Møt Geir Sivertzen
Norges største guru på kroker
Norges største guru på krok har fisket over hele verden, og jobber på begge akser av globusen. Alt om fiske besøkte Geir Sivertzen, alias Dr. Hook, for å snakke om krok, fiskeglede og potensielle forbedringer.
Den 13. april 2015 tok den kinesiske psykologilæreren Gu Shaoqiang en beslutning som skulle endre hennes liv, og inspirere millioner av kinesere til å følge reisedrømmen. Hun skrev ned ti kinesiske skrifttegn på en lapp og leverte den til sjefen sin. Så forlot hun landet.
– Shìjiè nàme dà wŏ yě yào qù kàn kàn, sier Geir Sivertzen.
Han smiler bredt, og legger hodet litt på skakke. Han har gløden til en engasjert femåring som nettopp har lært alfabetet.
– Den kinesiske setningen kan jeg utenat, sier han.
Han ble fortalt historien, og lærte setningen, av en kinesisk dame som han møtte på flyet fra Shanghai til Moskva. De satt ved siden av hverandre, og et «hei» ledet til en setning til en samtale, og før man visste ordet av det hadde Geir fått en ny venn.
Han peker på en plante som står ved vinduet i vinterhagen hvor dette intervjuet gjøres.
– «Nattens dronning» heter den. Jeg fikk en avlegger da jeg besøkte henne i Kina året etter, sier han.
Slik kan det altså gå når man er det nordmenn flest, med sine intimsoner og tilbaketrukkenhet, vil anse som en slags sosial ekstremist – man ender opp med blomster og venner i alle verdens hjørner.
Møt Dr. Hook
Navn: Geir Sivertzen aka
Dr. Hook
Førdt: 1957
Sivilstatus: Gift, tre barn,
tre barnebarn
Yrke: Selvstendig «Jack of all
trades»
Fiskemeritter: Kaptein på Team Mustad Norway som har vunnet NM, Nordisk, EM og VM i havfiske. Har fisket i snart 50 land, og vært med på nærmere 20 norske og internasjonale TV-produksjoner.
Sitatet: «Skal jeg fiske, så fisker jeg på de beste stedene, og bruker de beste guidene».
Geir Sivertzen heter han, men mange kjenner ham bedre som Dr. Hook. Det er et kallenavn som verken spiller på en raspende stemme, eller en lengten etter å snakke med Silvia i telefonen.
Geir ble Dr. Hook som tidligere produktutvikler i Mustad. Få kan krok som han, og færre kan snakke så engasjert om krok på et så nerdete nivå. Det er en rolle han besitter med stolthet. For det kreves nemlig et manko av beskjedenhet og uante mengder selvtillit å omtale seg selv i tredjeperson som nettopp Dr. Hook.
Men så har ikke Dr. Hook blitt en Go-to-guy når det gjelder krok og fisketips, en selfmade man som kan skilte med å ha fisket i snart 50 land, og en born-global-entreprenør ved å sitte langs vannkanten på Gjøvik med hendene i lomma og se poteten gro på andre siden av Mjøsa.
– Det er spennende å møte nye folk. Jeg synes det er viktig å oppleve ting og treffe folk man kan lære noe av og utveksle tjenester og erfaringer, sier han.
Reisegleden
Det står kaffe, kake og is på bordet i vinterhagen. På veggen henger klenodier i form av gamle, innrammede fiskekroker og lange eikestenger med enorme sneller laget for storørreten som svømmer i Mjøsa rett nedenfor hekken.
– Jeg har passert 60, men føler meg ikke gammel. Jeg fungerer like bra mellom øra og mellom beina, og det er ingenting jeg ikke kan gjøre nå som jeg gjorde før, sier Geir.
– Jeg er fortsatt like propell.
Vi snakker begynnelsen av juni, og Geir har allerede flere innsjekkinger på Gardermoen i år enn hva gjennomsnittsnordmannen har i løpet av et liv. Han har vært i New Zealand, Pakistan, Malaysia, Tyskland, Italia, et par turer til Sørøya og tre ganger på oljeplattform i Nordsjøen. Det var i det hele tatt flaks at han var hjemme da vi banket på.
