Galskapens fiskebåt

I Florida er «fiskebåt» et begrep med langt rikere og variert innhold enn langs vår kjølige, forblåste kyst. Solen steker fra skyfri himmel, luftfuktigheten er – vel, fuktig – og temperaturmåleren nærmer seg 35 grader.

Da er det ikke rart man takker ja til en luftetur i en 37 VH Freeman med fire potente utenbordsmotorer på til sammen 1400 hestekrefter.

Men når amerikanerne sier fiskebåt, så mener de det også. Du tenker kanskje at en drøyt 11 meter lang og 3,55 meter bred katamaran skulle ha noen komfortinnretninger, i tillegg til en zillion stangholdere, tanker for agnfisk og en myriade av oppbevaringsbokser for tenkelig og utenkelig fiskeutstyr?

Nei, det skal den visst ikke.

I oppriktighetens navn skal vi nevne at det finnes noe slikt på utstyrslisten, men ikke virker det spesielt viktig og ikke er det montert noe slikt i denne båten.

Vi er 6–7 mann om bord, to av oss har muligheten til å stå en smule beskyttet og til en viss grad stødig bak den store konsollen med to velpolstrede bøtteseter.

Men setene er først og fremst for saktekjøring. De andre får vær så god å finne seg noe å holde fast i, for andre sittemuligheter finnes i praksis ikke.

Marsjfart 45 knop

Det er stille før stormen mens de fire motorene murrer utålmodig i 6–7 knop på vei ut av kanalsystemet. Under en bro, forbi de siste moloutstikkerne og så får hissigproppene betalt for ventetiden.

Det er lite som tyder på at rundt syv tonn skal opp i plan, og skipperen hoier at vi legger oss rundt 45 knop – typisk rolig marsjfart når man er på vei ut til fiskefeltet.

Det steppede katamaranskroget flyter fint over metersbølgene og man fjærer unna og leser bølgene som en Jansrud på vei ned utforløypa i Kitzbühel.

Alt er bra helt til skipper’n roper «hold on, we’re goin’ full throttle». Bombeflybuldringen fra hekken slår over i jagerflyaktig hysteri. Fartsvind med orkan styrke drar kjakene godt bak i nakken og gjør at jeg har mer enn nok med å holde meg fast.

«We’re doin’ 72 knots, but she can go 75 on flat seas».

Det er min tur til å låne kontrollene for noen minutter. Alt blir enklere når du kan stå i ly for vinden og har uinnskrenket sikt forover og til sidene.

Propeller, motorer og skrog er fintunet på en måte nesten bare amerikanere kan og det er bare små justeringer som skal til på trimmen, ifølge skipperen som står ved siden av og holder oppsyn.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

I 55 knop stusser skroget lett over dønningene og alt kjennes ukomplisert. Men man kan ikke forlate kommandoposten uten å ha prøvd hva Freeman-katamaranen kan.

Lener seg ut

Det kiler ekstra i magen når turtallet spinner mot topp og alt lever under føttene på deg. De 15–20 knopene opp gjør at båten flyr lettere i vannet og blir mer følsom på styringen og hva sjøen bringer.

- Vær forsiktig når du svinger i slike hastigheter, forklarer skipperen.

Det er en ganske slank og høy katamaran, så tendensen til å legge seg utover i svingene er ganske markert. Det skal vi ikke ha noe av, men når jeg reduserer farten til 45 knop og legger inn en ganske krapp tørn mot babord, merker du at den legger seg utover, men ikke på noe dramatisk vis.

Litt verre er det når en russisk kollega overtar etter meg. Han er nok ikke fullt så stødig i engelsk som han later som og har ikke fått med seg de finere detaljene i instruksjonene om hvordan man best kjører Freeman-katamaranen.

I stedet for trim ut, er det trim inn og i stedet for å redusere gasspådraget før sving, er det på med gassen.

Akkurat det sekundet det tar før skipper'n hiver seg over ratt og gasspak er jeg sikker på at det er jeg som blir fiskemat denne gangen, og ikke fisken som blir mat.

Solide rekker og en rask skipper sørger for at samtlige om bord forblir der.

BLI ABONNENT: Artikkelen er publisert i samarbeid med Vi Menn. Klikk her for å abonnere eller les alt ukebladet har utgitt på vimennpluss.no.

Denne saken ble første gang publisert 09/09 2018, og sist oppdatert 11/09 2018.