Har du husket tid og sted - i god tid?

For å avgjøre tid og sted står valget først mellom kirkelig og borgerlig vielse. Det kan også være aktuelt å vurdere alternativer til presten og sorenskriveren. Andre trosretninger som Human-Etisk forbund (HEF) kan også være et valg for mange i dag. For utenlandsvielser er det gjerne norske sjømannskirker, ambassader eller steder som HEF anvender, som er alternativene. Noen ambassader er svært populære, og det er da viktig å huske at man må være ute i god tid - kanskje både ett og to år før bryllupsdagen. Andre vil gjerne gifte seg på plasser som betyr noe spesielt, som en fjelltopp, en strand eller der de først møttes. Det er i utgangspunktet ingen regler for hvor vielsen kan foregå, men for de som ønsker å gifte seg kirkelig, er det et generelt råd fra prestene her i landet om å ikke utføre vielser andre steder enn i vigslet rom. Det betyr ikke at vielsen nødvendigvis må være i en kirke, men dette anbefales.

For borgerlige vielser er det som regel tinghuset eller på sorenskriverens kontor som er stedet for vielsen. Byfogden eller sorenskriveren kan be om godkjennelse for andre alternativer. HEF er imidlertid nokså liberal i dette spørsmålet, og stiller seg som regel åpne med tanke på hvor vielsen skal foregå. Det er altså mest opp til deres ønsker. Mange har nok heller ikke tenkt på at det finnes "freelance-prester" som ikke har rett til å vie i vigslet rom, men som stiller opp for vielser der dere ønsker det. De som har behov for mer fleksibilitet enn hva Den norske kirke kan tilby, bør undersøke en slik mulighet.

Har du husket å invitere alle som skal bli invitert?

Samtidig som det er viktig å få med alle man ønsker, vil det ofte være en smertegrense for hvor mange man kan invitere. Det er da mulig å operere med fl ere grenser for antall innbudne gjester. Det går an å invitere bare de aller nærmeste på middag, for så å samle alle venner og bekjente til kaffe og kaker senere på dagen. Det varierer i større grad enn tidligere for hvordan man organiserer dette, og det er blitt mer vanlig å tilpasse gjestelisten etter hva som er mulig å organisere, og etter det budsjettet tillater. Dersom brudeparet ønsker en middag på en fin restaurant eller ha et utenlandsbryllup, vil det gjerne ha betydning for gjestelisten. Uansett type bryllup og lengde på gjestelisten, invitasjonene må sendes ut i god tid. Lang reisevei og tette kalendere, gjør det svært viktig å være ute i god tid. Ditt Bryllup anbefaler minst 8 uker før bryllupsdatoen.

notater

HUSKELISTE: Notater er din beste venn i planleggingsfasen!

Har du husket forlover?

Det er vel ikke mulig å glemme forloveren, og forloveren kan vel ikke glemme bryllupet. Det er en stor ære å bli utpekt til forlover, og de fl este gjør alt de kan for å fylle rollen på best mulig måte. Brudeparet må velge en de har tillit til, og som står paret nært, som en god venn eller noen i familien. Eneste regel man må ta hensyn til når det gjelder valg av forlover, er at det etter norsk lov må være en person over 18 år. Det er ikke tradisjon at brudeparet har to forlovere hver i Norge, og anbefales heller ikke av Ditt Bryllup.

Har du husket alt til vielsen?

Ifølge tradisjonen fra kirkelige vielser er det brudens foreldre som er vertskap. Det innebærer at brudens familie har ansvaret for praktiske oppgaver som pynt i kirken, ønske gjestene velkommen og vise dem til rette. I dag er man gjerne ikke så streng på dette, og familiene arrangerer bryllupet i felleskap. Det kan likevel være viktig å avtale hvem som skal gjøre hva, og gå igjennom alle praktiske gjøremål i god tid på forhånd.

Forslag til pynt i kirken kan være ekstra blomster, silkebånd eller stearinlys. Noen kirker har fast pynt, noe som bør tas hensyn til. Dersom denne pynten ikke skal benyttes må dette avklares med presten. Ofte er det fl ere vielser på samme dag, og da kan det være en fordel at parene går sammen om pyntingen av kirken. Vielsesritualet kan variere noe fra kirke til kirke, og fra tinghus til sorenskriver.

Hva som er vanlig framgangsmåte i menigheten eller ditt distrikt, vil presten, sorenskriveren eller byfogden gjennomgå i et møte før vielsen. Vielsen i kirken avsluttes tradisjonelt sett med salmesang eller et musikkstykke. Dernest går presten fram mot de nygifte, som reiser seg, og mottar hans gratulasjoner. Mens musikken spiller går brudeparet sakte ned midtgangen. Først når brudeparet kommer til kirkedøren følger brudgommens far og brudens mor etter arm i arm.

Brudgommens mor og brudens far følger så på med forloverne like bak. Deretter kommer resten av familien og til slutt alle gjestene. Det er vanlig at brudeparet stiller seg på trappa og tar imot hilsninger og lykkeønskninger fra alle gjestene etter hvert som de kommer ut.