– Da jeg skulle begynne i Mustad i 1994 tok jeg en alvorsprat med Kristine, og fortalte at det kom til å bli en del reising. Så dersom det kom til å bli et problem måtte vi ta det nå. Men hun syntes det var greit, og hun har aldri vært negativ til stadig nye turer, sier Geir.
– Jeg kan ikke ha ham her hele tiden, skyter kona inn.
På mange måter skjønner vi henne godt.
Torunn Handeland og Asgeir Alvestad. (Foto: Privat) Foto: Privat
De unge år
Geir ble med egne ord født «naken og tannløs i meget ung alder» i Stavanger hvor han gikk på skarrekurs i noen år før familien flyttet til Gjøvik fordi hans far hadde funnet ut at det ikke var noen optiker som kun drev med briller, verken i mjøsbyen eller omegn.
Hans første stang var utstyrt med en Abumatic 110-snelle ladet med altfor tjukt snøre med altfor svær krok. På senen hadde han en 25-øring som søkke og på kroken hang en mark, og slik fisket han i vestlandselvene som femåring.
– Etter hvert tok jeg vekk mynten og fisket bare med krok og mark, og slik lærte jeg å lese elva og å finne ut av hvor fisken sto. Antrekket var Adidas joggesko, for de kunne du vasse med en hel dag uten at de gikk i oppløsning, og regnfrakk, for den var det store lommer i. Jeg fikk aldri større fisk enn at jeg kunne putte den i lomma, men minstemålet den gang var jo at fisken skulle dekke en halv brødskive når den var stekt, sier Geir.
«Jeg har alltid hatt et ønske om å forbedre ting. Det har vært litt av drivkraften min.»
Slik slo fiskeinteressen rot i den unge gutten, og da han nådde tenårene hadde han fiskestanga med overalt, enten det var på Tomm Murstad Sjøleir i Oslofjorden eller på rideskole i Østerdalen. Senere ble han interessert i dykking, og så ble det mer havfiske, og så balla det på seg, som det heter.
I 1985 ble Geir invitert med på et foredrag som den danske fiskeskribenten Jens Plough Hansen skulle holde for Mustad Havfiskeklubb. Det skulle vise seg at havfiskeklubben var åpen for folk utenfor Mustads velbevoktede fabrikk, så han søkte medlemskap, fikk innpass og lærte folk i Mustad-systemet å kjenne.
(Foto: Privat) Foto: Privat
Ønsker forbedring
Egentlig skulle Dr. Hook gjøre som sin far, og som hans far, og som hans far igjen, og bli Dr. Brille. Han utdannet seg til familiens fjerde optiker i Kongsberg, og den store planen var å overta butikken etter far.
– Jeg likte meg godt som optiker. Det ga jo penger og en viss status i lokalsamfunnet, sier Geir.
Men jobben minnet ham også om alt han gikk glipp av. Ofte hadde han unge kunder som kunne fortelle om sine reiser i utlandet, og han begynte å angre på at han ikke tok optikerutdanningen i Tyskland.
– Det var jo en hel verden der ute som jeg ikke hadde tilgang til fra Gjøvik. Hvorfor skulle ikke også jeg få oppleve den, sier han.
Den lengselen, eller dragningen, mot alt Gjøvik ikke kunne tilby, skulle vise seg heldig i kombinasjon med Geirs kreative trang til å forbedre status quo. Dr. Hook har nemlig et hode som ser potensial der folk flest ser en fullendt løsning.
– Jeg lurer ofte på hvorfor det ikke er enklere løsninger på ting. Hvorfor gjør ikke Rema 1000 som Biltema, og setter opp en automat hvor du kan søke opp for eksempel kokosmelk? Du finner jo aldri kokosmelk på REMA 1000, så da må du spørre noen som jobber der, eller så ender du opp med å ikke kjøpe kokosmelk i det hele tatt. Med en slik automat får du svar. Jo, kokosmelk er på reol B3, sier Geir.
– Jeg har alltid hatt et ønske om å forbedre ting. Det har vært litt av drivkraften min.
