Mindre motor, men det gir noen klare fordeler

Da Toyota i 2017 annonserte comeback for sportsbilen Supra, 15 år etter at produksjonen av legenden A80 var stanset. Muligens ble entusiasmen blant tidligere og nåværende Supra-eiere noe dempet da det ble klart at nye Supra i bunn og grunn ville være en BMW. For femte generasjon Supra er basert på BMW Z4. Motoren er en sekssylindret twinscroll turbobensin med 340 hestekrefter, ikke fra Toyota, men BMW. Men uten et samarbeid hadde det neppe blitt noen Supra, for markedet for slike biler er såpass beskjedent at det vanskelig blir lønnsomt å ta hele utviklingen alene. Og da vi testet Supra 3.0 slo vi fast at BMW ikke akkurat var et dårlig valg av partner. Selskapet fra Bayern er tross alt ikke ukjente med å lage noen svært kapable sportsbiler med to dører. Supra utmerket seg med frekk design, nydelig rekkesekser og elegant kjørefølelse.

Men Supra 3.0 det er en kostbar bil med en pris som starter rett under 900 000 kroner. For kort tid siden kom det imidlertid en 200 000 kroner rimeligere versjon av Supra til Norge - med 258-hesters firesylindret motor, også den fra BMW. Den er cirka ett sekund tregere fra 0-100 km/t enn versjonen med rekkesekser, 5,2 sekunder mot 4,3.

Kompakt fordel

I praksis betyr det lite, for det er ikke akselerasjonen er som er det viktigste med Supra, men hvordan den oppleves på veien. Og der man kan godt argumentere for at Supra med mindre motor er like god, kanskje bedre. Det skyldes nettopp den mindre motoren som ikke bare gjør den rundt 100 kilo lettere. Siden den er mer kompakt ligger mesteparten av motoren på riktig side av forakslingen og mer sentralt i bilen, noe som gir tilnærmet perfekt 50:50 vektbalanse. Supra 2.0 har den samme åttetrinns girkassa fra ZF som storebror. Den er det ingenting å utsette på, men sjåførengasjementet blir enda større ved å bruke girhendlene på rattet. Supra 2.0 er bakhjulsdrevet og har ikke like store utfordringer som 3.0 med å finne feste for bakhjulene på sleipt underlag, men bakparten slenger villig vekk på seg dersom det er noe du setter pris på. Den firesylindrede motoren gir naturlig nok ikke fra seg det samme rovdyraktige snerret som rekkesekseren, men den raspende lyden fra eksosanlegget er slettes ikke å forakte. Det er i det hele tatt en forrykende morsom og stram bil å kjøre. Den åpner ikke for en altomfattende komfortabel følelse på landeveien slik de første generasjonene av Supra gjorde. Dette er en reinspikka sportsbil basert på kunnskap fra BMW og Toyotas Gazoo Racing-divisjon. Den virker faktisk stivere enn Supra 3.0.

Synsbedrag

I cockpiten sitter man lavt med interiøret tett på seg, slik det sømmer seg en vaskekte sportsbil. Forventer man å finne Toyota-følelsen vil man bli skuffet, for som understell og drivlinje er cockpiten mer BMW enn Toyota. Har du kjørt nyere BMW vil du kjenne igjen svært mye. Men selve dashbordet har egen Toyota-­design med turteller og indikator for girskift midt imot.

Supra A90 virker mye mindre enn forgjengeren, den potente A80, men det er delvis er synsbedrag. A90 er 4,42 meter lang mot forgjengerens 4,52 meter, altså 10 centimeter kortere. Men den har et nettere og mer nedsmeltet design som bidrar til at den ser langt mindre ut enn legendariske A80.

Utstyrsnivåer

I rimeligste versjon av Supra til 656 900 kroner følger utstyrsnivet Basic. 18-tommers aluminiumsfelger, et lydanlegg med fire høyttalere, en 8.8-tommers berøringsskjerm, samt sportsseter trukket i svart alcantara er standard. Det samme er Toyota Supra Safety. Systemet har blant annet kollisjonsvarsling med automatisk bremsing, fotgjenger- og syklistgjenkjenning med automatisk bremsing, filholder med aktiv styrehjelp, veiskiltassistanse og intelligent fartsholder. Legger du på rundt 50 000 kroner slik at du får utstyrsnivå Sport, inkluderer det aktiv sportsdifferensial bak, adaptivt understell og bedre bremser.

Premium-pakken løfter komfort og bekvemmelighet, blant annet med et JBL lydanlegg med 12 høyttalere, head up-display, trådløs telefonlading, svart skinninteriør og elektrisk justerbare seter med minnefunksjon.

Forhistorien

Toyota Supra er en kjent og ikonisk modell for svært mange. DNA-et kan spores tilbake til 60-tallets Toyota 2000GT. Supra var en typisk japansk og avslappet sportscoupé i de tre første generasjonene fra 1978 til 1993. Men med fjerde generasjon endret alt seg. For første gang var Supra blitt en sportsbil som kunne måle seg med det beste fra Europa. Entusiaster refererer ofte til de fire Supra-generasjonene med den interne chassiskoden: A40, A60, A70 og A80.

Første generasjon: A40 (1978-1981)

Startet som Celica Supra, en større og sterkere spinoff av andre generasjon Celica. Rekkesekser og litt luksus passet bra for det voksende GT-markedet i Japan og USA. Kunne fås med 2,0, 2,6 og 2,8 motorer fra 110 til 123 hestekrefter. 2,8-literen skulle greie 0-100 km/t på 10,2 sekunder

Andre generasjon: A60 (1981-1986)

Celica Supra ble lansert i Europa med et nytt utseende basert på tredje generasjon Celica. En mer kileformet design enn forgjengeren og vippelykter. 2,0- og 2,8-liters rekkesekser med 125 til 178 hestekrefter. Med 2,8-literen skulle 0-100 gå unna på 9,8 sekunder.

Tredje generasjon: A70 (1986-1993)

Nå ble Celica og Supra separert. Den fikk et helt nytt chassis konstruert for ytelse mer enn komfort. Elektronisk kontrollert hjuloppheng med doble fjærben og flere sterke motorer, blant annet en turboladet treliters GT Turbo med 270 hk som sendte Supra fra 0-100 km/t på 6,4 sekunder. Den raskeste japaneren på den tiden. Kunne også fås med 2,0- og 2,5 rekkesekser.

Fjerde generasjon: A80 (1993-2002)

Kortere, lavere og bredere. Lettvektsmateriale fikk bort 100 kilo sammenlignet med forgjengeren. Treliters motor med 326 hestekrefter satte ettertrykkelig spor. Resultatet er en kultbil, ikke minst etter opptredener i filmer som Fast & Furious og bilspill. En liten pussighet er at kultstatusen i hovedsak kom etter at bilen forsvant fra markedet, ikke minst på grunn av den bombesikre tuningkapasiteten i den treliters, twinturbo rekkeseksere. Supra kunne også fås med treliters selvpustende rekkesekser eller twinturbo-sekser som gjorde Supra kapabel til å ta sprinten fra 0-100 km/t på 4,6 sekunder.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr

Denne saken ble første gang publisert 13/10 2020, og sist oppdatert 04/11 2020.