Spørsmål til jordmor:

Hei. Kan du beskrive samt komme med kjekt å vite tips til de ulike fasene?

Svar:


 



















Fødselsfasene.
   




Kvinner er forskjellige. Fødsler er forskjellige. 
Noen kvinner "hopper" elegant over åpningsfasen mens andre jobber og sliter i denne fasen. Noen kvinner er veldige verbale under fødselen mens andre er mer innesluttet. 
Smerteterskelen er forskjellig. 
Flergangsfødende bruker i gjennomsnitt 6-8 timer på en fødsel, 
førstegangsfødende 12-16 timer. 

ÅPNINGSFASEN
Når vi da snakker om de ulike fasene, kan kanskje fødselen oppleves forskjellig enn det som er beskrevet her.  

Det er den fasen som føles lengst under hele fødselsforløpet. Størstedelen av tiden tilbringes hjemme. Mormunnen åpner seg fra 0 til 2-3 cm. Riene er helt i startfasen av sitt arbeid og er begynt med rytmiske og økende sammentrekninger. Det kan føles som; menstruasjonssmerter, murring i korsryggen, luft i magen, press i bekkenet, stramninger mot symfysen og det kan komme tegningsblødning.I tillegg kan du være i tvil om vanner er gått, du kan oppleve kvalme eller ha småfrysninger.




Hvordan føler kvinnen seg?
Du er spent, lettet over at det endelig er igang. Du er forventningsfull: det er jo dette du har ventet på lenge. Ikke minst er det en periode hvor du er pratsom, glad og sosial mens andre kan være urolige og redde for det som ligger foran dem.
Ledsagers støtte og rolle
Ledsager er den beste støttespilleren kvinnen kan ha med seg. Du kjenner henne godt og er akkurat den personen hun trenger for å føle seg trygg og beskyttet. Du kan ta tiden mellom sammentrekningene, gi oppmuntringer som "ikke fokuser på rier nå", får henne til å spise eller drikke godt og få henne til å ta en god dusj eller bad som virker beroligende. Er det mulig så få til litt hvile og ro.






TIDLIG OG AKTIV FASE 
Riene blir i denne fasen kraftigere og mere regelmessige. Mormunnsåpningen vil bli fra ca. 3 til 4 cm åpnet.
Hvordan føler kvinnen seg? 
Kvinnen er nå gjerne mere stille. Hun vil ha behov for å være opptatt av seg selv og sitt riarbeid og i den forbindelse ønsker hun ikke å snakke under riene eller gå omkring. Det beste for henne er å ha noen tilstede og ellers finne stillinger hvor hun kan slappe godt av.
Ledsagers støtte og rolle
Kvinnen trenger positiv feedback; oppmuntring og "en hånd å holde i".
Hun vil ha rolige omgivelser; dempet belysning, unngå skravling som kan virke forstyrrende. Hun vil ønske å finne forskjellige gode stillinger og kunne hvile godt mellom riene. Det blir viktig å kunne puste rolig under riene. Dessuten kan det være godt å få servert noe lett å spise og få rikelig med drikke underveis.


AKTIVE FASEN
Denne fasen er karakterisert ved at riene bygger seg raskere opp, toppen på rien varer lenger og riene kommer tettere og kraftigere. Mormunnene åpner seg fra ca. 5 til 8 cm.
Hvordan føler kvinnen seg? 
Hun blir alvorligere og kan gi utløp for sinne. Det kommer ofte av at hun tviler på om hun mestrer riene og kommer videre i sitt fødselsarbeid.
Ledsagers støtte/rolle 
Du kan gi kvinnen mye oppmuntring og gode ord, feks. veilede henne i godt pustearbeid og å tilby ryggmassasje. Kalde og varme kluter på panne/nakke føles ofte svært behagelig samt å tilby henne noe godt å drikke. Sammen kan dere også finne frem til gode og varierte stillinger.