Dersom dere ønsker egne musikkinnslag under vielsen, eller ønsker venner til å synge eller lese dikt, må dette avtales med presten eller sorenskriveren/byfogden på forhånd. Har dere husket det? Ved de fl este seremonier holdes et møte i forkant hvor dette avklares, men det er viktig å få med alle forslag og ønsker, slik at dette blir avklart på forhånd. Det kan også være lurt å ta en egen prat med organisten om hvilke salmer og marsjer som vedkommende foretrekker. Organisten har ofte gode forslag på hva som kan passe for anledningen.

bordkort

PLASSERING: Bordkortene kan påbegynnes så snart tilbakemeldingene fra gjestene kommer.

Har du husket bordkortene?

Hvis de er klare, er spørsmålet hvor alle skal sitte. Her er det en viss sedvane, men det er i utgangspunktet helt opp til brudeparet å avgjøre hvem som skal sitte hvor. Det er også fritt fram for hvordan bordene skal organiseres. Bord i hestesko er tradisjonelt sett mest anvendt, hvor brudeparet naturlig nok sitter midt ved bordet mellom øyene. Plassering av gjestene følger gjerne rang, eller etter hvem som antas å trives best i lag. Etter rang vil brudeparets foreldre settes nærmest brudeparet, med brudens far nærmest bruden, og brudgommens mor sammen med brudgommen. Disse har henholdsvis brudens mor og brudgommens far til bords. Noen ganger vil én av foreldrene mangle, og da tar gjerne nærmeste kvinnelige eller mannlige slektning denne plass. Dernest følger de eldste familiemedlemmene, forloverne og toastmaster.

Øvrige gjester plasseres etter slektskap og alder. Det er heller ingenting i veien for å løse opp i rangordningen utover i gjestelisten, og i stedet plassere mer etter hvem som best passer sammen. De runde bordene som amerikanerne er så glad i, er også blitt populær her i Norge. Noen synes gjerne det blir mindre formelt, og innbyr mer til fri samtale.

Husker du hvor dere skal sitte i kirken?

En del kirker følger fortsatt de tradisjonelle reglene for hvem som skal sitte hvor. Brudens følge skal etter den opprinnelige regelen sitte til venstre, mens brudgommens følge plasseres på høyre side. Det vanligste er at nærmeste familie sitter nærmest brudeparet. Etter den gamle regelen om at brudens familie er vertskap, stiller de som regel opp i god tid for å ønske gjestene velkommen. Brudgommen og hans familie bør finne plassene senest 10 minutter før vielsen. Han kan enten komme sammen med familien, eller finne plassen sin sammen med forloveren. Brudgommen skal sitte til høyre og nærmest alteret. Brudens plass er naturligvis på motsatt side, til venstre for alteret. Det vil ofte være variasjoner mellom ulike kirker, avhengig av lokal sedvane og bygningens begrensninger og muligheter. Husk derfor å ta opp plasseringen i kirka med presten.Hvem skal følge bruden? Tradisjonelt har brudens far fulgt bruden, men dersom brudens far av en eller annen grunn ikke kan følge bruden opp kirkegulvet, kan en annen nær mannlig slektning få æren.

Andre alternativer er blitt mer vanlig i det siste, og ved små bryllup er det gjerne brudgommen selv som følger bruden opp kirkegangen. Kronprinsbryllupet sommeren 2001 gjorde dette vanligere også for større brylluper, da kronprinsen fulgte Mette-Marit opp kirkegulvet selv. Dersom brudens mor er alene om å oppleve bryllupet, er det naturlig å velge henne til å følge bruden. Det er heller ingenting i veien for at bruden går opp kirkegangen alene. Det er med andre ord flere alternativer for de som ikke vil, eller kan følge tradisjonen.

Har du husket musikk til brudevalsen?

Ingen må danse vals dersom de ikke vil. Det er heller ikke bare én type vals, og musikkvalget kan derfor variere. Uansett musikkvalg, planlegg dette på forhånd. For å få hørt gjennom musikk som kan være aktuelt for dansen, kan det være lurt å låne med seg CD'er fra biblioteket. Valget er lettere å ta i ro og mak. Det er også flere nettsider som har smakebiter av bryllupsmusikk. I Kronprinsbryllupet ble valsen "Around the world" benyttet, og i Prinsessebryllupet var det "Waltz for the moon" som fylte Stiftsgården i Trondheim. Et par som var kreative musikere valgte i sitt bryllup "headbanging" etter hardrock som sin personlige "bryllupsvals". Det er kanskje ikke aktuelt for alle, men viser at dere kan velge deres personlige vri på alt, og reglene må ikke alltid følges. For øvrig vil det være lurt å høre med de som skal spille i bryllupet, musikerne har ofte egen musikk de kan foreslå.

Etter "Skal vi danse" på TV2 er det blitt populært å gå i lære på en danseskole. Da kan opptakten til den obligatoriske bryllupsdansen bli de morsomste forberedelsene til hele bryllupet.

Har du husket talen?