For å gjøre en lang historie kort: I løpet av de mange turene Geir hadde med Mustad Havfiskeklubb kom han opp med så mange nye løsninger og ideer til hvordan man kunne pakke kroker, selge ferdigknytte takler og markedsføre produktene at han til slutt ble ansatt.
Laget en standard
Det er nå vi setter oss i bilen, og kjører opp til den gamle Mustad-fabrikken. Til tross for at Geir ikke har jobbet der på 10 år, virker det som om han fortsatt kan komme og gå som han vil, og på Mustads fabrikkmuseum guider han meg igjennom krokens historie.
Det var i 1994 at han spaserte inn porten for første gang som trainee til markedsansvarlig i Norden. Han ble mer eller mindre kastet ut i det fra dag én. Det ble mye reising, og mye forhandling. Til de nordiske forhandlerne snakket han om krok og fisking. Han forteller om hvordan han måtte utstå en manndomsprøve med sjefen i finske Rapala. Det tok fem runder i badstua med vodka, pils og isbading før de i det hele tatt kunne begynne å snakke business. Han forteller om noen turer han hadde til Island, og om hvordan han lyttet til forhandlere og fiskere, og hele tiden kom tilbake til Gjøvik med nye ideer og tanker om forbedring.
Etter noen år opprettet Mustad en egen stilling til ham som produktutvikler. Det innebar mer reising, og Geir sørget for å få lagt inn en klausul om han skulle fiske i hvert land han besøkte.
– Det var ikke bare fordi jeg syntes det var spennende å fiske, men også fordi jeg da så hvordan de lokale fisket og hva slags produkter de var opptatt av. Hva kan vi lære her, og hvordan vi forbedre det, sier Geir.
Hans største bidrag – hans arv, om du vil – var å rydde opp i det usystimatiserte virvaret som fantes av kroktyper og størrelser, og komme opp med en bransjestandard. «Make it simple» var setningen han hørte oftest i samtale med fiskere og selgere, og etter tre og et halvt år introduserte han et nytt system som skulle gjøre det enklere å identifisere de ulike krokene både for produsent, selger og forbruker.
– Den vanligste fiskekroken het tidligere 94840, men nå fikk den navnet R50, og alle andre kroker, om det så var treblekroker eller sirkelkroker, ble navngitt ut ifra den, sier Geir.
Det er nå dette intervjuet begynner å te seg som en leksjon i nettopp krok, men et utdrag fra det som Geir liker å kalle «Den store kloke boka om krok som aldri ble skrevet», men der deler av det har stått på trykk i Alt om Fiske.
– Denne systematiseringen var noe som aldri hadde blitt gjort før. Tanken min var at det ville bli en standard for alle krokprodusenter siden Mustad alltid har vært markedsleder, mens de andre fulgt etter. Men i dag er det andre ting som får mer oppmerksomhet. Det er salg, kunder, vekst og markedsføring. Kroken er lissom bare noe som er der, og i dag finnes det igjen mange avvik fra industristandarden, sier Geir.
I 2010 hadde mesteparten av krokproduksjonen allerede blitt flyttet til Kina, og Mustad begynte å gjøre store reduksjoner i bemanningen. Geir var en av dem som måtte gå.
– Da var det takk for kaffen, sier han.
Born global
Tilbake i huset – et av to på Gjøvik med egen brygge – disker Geir opp med noen enorme biffer av selvskutt hjort.
– Jeg hadde et møte med banken, og da fortalte de meg hvor mye jeg kom til å ha i pensjon, og det var jo ikke mye. «Om du kan spare 17.200 kroner i måneden, så går det greit», sa dem. «Jo, takk», sa jeg. Så skal jeg ha en ordna økonomi i pensjonsalderen må jeg realisere en del prosjekter, sier Geir.
Da Geir forlot Mustad var det med en adressebok full av kontakter. Han hadde rykte på seg for å være en kreativ fyr som fikk ting til å skje, og det tok ikke lang tid før han hadde stablet flere små og store prosjekter på beina. Han hadde ansvaret for å utvikle Nusfjord i Lofoten som fiskedestinasjon. Deretter jobbet han noen år med å organisere fisketurismen i innlandet for Gjøvikregionen, og nå jobber han med utvikling av fisketurisme for Sørøya. I tillegg har han etablert flere små selskaper. Han selger blant annet fisketurer til utlandet, fiskepins og skreddersydd profileringsmateriell fra Kina. Han har også gått tilbake til familieyrket, og driver med nettsalg av briller, deriblant polariserte fiskebriller med styrke.
