Praktisk råtass

Det engelske uttrykket«hot hatch» er begrepet som brukes om sportsutgaver av folkelige og kompakte kombikupeer. Mye av æren for begrepet må tilfalle VW Golf GTI – lansert for 45 år siden med 110 hk, et voldsomt antall hester for sin tid. Ford har lenge vært store på «hot hatch». Mange fikk drømmen om sportsbil realisert med Escort XR3i og RS Turbo på 80- og 90-tallet. Da Escort ble erstattet av Focus i 1998 skulle det gå fire år før det kom en «hot hatch»-versjon. Den het ST170 og hadde en Cosworth-tunet toliter med 170 hestekrefter. I 2005 fulgte andre generasjon, bare hetende Focus ST (Sports-Tuned). Den hadde en femsylindret 2,5-liters Volvo-motor med 225 hestekrefter. Både ytelsene og lydbildet imponerte. Tredje generasjon kom i 2012 med firesylindret Ford-motor tunet til 250 hestekrefter. Nå ble det også mulig å få Focus ST som stasjonsvogn.

Fjerde generasjon Focus ST ble lansert i fjor, og som forgjengeren kan også den fås som stasjonsvogn. Den er hele 12 centimeter lengre enn forgjengeren, som betyr lengre akselavstand, bedre benplass i baksetet og et bagasjerom som er økt fra 490 liter til 575 liter (lastet til pakkehylle, med mini reservehjul). Som om ikke det var nok kan ST-versjonen trekke tilhengere på 1,6 tonn. Fornuftsaspektet er dermed ivaretatt.

Les også: Sjekk disse lynraske familiebilene

Den besnærende kombinasjonen

Men det er de praktiske egenskapene i kombinasjon med ytelsene, som gjør Focus ST ganske unik i klassen. Den kan fås med manuelt gir og leveres kun med forhjulstrekk. En 2,3-liters Ecoboost-motor som produserer 280 hestekrefter og et dreiemoment på 420 Nm, taler for kraftig understyring samt fordekk og hjuloppheng som svever i konstant fare. Men nei. Nye ST er den første forhjulsdrevne modellen fra Ford som er utstyrt med en elektronisk differensialbrems som fordeler kreftene. Systemet registrerer om et hjul har lite grep og kan sende opp til 100 % av kreftene til hjulet som har mest grep. Det gir en fenomenal kontroll i svingene. Forgjengeren hadde et sensorstyrt system som bremset det innerste hjul for å motvirke understyring. Den elektroniske differensialbremser utgjør i så måte et skikkelig løft.

Nye ST er ikke like vred som forgjengeren som dro av gårde i første- eller andregir som en rabiat fillebikkje, men har den dosen villskap som gjør den så besnærende. For den oppleves egentlig råere enn RS-versjonen fra forrige generasjon, som med firehjulstrekk virker mer behersket. Og det er noe med Focus ST som lokker på den mørke siden i deg. Det som om den hvisker: «kom igjen’a, guff på litt». Det hele akkompagneres av en eksoslyd som ikke bare kommer gjennom høyttalerne, men som også besørges av spjeld i eksosanlegget. Det er faktisk en oppgradering sammenlignet med forgjengeren. Bremsene er også forbedret med en boost-funksjon («Electric Brake Booster») som gir raskere og kraftigere bremsekraft.

Annonsørinnhold

Treningsnyheter som booster motivasjonen

Les også: Denne Volvoen har faktisk racing-gener

Særpreget opplevelse

I en bilkategori der automatgir og firehjulstrekk er normen, representerer ST en kjøreopplevelse som stadig sjeldnere kan oppleves i nye biler. Den manuelle girkassen i kombinasjon med så mye hestekrefter på forhjulene gir en særpreget og veldig morsom opplevelse av å kjøre bil. ST kan fås med syvtrinns automatgir dersom man vil øke komfortnivået, og i køkjøring med rykk og napp, er automatgiret savnet. Men ikke på den øde landeveien.

Styringen i Focus ST er progressiv, det vil si at den strammes proporsjonalt med hastig­heten. I tillegg finnes en knapp på midtkonsollen ved siden av giret som gir deg parkeringsmodus. Den gjør Focus ST ekstremt lett på rattet. Velger du Performance-pakke (13 700 kroner) kommer ST med et adaptivt understell som med to millisekunders mellomrom justerer bilens hjuloppheng, understell og demping, ifølge Ford. Da får du også et «banemodus», i tillegg til innstillingene glatt, normal eller sport der bremser, styring, gassrespons, girskift (automat) og lyden fra eksosanlegget justeres etter hvilken kjøremodus du velger. Performance-pakke og ulike kjøremodi til tross, Ford Focus ST har et sportslig tunet hjuloppheng og er og blir en stram kjøreopplevelse. Det har sine klare fordeler, men også sine ulemper på veier med hull, kanter og fartshumper av begredelig standard.

Du får støtte

I Recaro-sportssetene i skinn og alcantara sitter man godt, og de tilbyr all den støtten du trenger når du vil dra på litt i svingene (husk, vil ikke du, så vil ST). Førermiljøet er mørkt og maskulint, og rattet med perforert skinn, flat underside og et smart utvalg hurtigtaster, sitter godt i hendene. Komfortutstyr som varme i rattet er standard, og det samme er det meste av moderne sikkerhetsutstyr. Den åttetommers berøringsskjermen er enkel å bruke til å betjene radio, telefonoppkobling, kart, innstillinger og andre relevante tjenester, men er ikke STs sterkeste kort. Utviklingen går såpass raskt at SYNC3-systemet og brukergrensesnittet allerede føles litt seigt. Klimaet kan betjenes med skjermen eller knapper, og heldigvis har Focus egen knapp
til lydstyrke.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 59 2020

Dropper diesel, lanserer Puma ST

Ford Focus ST kan også fås med en toliters dieselmotor med 190 hester og 400 Nm fra 2000 omdreininger. Den var priset til 466 100 kroner som stasjonsvogn i 2019, men etterspørsel var så lav at Ford har droppet den i Norge. Focus ST med bensin blir imidlertid ikke lenge alene i ST-garderoben, men vil få selskapet av en ST-versjon av Puma. Under panseret på Puma ST sitter en 1,5 liters EcoBoost bensinmotor som produserer 200 hestekrefter. Den skal greie 0–100 km/t på 6,7 sekunder. Puma ST er ventet til Norge på tampen av året.

Denne saken ble første gang publisert 04/11 2020, og sist oppdatert 04/11 2020.