Gøy på vannet
Isfiske på fjorden
Vi skriver januar, og isen har lagt seg over det meste av landet. I brakkvannet innerst i Bunnefjorden er det som regel sikker is på denne tida, og da åpner det seg muligheter for et annerledes og actionfylt isfiske.
Her kan du fiske på sjøisen
I Oslofjorden er det mange spennende fjordarmer og bukter med brakkvann der det i normalt kalde vintrer som regel vil være trygg is. Noen klassiske fiskeplasser med et stort tilbud av arter er Bunnefjorden, rundt øyene i Asker/Bærum, Sætre/Åros på Hurum, Drammensfjorden og Sandebukta.
Avhengig av hvor kald vinteren blir, er det mange plasser langs kysten av Vestfold, Telemark og Agder-fylkene som også inntas av isfiskerne. På Sør-Vestlandet og Vestlandet kan det bli is i de innerste fjordarmene i ekstra kalde vintrer .
Fra Trøndelag og nordover kan det igjen bli gode muligheter for isfiske på sjøen selv om havtemperaturene gjennomgående er høyere om vinteren her enn for eksempel i Oslofjorden. Lygninfjorden i Nord-Trøndelag, med muligheter for bl.a flere skate- og haiarter, må nevnes.
Vær oppmerksom på at forholdene på sjøisen kan endre seg raskt! Sjekk forholdene nøye før du beveger deg utpå, og ha alltid sikkerhetsutstyr med deg. Mer om det her.
Følg også med på forumet til f.eks. Fiskersiden. Her vil du bl.a. finne isfiskerapporter fra alle deler av landet. Bærum kommune har isoppsyn (tlf. 800 81 818) som forteller deg om isen er farbar.
Han bærer tungt, den eldre herren som kommer traskende mot oss. En diger plastpose subber så vidt over isen, og det er tydelig at han sliter. Han kommer såpass nær at det er uhøflig ikke å spørre. Så vi spør: - Har du fått noe?
Klart han har fått noe. Han kommer bort, og drar synlig stolt opp en flott torsk fra posen. Sikkert 5-6 kg. Og enda er det flere fisker i posen. Han har bare vært utpå et par timer, og måtte gi seg fordi han ikke klarte å bære mer.
Idet den gamle mannen forsvinner ut av syne, sveiver vi opp og forflytter oss mot området han hadde pekt ut. Vi er da ikke stoltere enn at vi bruker de knepene vi kan. Og et av de beste triksene en isfisker kan benytte seg av om han ikke er kjent i området, er å oppsøke steder der folk har vært før.
Området ser ut som sveitserost, og noen blodflekker avslører at her har det vært fisk på isen. Vi borer noen nye hull for syns skyld, og plasserer noen ismeitestenger med sild og reke fra midten av sundet og i en tilnærmet rett linje inn mot land.
Mange arter
Ved Breivoll er det tatt mange forskjellige fiskearter: Torsk, lyr, sei og sjøørret i de frie vannmassene - hvitting, flyndre, knurr og og en rekke andre arter ved bunnen. Vi konsentrerer oss om de pelagiske rovfiskene i dag, og mens agnene fisker for seg selv, prøver vi balansepilkene i noen hull like bortenfor.
Snart piper det i den ene nappvarsleren. Kollega Krister småjogger bort, men kan konstatere at fisken har sluppet. Han sveiver opp en tom sirkelkrok. - Silda er borte, sikkert sjøørret, mener han. Sjøørreten er var, og slipper lett agnet om den aner ugler i mosen. Silda vi bruker er dessuten i største laget for sjøørret, så det kan hende den bare har fått tak i hodet eller halen og dratt agnet av kroken. Vi vet ikke. Det kan i grunnen ha vært hva som helst - og det er jo noe av spenningen ved isfiske på sjøen.
Mens Krister agner på nytt og setter silda halvannen meter under isen, hogger det brutalt på den lille, gule balansepilken min som danser omtrent midt mellom bunnen og iskanten. Hogget forplanter seg rett i armen gjennom den korte pilkestikka, og snart synger snella en vakker melodi, mens fisken ruser av gårde. Etter det første utraset strammer jeg bremsen, og stopper fisken. De tunge torskedunkene er ikke vanskelige å gjenkjenne, og snart kommer en vakkert farget fisk på rundt 2 kg til syne i hullet. Ingen kjempe, men du verden for en fight på lett utstyr!
Flagget til topps
Vi får etter hvert flere torsker på balansepilkene, mens nappvarslerne piper og signalflaggene vaier. Isfisket er så godt som det kan få blitt. Men hvor er lyren og seien - og ørreten?
- Flagget! Den innerste stanga! roper Krister. Varselflagget, som jeg har laget av fjærstål og en bærepose fra Rema 1000, står rett til værs. Jeg slipper det jeg har i hendene, og løper så stille som mulig bort til stanga nærmest fjellskrenten. Snøret på full fart ut fra den åpne spolen. Med rolige bevegelser, for ikke å skremme fisken, tar jeg opp stanga, vipper bøylen over, strammer opp og kroker med et forsiktig, men bestemt mothogg.
Den spaghettimyke stanga bøyer seg trill rundt, og fisken går bananas. Det er ingen tvil - dette må bare være en sjøørret! Jeg hyler, og Krister småløper bort. Fisken fighter som en furie på det korte snøret, men den myke stanga parerer rykkene godt. Snart ser vi en blank sjøørretside med et lett rosaskjær over ryggen bråvende nede under hullet. At sjøørreten er slapp i kaldt vann må være en myte, for dette er uten tvil en av mine mest nervepirrende kamper. Til slutt ligger den og bakser i issørpa rundt hullet, og Krister får skuffet den opp og i sikkerhet.
