norgesferie - mjøsa

Besøk vakre Hovelsrud gård ved Mjøsa

Bli med inn i en aldeles vakker hage ved Mjøsas bredd med duf­ten­de ro­sebusker, pryd­bed og fon­te­ner an­lagt i nydelige, geo­me­tris­ke for­mer.

<b>VELKOMMEN:</b> Ma­ri­an­ne og gårdspusen, her inn­hyl­let i den dei­li­ge duf­ten av sjas­min, ønsker deg velkommen på omvisning i den historiske hagen deres.
VELKOMMEN: Ma­ri­an­ne og gårdspusen, her inn­hyl­let i den dei­li­ge duf­ten av sjas­min, ønsker deg velkommen på omvisning i den historiske hagen deres. Foto: Ce­ci­lie Hauge Eggen
Publisert

To tim­ers kjø­ring fra Oslo lig­ger Helg­øya, en fro­dig inn­lands­øy som er per­fekt plas­sert midt i Mjø­sa.

Her fin­ner du stor­går­den til Ma­ri­an­ne Ols­søn, Ho­vels­rud gård, som er åpen for besøkende om sommeren.

Ad­koms­ten er på bak­­siden av hu­set, som for all del er flott i seg selv.

Men det er når du kom­mer på for­si­den, og pa­no­ra­ma­ut­sik­ten åpen­ba­rer seg – ny­de­lig ak­kom­pag­nert av duf­ten­de ro­ser, pryd­bed og fon­te­ne an­lagt i vak­re geo­me­tris­ke for­mer, at du vir­ke­lig mis­ter pus­ten.

<b>SYMMETRI:</b> Fra oven ser man ekstra tydelig at her er ingenting plantet tilfeldig!
SYMMETRI: Fra oven ser man ekstra tydelig at her er ingenting plantet tilfeldig! Foto: Cecilie H. Eggen

På hver side av rips­hek­ken står 110 ep­le­trær i et per­fekt ru­te­nett, og ne­den­for por­ten rei­ser det seg den flot­tes­te kas­tan­je­allé, som le­der ned til vannet.

<b>SÅNN VAR DET:</b> Den ori­gi­na­le teg­nin­gen fra 1840 har fått en egen plan­sje som står ut­stilt uten­dørs. Det er gan­ske ar­tig å se hvor mye Ma­ri­an­ne Ols­søn og man­nen Are Herrem har klart å «skru ti­den til­ba­ke».
SÅNN VAR DET: Den ori­gi­na­le teg­nin­gen fra 1840 har fått en egen plan­sje som står ut­stilt uten­dørs. Det er gan­ske ar­tig å se hvor mye Ma­ri­an­ne Ols­søn og man­nen Are Herrem har klart å «skru ti­den til­ba­ke». Foto: Ce­ci­lie H. Eggen

Kom i båt

– Til­ba­ke på 1800-tal­let an­­kom folk med båt, det var da­­ti­dens E6, for­kla­rer Ma­ri­an­ne, som har vokst opp på gården.

– Det er laget slik at når folk kom opp­over al­le­en, skul­le hu­set og ha­gen tro­ne på top­pen og gi et sta­se­lig inn­trykk.

Og ja, når du står med Mjø­sa i ryg­gen og løf­ter blik­ket, tro­ner ho­ved­byg­nin­gen på Ho­vels­rud gård sta­se­lig på top­pen av høy­den!

Les også: Slik deler du planter for å få flere

Men mye har skjedd fra 1800-tal­let og frem til mo­der­ne tid.

For bare ti år si­den så dette ut som man­ge and­re stor­går­der med sto­re plen­fla­ter, pe­o­ner, po­ten­til­la-bus­ker og sto­re frukt­trær – en mer lett­stelt og prak­tisk hage laget et­ter 1960-tal­lets ide­a­ler.

<b>SIRLIG:</b> Den ka­rak­te­ris­tis­ke bro­de­ri­bor­den er et skue. Like ba­ken­for står et vel­plas­sert lang­bord som bru­ker de sto­re trær­ne som na­tur­lig pa­ra­soll når so­len ste­ker som varmest.
SIRLIG: Den ka­rak­te­ris­tis­ke bro­de­ri­bor­den er et skue. Like ba­ken­for står et vel­plas­sert lang­bord som bru­ker de sto­re trær­ne som na­tur­lig pa­ra­soll når so­len ste­ker som varmest. Foto: Cecilie H. Eggen

Da Ma­ri­an­ne og fa­mi­li­en over­tok gården i 2009, fant de en hel bok med gam­le teg­nin­ger da­tert til­ba­ke til 1840, fra da Mariannes tipp­ol­de­far Nils fikk går­den i gave av sine for­eld­re.

Da startet hun og ektemannen Are Herrem et møy­som­me­li­g ar­bei­d med å til­ba­ke­fø­re hu­set og ha­gen til slik det så ut i 1840. De har brukt mye tid på å gjen­rei­se ste­det et­ter teg­nin­gene de fant, og har re­stau­rert både inne og ute. I 2014 fikk de EUs kul­tur­vern­pris for ar­bei­det.

