Trivelig kjempe for all slags vær

Her i Vi Menn Båt forsøker vi å bruke sommermånedene til så mye båtkjøring som overhodet mulig. Entusiasmen for båt og båtliv er selvfølgelig en viktig drivkraft, men det er i folkeopplysningens navn også essensielt å tilegne oss kvalitetstid i nye og interessante båtmodeller.

Normalt sett er det ofte litt mindre bestselgermodeller som får hovedfokus, men av og til dukker muligheten for å kjøre noe helt utenom det vanlige opp. Som med Capelli 1000 WA.

Uansett hvordan du snur og vender på det; nordmenn er relativt konservative når det gjelder båtvalg. Vi kan godt være nysgjerrige på båttyper som skiller seg ut, men skal vi putte sparepengene i båt, er det ofte vi går i retning av kjente og trygge beslutninger.

Snakker vi om sportslig båt i 10-metersklassen, er ikke RIB det første mange tenker på.

Tradisjonelt er dette et typisk daycruiserdomene, de senere årene krydret med ulike former for styrehytte/transportbåter og varianter av konsoll- og walkaroundmodeller.

Her i Norge har RIB-er i denne klassen unektelig fått en touch av råtass-image, ikke minst på grunn av de svært fartsorienterte modellene Goldfish har produsert opp gjennom årene.

– Hvor fort går den ...?

Dermed er Capelli 1000 WA ikke bare en outsider rent konseptmessig, den er også ganske annerledes enn det mange båtinteresserte forbinder med stor RIB og tøft utseende. For det er ingen tvil om at denne båten har den kjente magneteffekten nesten uansett hvilken havn du anløper.

Jeg kjenner lusa på gangen fra andre ganger vi har kjørt noe som vekker oppsikt: Først hoder som strekker på halsen, så urolig aktivitet der man nærmer seg bryggekanten i tilgjort tilfeldige bevegelser.

Når du klapper til kai, tar det ikke mange sekundene før du får det uunngåelige innledningsspørsmålet:

«Hvor fort går den …?»

Hvis du, som jeg, ønsker å få til en lengre samtale om hva kystens båtinteresserte publikum mener om en stor RIB, må du for all del ikke svare direkte og sannferdig på spørsmålet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Om vi er blitt for blasert, eller om vi skal skylde på Goldfish sine 70–80 knops modeller, vet jeg ikke. Men sier du «50 knop» er det som det søkker skuffet i kneleddene på de potensielle tilhørerne og minst halvparten går tilbake til viktigere aktiviteter, det være seg dieselfylling, isspising eller innkjøp av ny båtshake.

Det riktige svaret er «fort nok», med en rask dreining av samtalen:

«Husker du da det blåste stiv kuling i forrige uke?»

Jeg husker det i alle fall svært godt. En ting er fjordsjøen som piskes opp, hissig og krapp. En helt annen følelse er når du går ut havgapet og kjenner på de tunge dønningene som ruller inn, runder neste odde og får for en gangs skyld ordentlig havsjø inn i baugen.

Ja, jeg vet dere lesere fra Lista og nordover flirer litt av oss som stort sett ferdes på øst- og sørlandskysten, men vi er altså ikke så vant til mer enn frisk bris …

Helst mot urolig vær

Mine 35 år med båttesting har gitt meg respekt for vær og vind. Dessuten har slag fra flate skrog, skjeve landinger på harde aktertofter og kneknasende møter med feilbedømte bølger etterlatt meg med visse yrkesskader jeg må ta hensyn til når Kong Neptun tøffer seg.

Derfor er tilnærmingen til bølgene på rundt 2 meter i snitt, noen litt større, høyst gradvis.

Dagens utaskjærslegg pleier å ta en halvtimes tid i godvær, så det er ikke snakk om en kjapp tur med hopp og sprett. Her skal det gå trygt og så komfortabelt som mulig. Jeg tipper vi kan gå med 10–15 knop mot vinden og 20 knop med på returen. Det estimatet blir raskt gjenstand for revisjon.

Hvis jeg kjører aktivt, leser bølgene og regulerer gasspådrag går det greit å holde 25–30 knop. Komfortmodus blir å legge marsjfarten på drøyt 20 knop. Da følger skroget sjøen, med noen sporadiske løft og myke landinger.

Med pongtongene som stabilisatorer foregår det helt uten overraskende krengning, mens sjøsprøyten klemmes lavt ut til siden slik at det er helt tørt om bord.

Selv om vinden uler rundt ørene, er det en flott solskinnsdag. Og på returen overlater jeg roret til styrmannen og setter meg komfortabelt til rette på det store soldekket forut, med ryggen lent mot den innfelte puten i overbygget. Det er bortimot vindstille her når vi går med vinden og båtfart på 27–30 knop.