En viktig del av bryllupet er talene, og i utgangspunktet er det toastmasteren som holder styr på dette. Når alle har funnet plassene er det gjerne vertskapet representert ved brudens mor eller far som først ønsker alle velkommen til bords. Velkomsttalen bør være kort, og avsluttes gjerne med en skål. Toastmasteren tar så grep om talene, og informerer om hva som skal skje resten av kvelden. Alle taler gjennom bryllupsfesten skal varsles toastmasteren slik at tid og introduksjon blir riktig gjennomført. Brudens far eller mor skal holde festens første hovedtale. Den skal rettes til brudeparet, selv om talen gjerne tar utgangspunkt i brudens barndom og oppvekst. Også brudgommen bør vies oppmerksomhet, og da er det gjerne fint å forklare hvorfor akkurat bruden og brudgommen passer så godt sammen. Talen avsluttes med lykkeønskninger og en skål, og da er det fint å be alle gjestene reise seg mens brudeparet blir sittende.

I neste omgang er det brudgommen som skal tale. Tradisjonen tilsier at brudgommen takker svigerforeldrene for bruden. I dag takker han like gjerne foreldrene hennes for det de har gjort for bruden. Det er også vanlig av brudgommen å henvende seg til bruden i denne talen. Etter brudgommens tale, kommer de resterende talene på rekke og rad: Brudens forlover, brudgommens forlover, og så brudgommens mor eller far. Flere enn disse faste talerne kan naturligvis tale, og er gjerne en viktig del av underholdningen. Gode venner kan være vel så gode talere som slektninger, og er like naturlige på talelisten. I samråd med toastmasteren kan forventede gode talere oppmuntres allerede under bryllupsforberedelsene til å tale i bryllupet.

Brudgommens forlover kan tillate seg å være litt løsere i snippen, og ta seg noen friheter i talen. Men husk at bryllupet skal hylle kjærligheten og festens hedersgjester med omtanke.

Har du husket fotograf?

Det er selvfølgelig ikke alle som føler behov for å leie inn en fotograf. Dersom en av familien eller en venn skal ta jobben, må det selvfølgelig avklares i god tid på forhånd. Dere må også være tidlig ute med bookingen dersom dere velger en profesjonell fotograf, da oppdragene står i kø på visse tider av året. Det passer bra å ta fotograferingen etter vielsesseremonien. Bestill gjerne en fin bil, eller dra til studio eller en location for å forevige dagen. Det kan også være lurt å få tatt øyeblikksbilder utenfor kirken sammen med gjestene før dere drar. Uformelle bilder vil dere helt sikkert sette pris på i ettertid, og det er gjerne her blinkskuddene kommer.

Når brudeparet drar på vift med fotografen, kan det være fint å samle gjestene før middagen. Organisér en busstur, en byvandring, eller by på kaffe og småkaker for å korte ned ventetiden. Dere kan også by på et glass champagne i hagen, og få praten i gang før middagen tar til.

Husk skjemaene!

Norske statsborgere som ønsker å gifte seg borgerlig må levere inn "Egenerklæring fra brudeparet " og "Forlovererklæring fra brudeparets forlovere ".

Har du husket alle skjemaer?

Det er ikke riktig å si at man må gjennom et skjemavelde for å gifte seg, men et par skjemaer er likevel nødvendig. Norske statsborgere som ønsker å gifte seg borgerlig må levere inn "Egenerklæring fra brudeparet" og "F orlovererklæring fra brudeparets forlovere". Sammen med disse papirene må det følge med en fødselsattest utstedt av folkeregisteret. Et godt nettsted for å finne disse skjemaene og retningslinjer for vielser er portalen for alle norske domstoler.

Alle som skal gifte seg, må også levere følgende skjemaer til folkeregisteret: Erklæringsskjema for hver av partene, erklæringsskjema for forloverne (ett for bruden, og ett for brudgommen), skilsmisseattest hvis én eller begge parter har vært gift før, og til slutt melding om eventuell endring av navn fra brud og/eller brudgom.

Har du husket å sette opp et budsjett?

Hvem som betaler for moroa varierer fra bryllup til bryllup. Tidligere var det fast at brudens foreldre betalte gildet. Men i dag gifter vi oss seinere, og har ofte økonomi til å betale selv. Det er blitt vanlig at brudeparet betaler mye selv, og foreldrene på begge sider trår støttende til. Et alternativ er også at alle går sammen om et realt spleiselag. Uansett totalkostnad, og hvem som betaler, et skikkelig budsjett tidlig i planleggingen er viktig. Senere beslutninger og gjøremål vil gå lettere dersom man har et gjennomtenkt og solid budsjett i bunn. Vi anbefaler www.dittbryllup.no/planleggeren både for bryllupskalkulator, og ikke minst flere gode tips!

Har du husket det viktigste?

Det viktigste vi i Ditt Bryllup kan minne deg på, er at det ikke finnes noen regler som MÅ følges. Det viktigste er derfor å gjøre som dere selv vil for å få den beste bryllupsfesten - og nyte dagen i fulle drag!

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!