<b>FONTENE:</b> Midt på ha­ge­plas­sen står det en fon­te­ne som et sen­tral­mo­tiv. Plas­sen er grus­lagt med svart sand hen­tet fra stranda ved Mjø­sa.
FONTENE: Midt på ha­ge­plas­sen står det en fon­te­ne som et sen­tral­mo­tiv. Plas­sen er grus­lagt med svart sand hen­tet fra stranda ved Mjø­sa. Foto: Ce­ci­lie H. Eggen

– Det er de­tal­jer­te teg­nin­ger med nøy­ak­ti­ge mål, plan­ter og sor­ter, så sto­re de­ler av ha­gen har vi laget så tids­rik­tig som det har latt seg gjø­re. Vi har for eks­em­pel hen­tet inn his­to­ris­ke, lo­ka­le stau­der for å få det så likt som mu­lig.

Les også: Slik lykkes du med uterommet

<b>BLOMSTER MED MER:</b> I tillegg til en flott hage, har Ma­ri­an­ne og mannen også startet med øko­lo­gis­ke kyl­lin­ger.
BLOMSTER MED MER: I tillegg til en flott hage, har Ma­ri­an­ne og mannen også startet med øko­lo­gis­ke kyl­lin­ger. Foto: Ce­ci­lie H. Eggen

Gamle lokale stauder

Men en blå­ko­pi er det ikke. Mens det er teg­net inn kjøkken­­ha­ge på beg­ge si­de­ne av hu­set, sy­nes de selv de had­de nok spi­se­li­ge veks­ter, og laget hel­ler en «bro­de­ri­bord» av hekk, in­spi­rert av bor­de­ne som er en del av hu­sets de­kor.

– En slik bord så vi på en av våre hage­rei­ser til ut­lan­det. Vi opp­sø­ker en del and­re his­to­ris­ke ha­ger i for eks­em­pel Sve­ri­ge og Dan­mark, og lar oss gjer­ne in­spi­re­re.

– Vi har fått tak i gam­le, lo­ka­le stau­der på fle­re må­ter. Noen har vi fått fra ha­ge­ei­e­rei nær­he­ten. And­re har vi kjøpt på Hage­his­to­risk mar­ked på Svein­haug i Rings­aker, som arrangeres før­s­te hel­gen i sep­tem­ber hvert år. Der står gart­ner­sko­len Vea og sel­ger stau­der fra går­der i nær­om­rå­det, forteller Marianne.

I hagen er det bru­kt fle­re for­skjel­li­gehekk­plan­ter.

– I den for­mel­le de­len av ha­gen har vi brukt bjarkøyspirea til borden. Det er den sam­me spi­rea­en som ble brukt i gam­le da­ger. På tu­net har vi brukt al­pe­rips. Beg­ge ty­per er vil­li­ge, hard­fø­re og let­te å form­klippe, sier Marianne.

HOVELSRUD GÅRD

  • Besøkshage og gårdsbutikk på Helgøya, 4 mil fra Hamar.
  • Inngang kr 125, søn­da­ger er det om­­vis­ning kl. 14.
  • Sjekk ut: hovelsrud.no

I kjøk­ken­ha­gen har paret laget hek­ker med gress­løk og isop. Isop kan for­mklip­pes fle­re gan­ger i se­son­gen, og gress­lø­ken skjæ­rer de ned et­ter blomst­ring, da kom­mer den fint en gang til i lø­pet av se­son­gen.

Les også: Slik dyrker du dine egne krydderurter

Presisjon

Sym­me­tri og rene lin­jer er vik­tig i en 1800-talls formalhage, som man også ser på denne gamle tegningen av hagen (bildet).

– For­bil­det vårt er det ita­li­ens­ke villa­an­leg­get fra 1800-tal­let. Kjøk­ken­ha­gen er i møns­ter. Alt ersym­me­trisk, med or­den og struk­tur, for­kla­rer Ma­ri­an­ne. Og kjøk­ken­ha­gen, den plan­tes på nytt hvert år.

– Vi plan­leg­ger en del på for­hånd, og dri­ver også et vekst­skif­te slik at plan­te­nes plas­se­ring ro­te­rer fra år til år. Vi må­ler opp med må­le­bånd og spen­ner opp trå­der for å få nøy­ak­ti­ge møns­ter! avslører Marianne.

Alt må­les opp på cen­ti­me­te­ren for å få de ret­tegeo­me­tris­ke for­me­ne, og sa­lat plan­tes gjer­ne an­nen­hver grønn og rød – slik at kjøk­ken­ha­gen er like mye til pryd som til nyt­te.

<b>ROSER:</b> – Vi har fle­re flot­te ro­ser, men 'Great Wes­tern' vil jeg vir­ke­lig an­be­fa­le på det varm­este, sier Ma­ri­an­ne.
ROSER: – Vi har fle­re flot­te ro­ser, men 'Great Wes­tern' vil jeg vir­ke­lig an­be­fa­le på det varm­este, sier Ma­ri­an­ne. Foto: Cecilie H. Eggen
HUMLE-FAVORITT; I stau­de­be­det står blant an­net en type alun­rot (Heuchera) som blomst­rer i rød­li­ge ny­an­ser og er hyp­pig be­søkt av hum­le­ne.
HUMLE-FAVORITT; I stau­de­be­det står blant an­net en type alun­rot (Heuchera) som blomst­rer i rød­li­ge ny­an­ser og er hyp­pig be­søkt av hum­le­ne. Foto: Cecilie H. Eggen
<b>SÅ SØTT:</b> Ser du hjertet i kjøk­ken­ha­gen
SÅ SØTT: Ser du hjertet i kjøk­ken­ha­gen Foto: Ho­vels­rud gård

Denne saken ble første gang publisert 07/05 2020.

Les også