Rundkjøringer
Ja, du må kjøre i bue i rundkjøringen
Nordmenns kjøremønster gjør rundkjøringer mindre effektive enn de skal være.
Du ser bilen som kommer inn i rundkjøringen ligger helt til venstre i sin fil. Når den kommer inn i rundkjøringen ligger den tett inntil trafikkøya, så du bremser opp og venter fordi han tydelig skal gjennom rundkjøringen og til venstre.
Men neida.
Bilen suser rett over rundkjøringen! Den skulle visst rett frem. Dermed begikk den minst to overskridelser av trafikkloven.
Ja, du må kjøre RUNDT
Bilister som kjører rett over rundkjøringer, bytter i prinsippet felt flere ganger uten å gi tegn - i tillegg kommer eventuelle overskridelser av lovens krav til varsling ved feltbytte. Dette fører til misforståelser som reduserer rundkjøringens kapasitet.
- En som kjører rett frem foretar en veksling fra ytterste til innerste felt like etter innkjøring og en motsatt veksling fra innerste til ytterste felt ved kjøring ut av rundkjøringen, forklarer Kristian Wærstad ved seksjon trafikkforvaltning i Vegdirektoratet.
Wærsted var i sin tid med på å importere rundkjøringene fra England til Norge.
Hans svar er altså klar tale: Skal du rett frem i en rundkjøring, skal du uansett følge rundkjøringens form.
Altså skal du følge høyre vegskulder i en bue. Og du skal blinke ut til høyre, når du skal ut av rundkjøringen.
Kommuniser tidlig og tydelig
At du kommuniserer tydelig hvilken retning du skal, øker rundkjøringens kapasitet og gi bedre trafikkflyt for alle.
Dessuten har du skylden hvis du krasjer du som følge av å ha ligget i feil felt og / eller bytter felt uten å gi signal.
- Ved kollisjon med en som ligger i ytterste kjørefelt på veg ut av rundkjøringen, vil den som kommer fra innerste felt (eller kjører "rett over rundkjøringen", journ anm.) ha gjort feil og får skylden for sammenstøtet. Dette har det vært en rettsavgjørelse på. I prinsippet skal også all feltveksling vises ved bruk av blinklys.
Men også når det gjelder bruk av blinklys i forbindelse med rundkjøringer, hersker det stor forvirring blant norske bilister.
- Husk for all del dette, hvis du blinker inn
Hos utrykningspolitiet mener de at manglende forståelse for bruk av rundkjøringer bidrar til å skape konfliktsituasjoner som begrenser kapasiteten i veinettet.
For eksempel er det mange som liker å bruke retningsviser på vei inn i rundkjøringen.
- Det er ikke påbudt å bruke retningsviser når du skal til venstre, sier UP-sjef Runar Karlsen.
Enkelte velger å blinke til venstre på vei inn, og til høyre på vei ut, når de skal rett frem. Den måten å gi tegn på, vil trenere trafikken fra motsatt side, ettersom du indikerer at du skal hele veien rundt i rundkjøringen når du egentlig skal ut på første avkjørsel.
- Hvis du feilaktig bruker retningsindikator mot venstre, kan det lett oppstå situasjoner, eller du hefter andre bilister som kunne kjørt inn i rundkjøringen tidligere.
Wærsted understreker viktigheten av tegngivning ved eventuelle feltskifter inne i rundkjøringen:
- Husk plikten til å gi tegn ved feltskifte inne i rundkjøringene. Selv om det enkelte felt ikke er merket opp inne i en rundkjøring, så kan den bredden som gir plass til en rekke med kjøretøyer regnes som et felt. Her må man være obs på at kjøretøyer kan kreve svært ulik bredde i rundkjøringer i og med at trafikken også består av alt fra sykler til vogntog.
Vanlig å misforstå vikeplikten
Når du kommer inn mot rundkjøringen ser du et vikepliktskilt og et rundt, blått skilt som indikerer kjøreretningen under vikepliktskiltet.
Vikepliktskiltet betyr at alle har vikeplikt for alle.
- Det er en misforståelse at man har vikeplikt for trafikanter som kommer fra venstre, men høyesterett har avgjort at det er avgjørende hvem som er først inne i rundkjøringen (passerer vikelinjen). Uansett bør alle kjøre aktsomt og ikke for fort, og tilpasse seg andre trafikanter for å skape god flyt og god avvikling i rundkjøringen, mener Vegvesenets Wærsted.
Som det står i trafikkreglene paragraf syv og skiltforskriftene paragraf seks:
"Vikepliktskiltet angir at fører har vikeplikt for kjørende trafikk i begge retninger på kryssende veg."
- I praksis betyr det at du har vikeplikt for kryssende trafikk fra venstre. I tillegg må du påse at du ikke kjører inn i forankjørende bil som er blitt en naturlig del av trafikken i rundkjøringen, når du kjører inn i rundkjøringen, legger Karlsen til.
Alle er derfor pålagt å redusere farten inn mot en rundkjøring.
Slik skal vi kjøre effektivt i rundkjøringer
Å klare å lese hverandres intensjoner er altså alfa og omega i trafikkavviklingen i rundkjøringer. Det overordnete målet er å skape flyt og unngå stans. Dermed er det hele mer forståelig:
1. Skal du til venstre, legger du deg så tidlig og så tydelig mot venstre i filen din, som du kan.
2. Skal du til høyre eller rett frem, legg deg så tidlig du kan mot høyre (med mindre skilting angir annet kjøremønster).
3. Ikke blinke til venstre, og husk å blinke ut til høyre ved din avkjøring.
Ut over det, er det kun påbudt å huske vikeplikten og at den gjelder for alle.
Årsaken til at det oppstår forvirring rundt kjørereglene, er at det ikke finnes egne regler for hvordan du skal bruke en rundkjøring.
Derfor må vi ta i bruk de eksisterende trafikkreglene.
- Av alle trafikkreglene er paragraf tre i vegtrafikkloven den aller viktigste. Den sier at du skal opptre aktsomt i trafikken, altså skal du på alle måter kjøre hensynsfullt og med mål om å unngå ulykker, sier Karlsen.
Færre ulykker til tross forvirring
Wærsted tror rundkjøringene har hatt en god effekt på ulykkesstatistikken tross misforståelser og forvirring.
- Vi innførte små rundkjøringer som et krysskonsept i Norge fra 1980-83. Det kan være en del bulking i rundkjøringer, men de reduserer andelen større eller mer alvorlige ulykker i kryss.
- Rundkjøringer har generelt veldig god trafikksikkerhet (lite alvorlige ulykker) og god kapasitet. Rundkjøringer kan også være en god løsning hvor mange vegarmer møtes og hvor det er skjeve vinkler mellom armene, men passer ikke alltid like bra hvor det er mange syklister og gående eller hvor trafikken domineres veldig av en retning, sier han.
Wærstad er likevel sikker på at de flere tusen rundkjøringene som er bygget i Norge siden 1980 har hatt betydning for ulykkesstatitikken.
- Det har spart mange menneskeliv og alvorlige personskader og således bidratt til den gunstige trafikkulykkesstatistikken vi har nå, sier han til Klikk Motor.
Denne saken ble første gang publisert 12/06 2017, og sist oppdatert 16/06 2017.