SLUTTFASEN
Mormunnen skal i denne fasen åpne seg fra ca. 8 til 10 cm som vi kaller for full åpning. Det er en kortere fase da riene er mer effektive. Nå kommer riene tett og de oppleves som kraftige. Kvinnen føler ofte at riene kommer uten stopp. Hun klarer nesten ikke å slappe av og mister følelsen av pauser. Magen oppleves som hard og spent. Hemningene slipper taket og det kan komme mange sterke følesesutbrudd. Tidsopplevelsen forsvinner og kvinnen kan ofte bli døsig mellom riene.Det kan også komme sterke fysiske ubehag som kvalme, brekninger/oppkast og hikking.Hun føler seg rastløs, svetter en del, er varm eller kan også føle seg frossen. Skjelving og evt. kramper i legger kan også forekomme.
Hvordan føler kvinnen seg?
Hun kan være irritert og sårbar; "kortluntet", kommuniserer lite, ingen tid for høflighet. Hun må konsentrere seg intenst over det forestående. Pga. rienes intensitet blir det vanskelig å slappe av. Følelsen av å miste kontrollen er sterkt tilstede. Dette kan føles frustrerende og forvirrende og skape en forbigående følelse av panikk. Det blir lett å gi opp motet; uttrykk som "gi meg noe", "gjør noe for meg", "jeg klarer det ikke mer!" kommer fortløpenede. Hun kan kanskje føle at hun ikke er istand til å mestre riene alene.
Ledsagers støtte og rolle
Det blir viktig å gi henne mange oppmuntrende ord. Minn henne på å tenke en ri om gangen, kjenn på rien sammen med henne, pust sammen med henne. Husk at denne fasen er kort. Hun trenger konstant beroligelse om at hun har normale følelser og det vil være behov for en fast og positiv veiledning. Her vil jordmor og barnepleier være gode støttespillere for dere begge. Det blir fortsatt viktig å tilby henne kald/varm klut til ansikt/nakke/rygg, drikke som saftis?/saft, vann og en leppepomade til tørre lepper. 
Hun bør ikke ligge alene.

UTDRIVNINGSFASEN
Vi kaller tiden fra 10 cm åpning(full åpning) til barnet er født. I denne perioden vil kvinnen føle trang til å trykke. Hun har opplevelsen av å ha et press mot endetarmen og har trang til å gå på WC.
Hvordan føler kvinnen seg?
Nå får kvinnen de krefter hun ikke trodde hun var i besittelse av. Endelig føler hun seg aktiv og med i fødselen igjen. Hun får en uforklarlig lyst til å presse selv om det sprenger voldsomt. Noen blir redde og de kniper igjen.
I det barnet blir født oppstår følelser som orgasmisk, vellyst, lettelse. Endelig er barnet kommet.
Ledsagers støtte rolle
Det vil fortsatt være viktig å tilby drikke og kalde kluter mellom trykkriene. Du gir støtte og oppmuntring samt hjelper til med å finne gode fødestillinger. Du samarbeider nært med jordmor og barnepleier i denne siste fasen.

ETTER BARNET ER FØDT (etterbyrdsfasen)
Dette er den aller siste fasen i fødselen hvor barnet er født og til morkaken fødes.
Barnet
På filmer ser vi nesten alltid at barnet som nettopp er født er rosa i huden, tørr i håret, og skriker som en voksen person! Virkeligheten er noe ganske annet.

Det første åndedrag
I mors liv er barnets lunger sammenfoldete og den får surstoff og næring gjennom navlestrengen fra morkaken. Når barnet fødes skal lungene foldes ut og blodbanen i barnet dirigeres fra navlestrengen og via lungene til hjertet. Denne prosessen tar vanligvis opp til et minutt etter fødselen. På grunn av manglende surstoff i denne tiden er barnet ganske blå i huden. De kan også ha et hvitt fettlag på seg, og i tillegg litt blod og slim fra mor. Dette er helt normalt. 
Når barnet først skriker, noen skriker idet de kommer ut mens de fleste bruker ca et minutt før de gjør det, folder lungene seg ut og er klare til å ta opp surstoff fra luften. Da først begynner de å bli rosa i fargen. Det tar litt lengere tid før sirkulasjonen med surstoff når ut til hender og føtter. Derfor er det helt normalt at de er litt blålig den første tiden. De første åndedrett er som regel veldig kraftige og barnet tar som regel godt i når den skriker. Det går noen timer før lungene er helt utfoldet, og noen uker før kretsløpet med blod er helt omstilt. De første ukene er det ikke uvanlig at barnet av og til puster litt uregelmessig.

