Haifiske på Kapp Verde

TIGER PÅ DØRKEN: Tigerhaien finnes i alle tropiske og subtropiske verdenshav, og ved Kapp Verde-øyene er det mange av dem. Morten Vincent og Pieter-Jan van der Veeken med et ”lite” eksemplar på drøyt 150 kg. © FOTO: Chris Appleby

Kapp Verde


Vis større kart

Krister Ottesen

Alt om Fiskes storfiskkart

Her finner du storfiskkartet vårt, som er et nyttig hjelpemiddel for deg som planlegger en fisketur.

Vi besøkte Morten Vincent på øya Fogo. Det er tre år siden sist jeg besøkte Morten. Mye har skjedd på den tida. Da sto båten hans på land, og jeg tilbrakte to dager i en av de lokale trebåtene. Nå kunne han stolt vise fram en stor, flott big gamebåt og sitt flunkende nye "fiskepensjonat" som kan ta imot 4-5 fiskere med full forpleining; et godt sted å hvile ut etter slitsomme dager på havet.

Vi er ikke kommet for å slappe av. Første fiskedag er det opp klokka seks for en kjapp frokost, og så ned i havna. Vi har bestemt oss for å satse på hai de nærmeste dagene, og så forsøke oss på tunfisk, marlin og annet storvilt som det vanligvis er godt med i disse farvannene. På vei ut til haiplassene dorger vi med lett utstyr etter pelagisk rovfisk som wahoo, tunfisk, trevally og skipjack. Sistnevnte, som er en liten tunfiskart, ender som regel opp som haiagn.

Vi er knapt ute av havna, før det skriker til i en av snellene.Etter en seig fight kan vi kleppe en pen white trevally.

Lokker hai med tunfisk

På haiplassen ankres det opp med tre digre steiner, før agnene settes ut; to på ballonger på ulike dyp, og en på dyprigg rett over bunnen. Så er det bare å sette seg til rette og vente på napp. Imens blir det god tid til å studere den gamle kraterkanten som er restene etter en enorm eksplosjon for noen millioner år siden. Men Fogo er fremdeles en slumrende vulkan, og oppi det gamle krateret er det varmt. Siste utbrudd var i 1995.

En flokk digre djevelrokker glir plutselig majestetisk forbi og lager litt røre når de svømmer rett inn i snørene. Vi døser i sola, og stirrer på ballongene. Tony kapper opp et par tunfisker og lar bitene drive dovent utover med strømmen. Det tar ikke lang tid før haiene er på sporet.

Til pers i "kampstolen"

Denne gangen er det på dypriggstanga det skjer først. Det rister i tuppen, og snella gir fra seg noen knepp. Morten kaster seg på, og melder om fast fisk. Gårsdagens prosedyre gjentar seg, men nå er det jeg som skal i kampstolen.

Lettere nervøs glir jeg inn i stolen og får stanga av Morten. Jeg holder fast det jeg er kar om, mens Morten kjører utover. Det er bare utrolig tungt i den andre enden, og snart går det opp for oss at haien nok har kjørt seg fast. Men vi holder på litt til, før snøret ryker. Den 2 mm tykke nylonfortommen som er mellom stålfortommen og hovedsnøret, er filt av mot de knivskarpe lavasteinene.

Tigerhai på dekk

Vi ankrer opp igjen, og ikke lenge etter er det ny fisk borte og snuser på agnet. Nå overlater jeg stolen til fiskekompis Pieter-Jan som etter en relativt kort kamp med det tyngste utstyret, lykkes å få haien inn til båten. Det er en tigerhai, men langt mindre enn den vi fikk dagen før. Vi bestemmer oss for å ta livet av den, og denne gangen går det lettere. Haien lar seg kleppe ganske enkelt, og noen slag med en kraftig kjepp ekspederer den til de evige jaktmarker.

Det er fremdeles noen timer igjen av dagen, så vi bestemmer oss for å ta en økt til. Det napper ganske kjapt igjen, men fiskene vil ikke sitte. Dette gjentar seg flere ganger, og etter merkene på agnfisken å dømme, er det en nurse-hai som leker med oss. Denne trege, bunnlevende haien har en ganske liten munn, og mindre eksemplarer klarer nok ikke å bite over hele agnet.

Over 120 kilo

Men kort etter napper det mer kontant, vi har fast fisk, og nå er det min tur igjen. Men min dag er det ikke. Mannskapet gjør en liten tabbe da de løsner båten fra ankeret, slik at haien vikler seg inn i ankertauet. Tigerhaien, som er nesten død da vi klarer å få den løs, hales inn gjennom akterluka. De to haiene er ganske like, og veier vel rundt 120-150 kilo hver. Det er egentlig et trist syn å se de flotte haiene ligge der livløse på dekk. Men det får være en trøst at det er svært mange av dem i farvannene rundt Kapp Verde, og at haiene vil komme til nytte. Det er nemlig lite fisk å få på Fogo for øyeblikket.

I havna samler det seg snart en stor gjeng rundt oss da vi kommer med tigerhaiene. Fiskene bli partert, og kjøttet fordelt. Pieter-Jan og jeg får hver vår kjeve å ta med hjem.

Fang og slipp - på 1000 pund

Avslutningen blir like spektakulær som åpningsdagen. Like før vi bestemmer oss for å dra hjem, farer den ene ballongen utover mens det knepper iltert i Penn-snella. Det er fiskekamerat Bert som får kjørt seg - og dette er ingen småfisk! Det er heldigvis på 130-punds utrustningen, og med bent butt-stang, kampstol og belte pumper han fisken inn på under en time. Det er nok en svær tigerhai som trolig veier rundt de "magiske" 1000 pund. Haien skal uti igjen, men først må vi få den til å ligge rolig slik at Morten kan klippe fortommen. Ingen lett oppgave, men vi får etter hvert surret fortommen rundt kryssholtet slik at Morten kan komme til med tanga. Men det er ikke nødvendig. Haien klarer det selv. Den gjør et enkelt kast med sitt enorme hode og er fri. Tilbake står Morten med en 12/0 Mustad-krok som er nesten helt rettet ut...

Les mer:

Fiske i Kenya

Fiske på Kanariøyene

Fiske i Bengalbukta

Haifiske på Kapp Verde

KRITISK FASE: Dekksgutten Deju har fått tak i stålfortommen, og skal "fortøye" tigerhaien til båten. Det er et kritisk punkt under kampen. © FOTO: Chris Appleby

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!