Hærens nye tungløftere
På åtte hjul i gjørma
Med 25 tonn egenvekt er stridsvognløypa på Sessvoll lett match når drivkraften er fordelt på åtte hjul. Hærens nye lastevogner er ikke lenger bare lastebil, men en egen kampplattform.
Krigen i Ukraina har vist hvor avgjørende en velfungerende forsyningslinje er for en fremrykkende armé. I nord stoppet hele den russiske invasjonen opp da lastebilkolonnene ble stående fast langs landeveien. Nå får den norske hæren en helt ny kapasitet til å frakte forsyninger helt frem til første linje – nesten uavhengig av veistandard.
– Mottoet til Stridstrenbataljonen er «Kraften bak slaget», og det er noe vi lever og ånder for, sier bataljonssjefen, oberstløytnant Nina Sofie Berg i førerhytta til en HX 8x8. Kjøretøyet er én av i alt 145 nye trekk- og lastevogner som ble formelt overlevert fra Forsvarsmateriell til Forsvaret tidligere i høst. I motsetning til de aldrende Scania-lastebilene den skal erstatte, er dette et rendyrket militært kjøretøy fra produsenten Rheinmetall MAN Military Vehicles (RMMV).
Tonnasje
Fra utsiden minner doningen om en rekvisitt fra en futuristisk krigsfilm: Et 10 meter langt grønt uhyre med 440 hesters drivkraft fordelt jevnt på alle de åtte hjulene. Den upansrede utgaven har en egenvekt på 21 tonn. «Bilen» er også kjøpt inn i en pansret versjon på 25 tonn med 41 tonns totalvekt. Inne i førerhytta har stabssersjant og kjøreinstruktør Ottar Hauge inntatt midtsetet. Når seteryggen er slått ned, kan plassen brukes som plattform for en skytter. På oversiden av takluken kan et maskingevær, en 12,7mm mitraljøse eller en 40mm granatkaster om man ønsker, monteres på en «ring-mount».
Hauge gir en kort brif om hvordan kjøretøyet settes i gang før bataljonssjefen i venstresetet
ratter gjennom Sessvollmoen Garnison, ut gjennom porten og inn i stridsvognløypa for en demonstrasjon. Den siste tidens kraftige regnskyll har laget drømmeforhold for å vise fremkommeligheten der følget dundrer gjennom veritable innsjøer av gjørme så spruten står. Det mest imponerende er allikevel hvordan den forserer de bratteste tråkkene i den løse sandjorden.
Har man behov for det, kan også lufttrykket i dekkene økes eller reduseres bare ved å trykke på noe knapper for å tilpasses underlaget.
Vi Menn tester
– Vil du prøve? spør Hauge litt uventet.
Ettersom Vi Menns reporter bare har vanlig førerkort synes jeg han utviser mye tillit. Men etter en kort klatretur ned og rundt førerhytta har jeg byttet plass med bataljonssjef Berg. Med 12-trinns automatgirkasse er det ikke noe problem å få kjøretøyet i gang, teknikken går mer ut på å holde det i gang med finjustering av tråkket på gasspedalen når underlaget kjennes som gelé. Men litt uvant er det å sitte drøyt to meter over bakken, langt foran forhjulene og beregne svingradiusen uten å dra med seg for mye skog. For her er det snakk om «bilstier» istedenfor bilveier.
– Ta til venstre, peker Hauge.
Bråstopp på bakketoppen. For her er det bratt ned, nesten som et unnarenn.
– Ned her?
– Ja.
Lirkende forsiktig kjører jeg frem og merker hvordan førerhytta med forhjulene henger litt i løse luften før vi kjører utfor kanten. Det går overraskende mykt og kontrollert å styre de drøyt 20 tonnene nedover. I bakhodet sender jeg en litt misunnelig tanke til de vernepliktige i Bardufoss som får anledning til å bytte ut slitne Scaniaer med denne kjøreopplevelsen i løpet av høsten.
Kampplattform
Kompanisjef Monica Hongset i Stridstrenbataljonen er faktisk yngre enn de eldste Scania-lastebilene som ble levert mellom 1987 og 1996. Forsvaret fikk i sin tid levert i underkant av 2000 Scania lastevogner i ulike varianter. Om lag 70 av disse «veterankjøretøyene» blir beholdt som et supplement, mens noen skal brukes som delelager når de i alt 145 nye trekkvognene leveres fortløpende i høst og til neste år.
– Forskjellen fra de gamle
Scania´ene er at de nye går fra å være lastebil til å bli en kampplattform, sier Hongset.
Pansring som beskytter mot håndvåpen og miner, foruten tungt maskingevær til egenbeskyttelse og terrengegenskapene vil dermed gjøre RMMV-kjøretøyene langt bedre egnet til å bringe forsyninger helt frem til en frontlinje. Selv om antallet trekkvogner blir mindre enn før, vil tilgjengeligheten bli mye bedre enn for de gamle lastevognene som må tilbringe mye tid på verksted.
– Vi er heldige som får inn mange soldater med yrkessjåførbakgrunn, men vi sponser også vernepliktige med å ta sivilt C-førerkort. Deretter går de gjennom et to ukers militært kurs som blant annet inneholder terrengkjøring, forteller Hongset.
38 kombinasjoner
Anskaffelsesprosjektet startet allerede i 2008, og utviklet seg til et norsk/svensk samarbeid. I 2013 ble kontrakten tildelt tyske RMMV i konkurranse med blant annet svenske Scania. Det kan synes som et paradoks at ikke Sverige valgte en nasjonal tilbyder. Utfallet kan ha sammenheng med at generalmajor Øyvind Johan Kvalvik i Forsvarsmateriell sa at de nye militære lastevognene er de beste som finnes på markedet i dag da han overleverte den symbolske nøkkelen til brigader Frode Ommundsen i Hæren.
De nye går fra lastebil til kampplattform.
Leveranseavtalen til Norge og Sverige inneholder i alt 38 kjøretøyskombinasjoner. Den norske leveransen omfatter blant annet 60 HX 8x8 i krokløfter- kran- og bakløftkonfigurasjon. TG-serien med trekk- og lastevogner med sekshjuls drift skal brukes blant annet til snørydding og flyplassdrift, foruten 56 trekkvogner med semitrailer som besørger de tyngste transportene med stridsvogner og artillerivogner. Med maksimal nyttelast slår de ut med 115 tonn på totalvekten. I fredstid trenger derfor Forsvaret dispensasjon for å flytte rundt på sitt tyngste materiell.
RMMV HX 8x8 pansret utgave med krokløft
Egenvekt: 25 tonn (22t upansret)
Nyttelast: 16,5 tonn
Lengde: 10,5 m
Bredde: 2,25 m
* 540 hk/2500 NM
* Selvbergingsvinsj
* Dekktrykssreguleringssystem
Bevæpning: Ringmount med mulighet for våpenstørrelse 7,62mm, 12,7mm og 40mm granatkaster. Pansret utgave kan benytte fjernstyrt våpenstasjon.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 45 2022
Denne saken ble første gang publisert 14/09 2022.