Navlestrengen
Etter fødselen klippes navlestrengen av og vi setter alltid på en liten gummistrikk.
Ledsager får tilbud om å klippe navlestrengen. 








Surstoff
Noen barn trenger litt ekstra surstoff og stimulering rett etter fødselen. Da vi ikke har surstoff tilgjengelig for barnet på fødestuen, tar vi det ut på et annet rom der vi har utstyr til den nyfødte. Vi kaller dette rommet asfyksirommet. Oppstår det et uventet problem med barnet kan vi tilkalle barnelege og anestesilege direkte fra dette rommet. Har vi tilkalt barnelege på forhånd, er det her han eller hun oppholder seg når barnet fødes.
Apgar score
Virginia Apgar var en amerikansk lege som utarbeidet et poengsystem i 1953 for å kunne kartlegge barnets tilstand ett, fem og ti minutter etter fødselen. Det blir gjort på grunnlag av hjerteaksjon, respirasjon/pust, muskeltonus, hudfarge, og refleksirritabilitet. Barnet får fra 0-2 poeng for hvert tegn, maksimum 10 poeng. Alt over 7 poeng er normalt.
Morkake /placenta
Når barnet er født og det blir lagt opp på maven din, skal morkaken fødes. Normalt kommer den ut i løpet av de første 20 minutter. Du kjenner rier igjen og jordmoren ber deg om å trykke. Har dere lyst til å se på placentaen med fostervannshinnene som har vært babyens "hybel" de siste 9 måneder, kan det anbefales. Den blir kalt for livets tre. Fasongen er sirkelformet og navlestrengen ser ut som som en utspring av røtter på dens overflate.
På slutten av svangerskapet har livmorens vekt økt fra 60 gram i ikke-gravid tilstand, til ca. en kilo ved fullgått svangerskap. Alt er bare muskler! Det er den største muskelgruppen i kroppen. 

Livmoren/uterus
På innsiden av livmoren har morkaken sittet. Når morkaken kommer ut, er det en sårflate på innsiden tilsvarende morkakens størrelse. Den veier fra ca 500-800 gram på slutten av svangerskapet. Det er viktig at livmoren trekker seg sammen umiddelbart etter at morkaken er født. Dette sjekker jordmoren ved å observere om du blør unormalt mye og ved å klemme rundt livmoren med hånden sin. Trekker den seg ikke sammen tilfredsstillende, masseres livmoren utvendig. Ved fortsatt blødning gir vi deg medikamenter for å få til en sammentrekning av livmoren. Det normale er opptil 500 ml blødning. Livmoren bruker ca. 6 uker på å trekke seg sammen til en ikke-gravid tilstand. Allerede de første dagene etter fødsel er den som regel krøpet ned under navlehøyde.
I sjeldne tilfeller kommer ikke morkaken ut. Da må legen hente den ut. Dette gjøres på operasjonsstuen og inngrepet utføres i en lett narkose.
Rifter og episiotomier/klipp
Jordmødre klipper sjelden i perineum/vaginal åpningen før barnet skal fødes. Det blir vurdert i hvert enkelt tilfelle om det er nødvendig. Dersom det gjøres er oftest årsaken at fødselen ønskes avsluttet raskt pga. barnets tilstand, eller at barnet må hjelpes ut med tang eller sugekopp. De fleste får derimot noen rifter som må syes etterpå. Dette gjøres i lokal bedøvelse. Stingene forsvinner av seg selv i løpet av de første ukene.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!