eller skal styres. For i det øyeblikk lek styres, er det ikke lek, den er jo per definisjon ustyrlig, sier han.

Også Berg mener han ser en uheldig tendens til at visse krefter utenfor barnehagen, politikere særlig, er opptatt av hva samfunnet trenger av barna, og han er enig med Øksnes i at det er viktig å diskutere hvilke rom og muligheter barnehagen som institusjon gir for lek.

Men han tror ikke det er kontroversielt å framheve betydningen av den frie leken.

- Derimot er det mye uklar begrepsforståelse i fagmiljøene, som jeg mener er bakgrunn for at mange stiller opp slike motsetninger. Han utdyper:

- Mange ser ut til ha en snever forståelse av læring, dvs. at de primært knytter læring til undervisning og til voksenstyrte aktiviteter. Mens min forståelse er at læring skjer i og gjennom alle handlinger vi mennesker er involvert i, og derfor er det ingen motsetning mellom lek og læring.

Tvert imot mener han at lek er læring og gir læring.

- Hvis lek skjer, så lærer de. Helt sikkert. Men hva de lærer, er ikke noe andre har kontroll over.

Berg fremhever spesielt lekens betydning for tilegning av sosial kompetanse.

- Lek er en av de viktigste arenaene hvor barn utvikler sosiale ferdigheter, noe som er nødvendig for at de skal bli trygge på seg selv og få et godt liv. Dette er det viktigste de skal lære i barnehagealderen, sier han og legger til:

- Boka til Øksnes er spennende og et friskt pust, men jeg mener det er viktig å ha flere perspektiver i hodet samtidig.

- Forflater debatten

Maria Øksnes avviser at hun bidrar til å blåse opp et kunstig skille:

- Når alt blir læring eller alt blir lek, bidrar det til en forflatning av den pedagogiske debatten. For hvis alt er læring, hva står vi igjen med da? Å ikke skille mellom barns lek og læring blir som å ikke skille mellom voksnes arbeid og fritid. Vi trenger begrepsmessige distinksjoner for å beskrive mer presist hva vi holder på med.

Hun mener det nettopp er når man ser alt som læring, at man kan bruke barns lek for å tjene samfunnsmessige formål.

- Satt på spissen: Da kan man få barna til å gjøre hva som helst, under dekke av at «dette er gøy, det er lek, og de lærer av det».

holdes utenfor

- Hvis et barn holdes utenfor, eller ikke kommer inn i leken av seg selv, er det nødvendig å forsøke å hjelpe dette barnet. Foto: Colourbox.no © Lasse Nørbaek

- Ikke avbryt leken

Mange fagfolk mener det kan være riktig av voksne å avbryte leken og bidra til å justere den dersom samspillet mellom barna ikke er godt, for eksempel dersom et barn ikke får være med i leken.

Pedagog Kari Lamer skriver for eksempel i sin bok «Du og jeg og vi to» (2001) at den voksne i barnehagen noen ganger må gi «stillashjelp» for å støtte barn som er mindre flinke til å leke. Det er når barna går inn i det enkelte kaller dyp lek, at de utvikler sosial kompetanse. Da er det lurt av den voksne å observere barnas samspill, hvilke roller de forskjellige har, og om det er et variert og godt tema i leken, skriver hun. Noen ganger mener hun det er nødvendig at den voksne går inn i leken for å gi den variasjon og nye impulser.

«Den voksne må gå inn med forsiktighet, empatisk innlevelse og ikke minst ha innsikt i hva som er målet i leken som pågår», skriver hun.

Maria Øksnes mener man skal være forsiktig med å avbryte leken.

- Hvordan mener du den voksne bør forholde seg dersom for eksempel et barn ikke får være med og leke?

- Jeg tror ikke de lærer noe av at man forsøker å styre leken. Man kan kanskje heller finne på noe med dette barnet, og så ta det opp med en liten gruppe etterpå. «Hvordan tror dere det føles når man ikke får være og leke?»

Også Jon Olaf Berg mener leken ikke bør avbrytes.

- Hvis et barn holdes utenfor, eller ikke kommer inn i leken av seg selv, er det nødvendig å forsøke å hjelpe dette barnet. Man kan forsøke å bygge opp en lek rundt ham eller henne («kom så leker vi fisketur!») med noen barn man mener kan egne seg til det, og man kan jobbe med å lære barnet noen strategier som er nødvendige for lek. Men man bør ikke oppløse leken der og da, man vil uansett ikke kunne styre et barn inn på den måten, sier han.

Øvrig kilde: barnehageforum.no

Følg oss på Facebook - trykk på liker!

Les også:

Fritidsaktiviteter for barn

Slik leker du med barnet ditt

Musikk gjør barn smartere

Les hele saken
Les alt om:

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!