Krister Ottesen

Alt om Fiskes storfiskkart

Her finner du storfiskkartet vårt, som er et nyttig hjelpemiddel for deg som planlegger en fisketur.

Selv om det ikke er nevnt spesifikt, har jeg skjønt at det bare er lov å fiske med ei stang etter sjøørret fra isen. Derimot er det ingen begrensninger, så vidt jeg vet, på hvor mange stenger du kan bruke til andre pelagiske arter som lyr, sei og torsk. Her er det derfor duket for tolkninger og gråsoner. Hvis jeg fisker med brisling som agn, hvor dypt må jeg da fiske for å fiske lovlig? Kan jeg for eksempel fiske et agn én meter under isen etter sjøørreten og tre andre på la oss si tre, fem og sju meter etter andre arter uten å få trøbbel med naturoppsynet?

B.L., Oslo

Det er riktig, men i forskriftene står det bare at det kun er lov å fiske med ei stang etter anadrom laksefisk fra land - enten det er i sjøen eller i ferskvann. Vi har fått vite av Direktoratet for naturforvaltning (DN) at denne regelen også gjelder for isfiske på sjøen (lokale forskrifter for Buskerud gir deg imidlertid anledning til å fiske med to stenger etter sjøørret under isfiske på Drammensfjorden). Du har imidlertid lov til å bruke to agn pr. stang under sjøørretfiske fra land eller is.

Spørsmålet ditt er ikke lett å svare på, og her er det, som du sier, store juridiske gråsoner. Typen agn er ikke så viktig i dette tilfellet, for alle vanlige agn som brukes i sjøen (makrell, sild, brisling, reke eller meitemark) vil fange sjøørret, i likhet med for eksempel en balansepilk eller shadjigg. Det som avgjør om ei stang i hovedsak kan sies å fiske etter sjøørret, er agnets plassering i vannsøylen, avstanden fra land og fra munninger av bekker og elver (avstanden fra munninger skal uansett være minst 100 meter).

Når det er kaldt i vannet, vil sjøørreten få problemer med væske- og saltbalansen i rent sjøvann, og vil derfor oppsøke brakkvann innerst i fjordene og i nærheten av elvemunninger. Og det er jo nettopp i slike områder det oftest fryser til og vi har muligheten til å fiske etter den på isen. Overflatelagene inneholder mest ferskvann, og det aller meste av fisken finner du høyt i vannet. Det er derfor vi har det såkalte nedsenkningspåbudet for garn som sier at den øverste delen av garnet til enhver tid skal stå minst 3 meter under overflata i vinterhalvåret. En undersøkelse gjort av Jan Atle Knutsen ved Havforskningsinstituttets stasjon i Flødevigen viste at 90 % av sjøørreten fantes i de øverste tre meterne. Men av og til kunne de større sjøørretene, som tåler sjøvann bedre om vinteren, beite sild like under sprangsjiktet helt nede på både 10 og 20 meter. Disse sjøørretene er imidlertid i stort mindretall sammenlignet med annen type saltvannsfisk. Og her kommer vi til kjernen i spørsmålet ditt. I Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. står det noe om uaktsomhet i kapitlet om straff:

"Det foreligger uaktsomhet når den som foregir å fiske etter saltvannsfisk eller innlandsfisk burde ha skjønt at det i forhold til redskapets art og fiskeeffekt, og mengdeforholdet mellom anadrome laksefisk og saltvannsfisk eller innlandsfisk på fiskeplassen, var en nærliggende mulighet for fangst av anadrome laksefisk."

Med andre ord: Sitter du og fisker med naturlig eller kunstig agn på 2-3 meters dyp like ved land innerst i en fjordarm, fisker du opplagt etter sjøørret (eller du bør forstå at sjansen er stor for å få en sjøørret). Om du i tillegg har et par stenger med agn som fisker på bunnen eller noen meter over bunnen lenger ute der det kanskje er 20-30 meter dypt, fisker du etter min mening lovlig. Du kan få sjøørret på de stengene også, men redskapets fiskeeffekt og mengdeforholdet mellom laksefisk og saltvannsfisk der ute på dypet gjør at sjansene for å få sjøørret er små.

Men er det så enkelt at du bare kan plasserer agnet ditt dypere enn 3 meter og fiske med så mange stenger du vil, og hevde at du fisker i god tro slik du spør om? Jeg vil ikke uten videre tro det. Her kommer faktorer som mengden sjøørret i området inn i bildet, hvor dypt det er på fiskeplassen, hvor langt det er til land og avstanden til nærmeste elvemunning. Fisker du på en plass i et kjent sjøørretområde der det la oss si er 7 meter dypt og det er 200 meter til munningen av ei god sjøørretelv, kan du nok ikke sette brislingene dine på 4 og 6 meter og påstå at du fisker etter torsk.

- Det er jeg helt enig i. Nedsenkingspåbudet for garn er en grei rettesnor, og i utgangspunktet betyr det at du bare kan fiske med ei stang i de øverste tre meterne av vannsøylen på steder hvor det er muligheter for å fange sjøørret. Så vil fiskeplassens beskaffenhet, det vil si hvor dypt det er, om den ligger i nærheten av ei god sjøørretelv og så videre, avgjøre hvor du kan plassere de andre stengene for å holde deg innenfor loven. Men det er åpenbart en del gråsoner her, så her må både oppsyn og sportsfiskere utøve godt skjønn, sier Stig Johansson, som er jurist og seniorrådgiver i Direktoratet for naturforvaltning.

Chris Appleby, redaksjonssjef i Alt om Fiske

PS! Lurer du på noe, så kan du gjerne sende oss en e-post. Har du et bilde som illustrerer det du spør om, så send med det også!

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!