Test: Trimpuh Sprint GT

Britisk alternativ

Sporty og pen, til en overkommelig pris. Det er britenes oppskrift i det attraktive sportstouringmarkedet.

Sist oppdatert

Moderne sportstourere er spekket med avansert utstyr. Automatgir, antispinn, oppvarmet sete, elektronisk fjæring og trykknappjustering av kåpeglasset, er bare noe av standardutstyret som er å finne på dagens sportstourere. Men utstyr er dyrt. I sin velutstyrte perfeksjonisme, koster de dyreste fort vekk 300.000. Britene tenker annerledes. I stedet for å lesse på utstyr, satser de på å gjøre det billig og enkelt. De har tatt utgangspunkt i Sprint ST, og foredlet den i touringretning. Litt høyere styre, forlenget akselavstand og originalmonterte sidevesker skal gjøre den sporty sykkelen mer egnet for touring. ABS-bremser inngår riktignok i utstyrspakka, men det er nærmest blitt obligatorisk på nye sykler. Likevel fremstår Sprint GT som en enkel motorsykkel En enkel, men sporty sportstourer til en overkommelig pris.

Motorytelse: 4

Sammenliknet med dagens effektsterke sportstourere, har ikke Sprint GT mer drag enn det som, strengt tatt, behøves. Den tre-sylindrede 1050-kubikkeren er villig og sterk og responderer fint på gassen, men det er ikke snakk om effektutfoldelse som får nakkehårene til å reise seg. Vi merker også små tendenser til drivverksslakke, et fenomen som tilkjennegir seg ved at det rykker litt i drivverket når man gir gass på lave gir. Motoren har imidlertid såpass effekt til at det er morsomt å bruke gassen. Den har også moment nok til at man ikke behøver å gire i tide og utide.

Motorfunksjonalitet: 5

Tross merkbare resonansvibrasjoner, som først og fremst merkes i styre og fothvilere, går Triumphtrippelen smidig og mykt. Presis gassrespons og eksakt girkasse er også faktorer som trekker opp. Girkassa er riktignok hard og fordrer bestemt bruk av pedalen, men det tilskriver vi det faktum at sykkelen knapt var innkjørt. Ettersom milene blir mange, går mekanikken seg til, slik at betjeningen blir mykere. Høyt sjettegir er også en faktor som bidrar til at motoren virker avstressende i høy touringfart. Den britiske trippelen er imøtekommende og vennlig, samtidig med at den har en halvrå karakter. En trivelig sportstouringmotor.

Kjøreegenskaper: 5

Det er morsomt å jage svinger med Sprint GT. Tilbakemeldingen fra underlaget er bra, samtidig med at sykkelen stiller med presise og forutsigbare kjøreegenskaper. Den er ikke veldig kjapp i styringa, men den responderer dynamisk og forutsigbart på all input fra førerplass. Skal vi pirke, kunne vi ønsket oss en litt mykere demping. Når man ferdes på et norsk asfalt i teleskadd forfall, merkes ujevnhetene litt for godt. Bremsene derimot, er effektive og lettdoserte. Sportslig sett, er det lite å utsette på Sprint GT. Vi opplever den som en dynamisk og underholdende sportstourer.

Komfort: 4

Sittestillingen, med forholdsvis lavt styre og høyt plasserte fothvilere, bidrar til at GT ikke er fullt så bekvem som de beste sportstourerne. På den annen side, er sittestillingen perfekt for sportslig kjøring. Den er ikke på noen måte ekstrem. Passasjeren har det også bra. Bredt sete, med godt grep om solide håndtak, gjør at passasjeren trives. God og turbulensfri vindbeskyttelse er også faktorer som drar opp. Når vi bedriver touring i høy hastighet, setter vi også pris på det høye sjettegiret. Det bidrar til at motoren virker avstressende. Det har imidlertid den utilsiktede følgen at farten ikke merkes. På kontinentalt underlag, der myndighetene har et liberalt syn på fart, er det bare positivt. Her derimot, resulterer det i at speedometeret krever konstant overvåkning. Det er lett å bli fartsblind.

Førermiljø: 5

Det er morsomt å kjøre Sprint GT. Den har en karakterfull motor som gir næring til kjøregleden. Framferden akkompagneres av en sint trippellyd som får trommehinnene til å blafre av fryd. Betjeningsorganene holder en grei standard. Sammenliknet med de mest påkostede konkurrentene, der alle funksjoner kan gjøres med hendene på styret, virker riktignok betjeningen litt gammeldags, men greit: Ekstrafunksjonene er få, og betjeningen går ikke ut over kjøregleden. Sprint GT er like morsom som sine perfeksjonistiske konkurrenter.

Plass: 6

Selv om Sprint GT fremstår som en sporty og kompakt sykkel, er plassen bra. Verken fører eller passasjer føler tilværelsen som trangbodd. Snarere opplever vi passasjersetet som noe av det aller beste i sportstouringmarkedet. God plass, bred sitteflate og super ergonomi, gjør baksetet til et særdels godt sted å være. De avtakbare sideveskene passer godt inn i estetikken. De er romslige og funksjonelle. Kort sagt: Hva plass og bagasjemuligheter angår, er Sprint GT vesentlig bedre enn det sporty eksteriøret bærer bud om.

Økonomi: 5

Sprint GT er en av de billigste sportstourerne på markedet. Utstyrsmessig, kommer den riktignok litt til kort i forhold til de mest avanserte konkurrentene, men det gjenspeiler seg i prisen. Man får det man betaler for. Det faktum at den er snill på drivstofforbruket, er også en positiv faktor. Likevel er det ikke til å komme fra at den koster over 200.000,-. Det er mange penger, uansett hvordan man ser på det...

Denne saken ble første gang publisert 01/08 2010, og sist oppdatert 06/05 2017.

Les også