TEST: Mercedes-Benz CLS 450 4Matic

Mercedes' ferskeste AMG-modell, GLC AMG 63 S, er en herlig og ærlig bølle, bråkete og bråkjekk, morsom og rå. Men kanskje, etter ei stund, litt slitsom.

Les testen: Har du først kjørt denne bilen, glemmer du det aldri

Det må ikke være hardt og støyende for at det skal gå fort. Det viser GLC 450 4Matic ettertrykkelig. Den akselererer ikke like galskapsraskt som AMG-en, men poenget er: CLS 450 med 367 pluss 22 boost-hestekrefter (mer om det snart) er evig rask nok.

5,0 sekunder for 0–100 km/t og 2,6 sekunder for 60–100 km/t er helt der oppe blant toppnoteringer som omfatter Teslaer, AMG-er og biler med tilnavn som RS og M.

Det fine er måten den gjør det på: Kultivert, ikke støyende. Jevnt, ikke brått.

Den har en treliters bensinmotor som vi har problemer med å høre når den går på tomgang – vi må se på turtelleren for å være sikker på om motoren går.

Den har en nitrinns automatkasse som pertentlig velger det rette giret. Ved normal kjøring i komfortmodus er fjæringen duvende slik vi kjenner det fra de andre store Mercedesene – CLS er ment å være et bindeledd mellom E- og S-klasse.

Dette er en stor tysk pusekatt, med purrende motor og understell bløtere enn angora.

Mildhybrid med boost

Det er denne miksen som fascinerer. Så rask når det trengs, og så myk når det passer best.

Motorene er en stor del av dette bildet. Dreiemomentet er på topp – 500 Nm – helt fra 1600 til 4000 o/min. Deretter tar hestekreftene over, med makseffekt fra 5500 til 6100 o/min. Slik lyder oppskriften på en motor som leverer komfort når det går pent, og effektivitet når det går unna.

Som Audi A7 har CLS fått et mildhybridssystem. CLS-systemet er mer direkte deltakende enn det i A7. Det handler om krefter som den integrerte startmotoren bidrar med, og det er dette som er de 22 boost-hestekreftene vi nevnte over.

Annonsørinnhold

Stort salg: Opptil 70 prosent på fritidsfavoritter

Startmotoren bidrar også ved igangsetting, og er delaktig i at drivverket kobles ut og bilen ruller – det føles nærmest motstandsløst – når gasspedalen slippes i kjøreprogrammet «øko».

Hvor stor direkte effekt dette har, er vanskelig for oss å bedømme. Vi konstaterer at CLS bruker 0,73 l/mil i testrunden vår. Det er så vidt mer enn Porsche Panamera E-Hybrid (0,71 l/mil), som den for øvrig også er nesten like rask som (2,6 mot 2,4 sekunder for 60–100 km/t).

Slik sett ligger Mercedes' «mildhybrid» hakk i hæl med Porsches ladehybrid. At CLS i tillegg veier mer enn 300 kg mindre enn Panamera, er heller ingen ulempe. CLS kjennes i mange sammenhenger som den mest hendige og håndterbare coupeen i firkløveret på disse sidene.

Sedan

CLS er en sedancoupé, om det er noe som heter det. Her er bakluka lita, og det blir langt inn til den siste veska som har rullet fram mot bakseteryggen. Slik sett er den mindre praktisk anlagt enn eksempelvis A7, og den er litt trangere innvendig også.

Vi tviler på at det gjør noe for dem som vurderer bilen. Litt av formålet med en firedørscoupé er vitterlig å vise omverdenen at man har råd til å velge bort snusfornuft.

Innvendig er det full skjermpakke som på de aller best utstyrte E-klassemodellene, mens rattet er hentet fra S-klasse. Du får lekker bling-effekt i massevis, men det går ikke alltid lynraskt å finne fram i menyene. Vi lar det være minuspunktet det er en biltesters plikt å lete etter.

Konklusjon

Vi sliter med å komme på en bil vi har mer lyst til å kjøre veldig langt med enn CLS 450. Det kaller vi et godt karaktertrekk.

PLUSS: Både myk og rask, svært god komfort
MINUS: Som alltid for biltypen: prisen
TERNINGKAST: 6

BLI ABONNENT:Artikkelen er publisert i samarbeid med Vi Menn. Klikk her for å abonnere eller les alt ukebladet har utgitt på vimennpluss.no.

Denne saken ble første gang publisert 24/06 2018.