Mopedregistrerte firehjulinger:
Moro med moped på fire hjul
Det finnes alternativer til vanlige mopeder. Hvorfor ikke tenke firehjuling?
Førerkort og regler
I 2005 ble mopedførerbeviset erstattet av førerkort klasse "M". Dette medfører at man er pålagt obligatorisk opplæring, med påfølgende teoriprøve, for å kunne kjøre moped.
Dette gjelder ikke personer som er født før 01.01.1985 eller har gyldig mopedførerbevis. Dersom disse ikke har førerkort for motorsykkel eller bil, kan de oppsøke trafikkstasjonen for å få utstedt førerkort klasse "M" - uten prøve.
Opplæring og toppfart
Opplæringen i klasse "M" består av trafikalt grunnkurs og praktisk kjøreopplæring. Etter bestått teoriprøve, får kandidaten førerkort for moped.
Mopeder har slagvolum og toppfart, begrenset oppad til henholdsvis 50 kubikk og 45 km/t.
Når det gjelder firehjulinger, kan de ikke veie mer enn 150 kg, dersom de skal kunne kjøres av personer under 18 år. Dessuten må personer, som kun har kjørt opplæring på to-hjuls-mopeder, få godkjenning på en firehjuling.
Når man er våryr og 16, med ferskt mopedførerkort i baklommen, er ikke ATV det første man tenker på. De fire-hjulede lekekjøretøyene er først og fremst til for moro skyld, tror man. Men det er bare noe man tror.
Det finnes praktiske firehjulinger som kan registreres som moped og praktiske nyttekjøretøy. Dessuten er de morsomme! Vi valgte en mopedregistrert ATV, en Kymco MX 50.
Smidig i trafikken
Med 4,5 hester, 50 kubikk og egenvekt 150 kg, har ikke MX 50 ytelser som får nakkehårene til å reise seg. Likevel overrasker den med brukbar aks.
Opp til 40 km/t holder den greit følge med øvrig trafikk. Følgelig funker den fint i byen. Med fire hjul, trygt plantet i asfalten og trinnløs automatkasse, opplever vi den som et perfekt bykjøretøy.
Selv om den melder pass ved 45 km/t, er det ikke ofte man har behov for å ferdes fortere i indre by.
Men 45 km/t max
Først på åpne landeveier, begynner den begrensede effekten å gjøre seg bemerket. Det å tusle i 45 km/t på rette riksveier, mens all annen trafikk raser forbi, er ikke spesielt ålreit. M
en slik er det nå engang med mopeder. Myndighetene har bestemt at de ikke kan gå fortere. Slik sett, er ikke ATV-mopeden verre enn mopeder flest.
I starten reagerte vi imidlertid på stabiliteten. Rettere sagt, mangel på stabilitet. Lett styring, i kombinasjon med grovmønstrede ballongdekk, er ikke spesielt stabilt.
Når man først er innkjørt på en ATV, lever man imidlertid greit med den følsomme styringa. Det er bare et spørsmål om kjøreteknikk.
Gøy også
Selvsagt lekte vi oss litt også. Når man er så heldig at man bor i landlige omgivelser, med god tilgang på åpne jorder og stille gårdsveier, kan man jo ikke la en firehjuling stå i ro.
Den begrensede effekten var selvsagt til hinder for de råeste utskeielsene, men vi fikk til saftige sladder og mye steinsprut. Det gikk ikke veldig fort, men det var veldig gøy.
Vi skal ikke si at vi har sett lyset, men den mopedregistrete firehjulingen har gitt oss en aldri så liten aha-opplevelse.
Sjekk MC-kataloge for store drømmer
Konklusjon: Reelt mopedalternativ
Som alternativ til en vanlig moped, har den sine praktiske fordeler. Den er lettkjørt, den holder balansen selv, den har gode bagasjemuligheter og den er morsom å kjøre.
På vinterføre er den også tryggere. Når det er snakk om komfort, kommer den riktignok litt til kort i forhold til en tradisjonell moped, men det er jo ikke ofte man benytter en moped til langtur.
Følgelig er konklusjonen klar: Hvis vi hadde vært 16, med kjøresug og ferskt mopedførerkort, hadde vi satset på ATV.
Den er både praktisk og morsom. Dessuten kunne vi jo tilbudt oss å dele den med våre foreldre. Så hadde vi kanskje fått noen kroner i tilskudd...
Særnorske regler
For å kunne registreres som mopeder, slik at de kan kjøres på veien av 16-åringer med mopedførerkort, må firehjulingene være utstyrt med forskriftsmessig lysutrustning.
Dessuten er slagvolumet begrenset til 50 kubikk og toppfarten til 45 km/t. En annen, særnorsk regel er vektgrensen på 150 kg. Veier den mer, må man være fylt 18 år for å kunne kjøre den, selv om den er registrert som moped.
Her er fire, tøffe firehjulinger. Tre av dem kan kjøres av 16-åringer, mens den 4. bikker den magiske vekten på 150 kg.
Fire fine atv-mopeder
SMC MISTRAL 50 - Mistral er Norges mest solgte firehjuls-moped. Modellens popularitet skyldes først og fremst at den er stor og velutstyrt. Den leveres i to utgaver. En standardutgave og en påkostet RHL-modell (bildet). Sistnevnte leveres med alu-felger og bagasjebærer som standard. Prisene starter på kr 19.990,-.
E-TON VIPER 50 STREET - E-Ton er en av verdens største ATV-produsenter. Viper 50 Street er mopedvarianten. Den er bygget over samme lest som Viper 150. Følgelig er den velbygd og stor. Den blir levert med dekk som gir stabile kjøreegenskaper på asfalt. Viper 50 er utstyrt med elektronisk automatgir via en trykknapp på styret. Pris: Kr 21.990,-.
KYMCO MXU - Koreanske Kymco har etter hvert fått et godt rykte for sin pålitelighet og driftssikkerhet. ATV-modellene er intet unntak. MXU er en av de største 50-kubikkerne på markedet. Følgelig kan den by på god komfort og voksen kjørefølelse. Dessverre har det gitt en vekt som bikker 150 kg. Prismessig, ligger den også litt over konkurrentene. Den koster 22.990,-.
UNILLI AXR 50 - For den som er opptatt av utseende, er Unilli AXR 50 greia. Den taiwanskbygde doningen ser rett og slett ut som en Quadracer. Med lavprofildekk og alu-felger, er den peilet mot asfaltkjøring. Modellen kan leveres alternativt med totakts- eller firetaktsmotor. Prisene starter på kr 21.990,-.
Denne saken ble første gang publisert 25/05 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.