Tankene vandrer tilbake til 70-tallet, da var det litt annerledes å sitte på baugtofta til kompisen som nettopp hadde kjøpt GH10 med en fryktinngytende Yamaha 20 hk på hekken.

I Capelli 1000 WA svever jeg bokstavelig talt på luftputer, med utsikt til Tromøya på babord og hvite skumtopper i Skagerak på styrbord.

Velkommen til venner og familie

Det korrekte samlebegrepet for sjøegenskapene til denne båten er «tillit». Det er en båt du kan stole på, en som ikke utfordrer, men i stedet hjelper til.

Dermed er den en båt du gjerne inviterer venner og familie med på tur i.

Og i motsetning til det du kanskje forbinder med en RIB, så har faktisk denne en innredning som gjør det til en ganske hyggelig opplevelse. RIB-er mangler aldri oppdrift eller lastekapasitet, men det er som regel en utfordring å finne gode sitteplasser til alle som ifølge spesifikasjonene kan være med om bord.

Annonsørinnhold

Treningsnyheter som booster motivasjonen

I Capelli 1000 WA skal det være plass til 18 personer og når jeg inviterer det som finnes av venner og familie i nærheten er vi 16 stykker som skal på skjærgårdscruise.

Det går forbløffende bra.

Du merker også fordelene RIB-konseptet har siden det ikke er så følsomt for vektfordeling som et vanlig V-bunnskrog. Det er lett å flytte på seg og når båten skal i plan spiller det liten rolle hvor folk sitter.

Når den mer actionorienterte delen av selskapet forlanger toppfartstest, bikker vi fortsatt 45 knop. Båten er bred – rundt 3,35 meter, men pongtongene tar ca. 60 cm på hver side.

Dermed er det mindre bredde i cockpit enn på en tilsvarende daycruiser, men fortsatt tilstrekkelig for en bra sittegruppe akter, god plass for tre ved førerplassen og ikke minst på det gedigne soldekket. Både for store og små blir det etter hvert en favorittplass på de fine sommerdagene.

600 hester passer perfekt

Dette er i første rekke kongen av dagsturbåter – ta med deg så mange du vil, kjør dit du vil uten å måtte ta for mye hensyn til elementene.

I en RIB kommer værbeskyttelse først og fremst i form av gode klær, selv om du kan få en halvdekkende kjørekalesje til båten. Men under den kraftige konsollen skjuler det seg en helt brukbar sovekabin for to, med separat toalettrom og en grei pantryanordning ved nedgangen til kabinen. Og skulle noen bli overrasket av en regnbyge, kan flere søke ly her om nødvendig.

Motorvalget på en Capelli 1000 WA er enkelt – det skal være utenbords, det skal være twin og her i Norge er det Suzuki som gjelder på akterspeilet.

Det er heller ikke noe å lure på hvilken motorkombinasjon som passer – kjør på med 2x300 hk – maksimal motorisering.

Det er vel en av de mest udramatiske kombinasjonene av 600 hk og 50 knop jeg noensinne har kjørt, adrenalinjunkies må finne seg noe annet.

Tross sine drøyt 10 meter gjør twininstallasjonen båten svært lettmanøvrert og etter en smule øvelse er det sjelden du må ty til baugpropellen for hjelp.

Det er ikke noen utpreget planingsterskel, men med tanke på effektiviteten, trives skroget best fra drøyt 20 knop og oppover.

Vi finner oss etter hvert best til rette med et marsjfartsområde på rundt 25–35 knop. Da holder motorene seg i sitt mest drivstoffeffektive område og lydbildet har en dyp, tillitvekkende klang fra 12 sylindre i harmoni med seg selv og omgivelsene. Da kan du stort sett la de elektroniske gir/gasshendlene stå i fred.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Om det kommer en dønning her, eller en halvplanerbølge der, gjør ikke det noe for roen om bord. Det er ikke noe problem å klinke til med 40–45 knop som marsjfart heller, da øker forbruket med rundt 40 prosent, mens lydbilde og vindforhold i cockpit går over i machomodus.

Muligheten er jo fin å ha, da. Tross alt kjøper du ikke en slik båt for kun å kjøre hyggeturer mellom øyer og skjær …

BLI ABONNENT: Artikkelen er publisert i samarbeid med Vi Menn. Klikk her for å abonnere eller les alt ukebladet har utgitt på vimennpluss.no.

Denne saken ble første gang publisert 10/09 2018, og sist oppdatert 10/09 2018.