TRIUMPH SPRINT ST 1050

Sprint ST er britenes utfordrer i den sportslige allroundklassen. En klasse, preget av Honda VFR 800 og BMW ST. I tråd med gjeldende standard, har den et R-preget eksteriør, dominert av helkåpe, aluminiumsramme og hekkplassert eksosanlegg. Triumph satser imidlertid på en tre-sylindret rekkemotor - en løsning som ikke er helt vanlig i klassen.

Ytelse

Den tre-sylindrede rekkemotoren på 1050 kubikk er en vesentlig bidragsyter til at Sprint ST kommer godt ut i konkurransen. For det første, går den bra. 1050-kubikker’n har også et effektregister som får godfølelsen til å bre seg. Fra lavt turtall evner den å sende ekvipasjen ut i en befriende aks som varer helt til rødfeltet. Med fin spontanitet, leveres kreftene med en halvrå karakter som får oss til å trekke på smilebåndet. Smilet blir ikke smalere når eksosanlegget akkompagnerer kraftutfoldelsen med et karakteristisk rap.

Funksjonalitet

Triumph-tripplen er heller ikke borte hva bruksegenskaper angår. Man merker vibrasjoner, men de er ikke plagsomme. Snarere bidrar de til tilbakelent velvære når man ligger og cruiser i jevn fart. Girkassa er også veldig presis. Det som imidlertid gjør at vi omtaler Sprint med det største smilet, er det nydelige effektregisteret. Det er drag, helt fra kjeller’n. Et drag som utvikler seg til vital og forhjulsløftende spenst i nærheten av rødfeltet. I våre øyne kan det knapt gjøres bedre!

Kjøreegenskaper

Sprint kan by på eksakte og dynamiske kjøreegenskaper. Til aktiv kjøring, er den fullt på høyde med VFR 800, sykkelen vi til nå har rangert som normgiver i den sportslige sportstouringklassen. All den stund girkasse og bremser er av en standard som gir næring til kjøregleden, anser vi ST for å være det nærmeste man kommer en ren R-sykkel – uten at skrotten må brettes sammen i R-stilling rundt bensintanken.

Komfort

Når det gjelder komfort, hever ikke briten seg over sine artsfrender. Med høyt plasserte fothvilere og kort avstand til styret, gir den inntrykk av å være liten. Vindbeskyttelsen er heller ikke bedre enn det den strengt tatt bør være på en sportstourer. Skal man komme i ly av fartsvinden, er man nødt til å krype godt ned. Den smidige motoren og den lettkjørte balansen bidrar imidlertid til smidige byegenskaper. Sprint ST er ålreit i urbant miljø også.

Førermiljø

-Dette er den beste sykkelen jeg noensinne har kjørt! Utsagnet kommer fra vår fotosjåfør etter en seanse med Triumph Sprint ST. Selv om vedkommende ikke har hatt tilgang til alle testsykler som har vært gjenstand for vår redaksjonelle lupe, har han et referansegrunnlag som gjør han meningsberettiget. Vi lar utsagnet stå som en generell bedømmelse av førermiljøet. Alt funker og føreren trives. Dessuten er trivselen iscenesatt av en markert trippellyd dom får trommehinnene til å blafre av fryd.

Plass

Sprint ST er en forholdsvis liten og smekker sportstourer. Følgelig kan ikke fører og passasjer fråtse i megaplass. Føreren sitter foroverlent, med skarp knevinkel. Passasjeren opplever også høyt plasserte fothvilere. Vesker og den slags kan monteres, men det går ut over den elegant designede hekken med tre eksosutløp.

Økonomi

Med en prislapp på 190.000 kroner, nærmer Sprint seg de dyreste modellene i sportstouringklassen. Bortsett fra ABS-bremser, er den heller ikke neddynget med funksjonelt utstyr som gjør touringtilværelsen enda bedre, slik som f.eks. BMW. For oss, som setter pris på at syklene ikke er nedlesset i anvendelig og mindre anvendelig utstyr, er den slags spartanisme helt greit. Oppvarmede styreholker er imidlertid noe vi godt kunne tenkt oss.