Ingen kjempe, men helt blank og smellfeit! Jeg tipper en drøy kilo, men Krister sier 0,9. Og har som vanlig rett.
Tidevann
Sjøfiskens aktivitet er mye styrt av tidevannet. Ofte opplever man definerte dødperioder avløst av perioder med intens hoggaktivitet. Fisket er gjerne best når det er litt bevegelse i vannet. Innkommende tidevann presser for eksempel småfisk og krepsdyr innover i fjorden, og da vil rovfisken gjerne følge etter Flyndrenes aktivitet er kanskje aller mest knyttet til tidevannet. Flyndrefisket er klart best på stigende eller fallende vann, dårligst når vannet står stille. Her sjekker du flo og fjære.
Her finner du en dyptpløyende artikkel om tidevannets påvirkning på og betydning for sportsfiske.
Sjøørret
Til sjøørret kan du prøve balansepilker fra ca 7-9 cm. Tommelfingerregelen er lyse "naturfarger" i klarvær og klart vann, mørke farger når det er overskyet/mørkt, kraftigere "signalfarger" ved uklart vann. Fisk i alle vannlag, men bruk mest tid fra ca midt i vannet til like under isen. Bruk ei lett pilkestang, gjerne en hjemmelaget med en liten haspelsnelle med myk brems. Passende sene er fra 0,20-0,25 mm.
Liker du å meite, er brisling og småsild gode agn. Noen bruker reke, men vi har ikke hatt suksess med det. Bruk ei myk ismeitestang med haspel- eller multiplikatorsnelle; sene som over. Sjøørreten er sky, og slipper agnet lett om den kjenner motstand. Bruk derfor en nappindikator med så liten motstand som mulig. Hvis agnet står grunt, trenger du som regel ikke noe søkke; på dypere vann kan du bruke et lite søkke en halvmeter eller så over kroken. Bruk en ikke for stor, sylkvass treblekrok. Enkeltkroker fungerer også.
For begge metoder gjelder det ikke å fiske for dypt. Ofte går ørreten bare en meter eller to under isen. Fisk der hvor du vanligvis får sjøørret vår og høst; strømsatte sund og odder, solvendte viker og rundt skjær. Forsøk gjerne helt inne ved land på grunt vann.
Til sjøørret kan du som hovedregel bare bruke ei stang. Mer om det finner du her.
Torsk
Samme metoder som for sjøørret, men bruk litt kraftigere utstyr og sene på ca 0,30-0,35 mm. Balansepilker fungerer kjempefint til torsken, eventuelt vanlige sildepilker, jigger, shadjigger eller opphengerfluer. Sett gjerne agn på pilkene, for eksempel en kokt reke. Det øker som regel alltid på fangstene. Gode agn til statisk meite er hel småfisk, makrell eller sildebiter, akkar eller reke. De nye kunstagnene som Gulp kan også prøves, men de blir fort stive i kulda.
Uansett hvilken metode du bruker, så fisk fra bunnen og opp til om lag midt i vannet; mang en fin torsk går ganske høyt på jakt etter småfisk.
Sei og lyr
Metodene og utstyret er i utgangspunktet de samme som for torsk. Begge artene kan du finne i alle vannlag, men lyren er ofte mer knyttet til fjellskrenter og grunner. Hogget fra en av disse spreke torskefiskene på ei kort pilkestang er noe du ikke glemmer så lett!
Hvitting og hyse
Disse artene tar gjerne et mindre agn som reke eller makrell nede ved bunnen eller noen meter over. Bruk lett utstyr og et enkelt paternostertakkel med to-tre opphengere under agnfiske. Noen attraktorer i form av fluer, perler eller gummislange øker ofte fangsten. Grønt er min favoritt. Du kan også forsøke en liten balansepilk eller vanlig pilk, men det er sjelden disse artene tar slik redskap hvis det ikke er naturlig agn på.
Flatfisk og knurr
Disse artene tar av og til en liten, agnet balansepilk, men det er agnfiske som gjelder. En god metode er et enkelt slepetakkel på bunnen. Det kan være glidende, men det fungerer ofte like bra med en sluk eller pilk der treblekroken er erstattet av en senestump og en enkeltkrok. Et to-trekroks paternostertakkel kan også benyttes, men lag opphengerne lange slik at de sleper over bunnen. Attraktorer i form av perler eller slanger er aldri feil til flatfisk. Kokt reke er gjerne det beste agnet, etterfulgt av små makrell- eller sildebiter. Prøv gjerne flere typer agn på en gang.
Ta med deg en skarp en!
Kanskje bortsett fra dårlige klær og støvler, er det lite som er mer ødeleggende for en fisketur på isen enn et dårlig isbor. Skal du satse litt på isfiske, så invester i et godt bor med det samme, og sørg for at det holdes skarpt. For sjøisfiske gjelder regelen så stort som mulig. Helst et med en skjærdiameter på 200 mm, men minst 155 mm.
En (ganske slitsom) løsning er å lage et såkalt "Mikke Mus"-hull (se bilde) eller en firkløver. Altså tre eller fire hull som bores tett ved hverandre. Ikke bruk isboret til å slå løs de siste restene mellom hullene, det ødelegger skjæret. Det kan være litt vanskelig å få til dette, særlig hvis isen er tykk, men når tikilostorsken biter på, så skjønner du fort at strabasene har lønt seg.
Den nyeste isbortesten vår finner du her!
Denne saken ble første gang publisert 23/01 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.