– Jeg vet egentlig ikke om jeg er flinkest til å sette i gang ting, eller om jeg er flinkest til å tjene penger på det, sier Geir.
Han legger ned kniven og smiler.
– Jeg kom over et uttrykk for mange år siden: «Born global». Jeg tror jeg er born global. Skal du sette i gang en aktivitet, så er det ikke så stor forskjell mellom å gjøre den lokal og å gjøre den global. I våre dager kan man virkelig gjøre ting globalt, sier han.
Et resultat av denne unorske omgjengeligheten er at han nå har folk som jobber for seg i alle verdens hjørner.
– Ved å jobbe på begge akser på globusen har du mulighet til å sette i gang noe på kvelden, og så er det ferdig dagen etter når du våkner.
Det viktigste
Planen for kvelden er å prøve oss på distriktets mest populære fisk – mjøsørreten – og snart ser vi flere og flere båter putre ut fra havna på Gjøvik.
Så hva betyr egentlig fiskingen for Dr. Hook?
– Jeg tror betydningen har endret seg litt siden jeg fløy rundt på Vestlandet. Da var det mest å få fisk som jeg kunne steike. I dag fisker jeg nok ikke så mye som folk tror, men de turene jeg drar på er ganske store og flotte, og spennende. Og det blir ofte en god historie ut av det, og da er det mange som får det med seg, sier Geir.
Vi titter inn i det lille utstyrsrommet i gangen på jakt etter rett utstyr for mjøsørret. Det er fylt til randen av sneller, sener, kroker og annet nyttig og unyttig utstyr.
– Jeg skal snart dø, sier han.
– Jeg har jo kanskje bare 20 eller 30 år igjen, selv om jeg håper å bli 115, og da gidder jeg ikke bruke tid på ting som er halvveis. Jeg liker ikke når folk søler bort tiden min, og det samme gjelder fiske. Skal jeg fiske, så fisker jeg på de beste stedene, og bruker de beste guidene.
Han forteller om en tur han og Team Mustad – hvor blant annet også Asgeir Alvestad og Torunn Handeland er med – gjorde til Mexicogolfen, og hvordan de fisket gulfinnetunfisk med popper i lyset av oljeplattformene.
– Jeg har nok blitt litt bortskjemt, men skal jeg bruke tid og penger på ting vil jeg ha det beste. Og skal jeg komme med et råd til folk som fisker rundt om i verden må det være å bruke guide. Det er fint å gjøre ting selv, men når du har begrenset med tid, har du ikke råd til å prøve og feile, sier han.
– Svarte jeg på spørsmålet ditt?
Geir knipser i lufta.
– Nei, nå vet jeg: For meg er kanskje det viktigste med fisket de dørene fiskingen åpner. Og mulighetene det gir meg, menneskene jeg får treffe, stedene jeg besøker og opplevelsene jeg får. Jeg har levd av dette i snart 30 år. Det er viktig med penger på konto, men jeg er utrolig privilegert, og det fiskingen gjør for meg … det er viktigere.
Stor verden
Vi trasker ned til båten med fiskestanga i hånda, klar for å gi oss fatt på mjøsørreten. Det blir ikke rare greiene. To fisk under minstemålet. Men i morgentimene, når sola er i ferd med å stå opp over den riktige siden av Mjøsa [Hamar-siden, dersom noen lurer – journ.anm.] prøver jeg å lære meg den kinesiske setningen på verdens mest kjente oppsigelsesbrev: «Shìjiè nàme dà wŏ yě yào qù kàn kàn» – «Verden er så stor – Jeg også vil se den».
Intervjuet ble gjort i 2019 og har tidligere stått på trykk i bladet Alt om Fiske nr. 8/2019.
Det skjulte friluftslivet i Norge - lytt til Podkasten Villmarksliv med Marius Nergård Pettersen:
Denne saken ble første gang publisert 08/02 2022, og sist oppdatert 09/02 2022.
