Slik endrer barnas mobilvaner seg

Telenor gjorde høsten 2012 intervjuer med 900 foreldre med barn i alderen 5-17 år, om siste endring i mobilabonnementet. Funnene gir et bilde av det som skjer akkurat nå:

  • 55 prosent av barna i alderen 5-11 år som fikk nytt mobilabonennemt i 2012, fikk en touch-telefon. For aldersgruppen 12-17 år, 84 prosent (40 prosent fikk Iphone).
  • Mobildata-bruken øker kraftig med alderen på barna.
  • En av fire vet ikke hvor mye sms, ringetid eller mobildata barna bruker. Fire av ti mangler denne kunnskapen om barn i 12-17-årsgruppen.
  • 1 prosent har mobbefilter. 66 prosent av foreldrene vet ikke hva et mobbefilter er, men en tredel vil gjerne ha det når de får høre hva det er.

Kilde; Intervjuer gjort av Ipsos MMIs web-panel for Telenor.

Tiden er definitivt over da familien samlet seg rundt husets ene pc - eller, har det noensinne har vært sånn?

Trådløsnettets allemannseiestatus betyr fort at familiemedlemmene har hver sin nettdings - det være seg pc, mobil, nettbrett eller spillkonsoll.

Lommedingsene tar helt over, og alle nye mobiler er smartmobiler. Dette får konsekvenser også for foreldrene

- I praksis betyr det at ungene alltid kan drive med noe du ikke ser. Det er fort gjort å skru på hjemknappen.

Det sier Per Kristian Bjørkeng, mangeårig spillekspert, kulturjournalist i Aftenposten og forfatter av boka Nettkidsa.

Ingenting er gratis

En viktig del av den nye trenden er at spillene og mobiltjenestene er gratis. Men det er bare på overflaten:

- Ingenting er gratis. Med gratis-appene følger et enormt reklametrøkk. Så kostnaden for en gratis-app er å utsette barnet for massiv markedsføring og reklame.

Trenden med massiv markedsføring virker spesielt ille på Android-markedet, synes Bjørkeng, som slår et slag for appene som heller koster noen kroner.

- Det er slående hvor gniene noen foreldre er. Mange kvier seg for å bruke noen tiere på en app.

Bjørkengs egen favoritt-app, Ingenious, koster 350 kroner.

Selges med og uten aldergrense

Det er ulikt hvordan de to dominerende markedene markedsfører appene. Vi sjekket Kik Messenger, en populær gratis chat-tjeneste.

=

IKKE GRATIS: Gratistjenester innebærer et massivt reklametrykk. Ofte koster det bare noen tiere å slippe, understreker Per-Kristian Bjørkeng, journalist og forfatter av boka "Nettkidsa". © FOTO: Nettkidsa.no

I App Store finner vi følgende: "Vurderingen: Du må være 17 år eller eldre for å laste ned denne appen - hyppig/intens voksne/pikante detaljer"

I Google Play markedsføres Kik Messenger uten noen som helst veileding. Når vi leter med lupe, finner vi denne setningen på Kiks nettside:

KIK 1."1 Children. We do not intentionally gather Personal Information about visitors who are under the age of 13." (Vi henter ikke med hensikt inn personlige opplysninger om brukere under 13 år, red.anm). Men dette dreier seg om Kiks personvernregler, ikke aldersgrenser.

- På Android er det enda høyere reklametrykk enn på iOS, ettersom betalingsviljen blant brukerne der er vesentlig lavere. Det er noe å tenke over når du velger plattform for ungene. Ja, det blir billigere for foreldre, men du betaler i form av mer kjøpemas. Når det er sagt, er det ingen tvil om at det også er et heftig reklamepress i Apples App Store, sier Bjørkeng.

Har aldri hatt kontroll

Medieforsker Elisabet Staksrud ved Universitetet i Oslo tror mange føler at de hadde bedre kontroll med nettbruken før.

- Men egentlig har det nok aldri vært sånn at vi har visst nøyaktig hva barna driver med på nettet.

Med smarttelefonene er til og med følelsen av at det er mulig å ha kontroll enda nærmere illusjonen.

Staksrud er opptatt av at foreldre har et pragmatisk og engasjert forhold til barnas mediebruk, uten at de dermed skal titte over skulderen og overvåke bruken:

- Nøkkelen er håndteringskompetanse.

Elisabeth Staksrud

HÅNDTERINGSKOMPETANSE: Lær barnet hva det skal gjøre hvis det går galt, råder medieviter Elisabeth Staksrud. © FOTO: UiO

Sikring med sperrer

Telenor tilbyr mobbefilter og tjenesten SikkertBarn, som stenger for sms-tjenester, teletorg og internettbruk. Mobbefilteret stopper uønskede meldinger og gir avsender en advarsel på SMS som forklarer at han/hun har blitt nektet å sende meldinger til ditt barn.

Tele2 tibyr liknende sperremuligheter. Du bør registrere barnet som bruker for å aktivere noen av sperrene.

Du kan legge inn sperrer på telefonen, også. For å ha en viss kontroll med mobilregningen kan det være smart for eksempel å begrense regulere av internett til når et trådløsnett er tilkoblet.

Og risikoen for regningssjokk minker kraftig hvis du sperrer muligheten til å kjøpe spill og tjenester som tilbys i mobilspill. Gavekort er et fint alternativ for kjøp av spill, fordi barna samtidig kan lære litt om å disponere en sum, synes Bjørkeng.

Men er det riktig å overvåke hva mobilen brukes til?

- Kan ikke låse problemet ute

Elisabeth Staksrud tror det er smart med økonomiske begrensninger, men er skeptisk til sensurerende sperrer:

- Tekniske sperrer fungerer dårlig. Du kan ikke låse problemet ute. De som føler seg overvåket, vil bare gå et annet sted.

Langt viktigere, og mer konstruktivt, er å lære seg hva man skal gjøre hvis det skjer noe ubehagelig, mener medieforskeren.

- Smartmobil-bruken innebærer at den eneste måten du kan følge med på, er med god kommunikasjon og tillit. Og det har egentlig alltid vært det beste, uansett, sier Per-Kristian Bjørkeng.

Manglende tillitsforhold i hverdagen, derimot, gjør barn mer sårbare. De barna som i utgangspunktet er mest sårbare, er derfor også er mest utsatt for risiko på nettet, mener Bjørkeng.

- Dessverre er det slik. For de aller fleste barn og voksne er ikke dette noe stort problem. Men barn som mangler gode tillitsforhold hjemme, vil lettere kunne utnyttes av fremmede voksne på nett-tjenester.

5 tips til mobilkontroll

Staksrud har disse tipsene til hvordan du og barna sammen kan håndtere mobilbruken. Dette bør barnet lære:

  • Å justere personverninnstillingene
  • Forskjellen på hva som er privat og offentlig på sosiale medier
  • Å vite hvor varselknappen er
  • Det er viktig å si når noe oppleves som ubehagelig
  • Det er best å si fra selv om man føler at man har gjort noe dumt

- Det er viktig at barnet opplever at det er greit å si fra, når det ikke er mulig å løse problemet selv.

Om det er ting man er flau over, er det lettere å si fra hvis foreldrene har gjort det klart at man ikke blir sint og vil høre på dem uansett. Det viktigste er at problemet blir løst. Derfor er håndteringskompetanse et godt nøkkelord.

- Den viktigste kompetansen å ha er å kunne be om hjelp når du trenger hjelp, og at foreldrene er i stand til å hjelpe, sier Staksrud.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!