Test: Honda DN-01
Batmobil på to hjul
Styrkene er designen, automatgiret og lettkjørtheten. Svakhetene er motorkraft, bruksområdet og prisen.
Honda DN-01 er ganske enkelt oppsiktsvekkende. Sykkelen er svært lav, og designen er ekstrem - med få holdepunkter til noe annet som går på veien i dag. På mange måter ser sykkelen ut som en fremtidens hot rod. Eller som et kjøretøy som står høyt på Batmans ønskeliste.
De som er bevandret i Hondas mer aparte kreasjoner, vil kanskje minnes Rune, den utrolig fete amerikacruiseren bygget over 1800 cc Gold Wing-motor. Sykkelen var trekkplaster på MC-messen på Lillestrøm for et par år siden, og ett USA-eksemplar av Rune går faktisk på norske veier.
Den store forskjellen mellom Rune og DN-01 er motorvalget. Selv om sistnevnte ser ufattelig sinna ut, har den en ganske mild og snill V-twin på 680 cc i rammen. Dessuten har DN-01 automatgir.
Men automatgir gjør den ikke til en scooter, DN-01 er en ekte motorsykkel. I posørklassen. For dem som har råd.
Motorytelse - 4
Tekniske data
- Motor: Tosylindret V-motor, 680 ccm.
- Effekt: 61 hk/7500 omdr.
- Vekt: 270 kg
- Setehøyde: 690 mm
- Tankvolum: 15 liter
- Toppfart: ca 170 km/t
V-twin er en klassisk mc-motor, kanskje den motortypen de aller fleste synes passer godt i motorsykkel, og spesielt i cruisere. Denne Honda-motoren med 52 grader mellom sylinderne er for det første en gammel kjenning, med aner tilbake til 80-tallet minst. Dernest finner vi den fortsatt i dag i flere modeller fra Honda, helt presist fornuftssyklene Transalp og Deauville.
Se alle våre Honda-tester her.
Og det sier kanskje mest om ytelsene i denne motoren: De er begrenset. 61 hester (motoren yter 65 hk i Deauville, og 60 hk i Transalp) er på generell basis så absolutt akseptabelt et kjøretøy på et kvart tonn.
Men DN-01 er som vi har nevnt ikke et vanlig kjøretøy. Det ser ut som Batmans kjæledegge, og det har en heftig prislapp. Da forventer vi faktisk mer - ikke minst på en sykkel som veier 100 kilo mer enn den ser ut som.
Motorkarakter - 4
Motor og automatgir i DN-01 har imidlertid en riktig smoooth og fin karakter, som bidrar til at man føler det like naturlig å kjøre denne sykkelen i business- som mc-dress.
Automatgiret, som er en av flere årsaker til at denne sykkelen blir såpass dyr, fungerer vel så bra som på en hvilken som helst premiumbil. Du starter sykkelen i nøytral, før du setter den i Drive-modus for å kjøre av gårde. Innslaget er lett kontrollerbart selv i krypfart, det er kun å gasse og bremse.
Se duell mellom storscooter og motorsykkel her.
Du har imidlertid flere girvalg. For du første kan du sette den i Sport, som i prinsippet hever turtallet slik at du har mer effekt tilgjengelig når du gir på. Dessuten kan du gire manuelt om du vil, på vanlig sekvensielt vis. Riktignok ikke med girpedal og klutsj, men med trykknapp for giring opp og ned på venstre håndtak.
I praksis er likevel automatgir, fortrinnsvis i sportsmodus, det mest hensiktsmessige. Når vi ikke gir mer enn karakter 4 på dette punktet, henger det sammen med forrige kapittel. Svak ytelse gjør at den mangler snert og karakter - i en blindtest ville vi tippet enda mindre motor enn den har.
Kjøreegenskaper - 4
Førsteinntrykket er at sykkelen kjører overraskende bra. Den er lett å håndtere i sakte fart (unntatt når du skal trille den baklengs inn i garasjen), og den spiser asfaltujevnheter på svært komfortabelt vis. Men mye av dette er jo faktorer som går inn under neste kapittel - komfort.
Ute på motorveien er sykkelen svært komfortabel, med stabilitet som holder seg opp mot det vi antar er toppfart. Lang akselavstand hjelper på. Dessuten at Honda som vanlig har gjort en førsteklasse jobb med aerodynamikken, med lite turbulensvind rundt sykkelen.
Selv i lange sveipende svinger oppfører sykkelen seg forutsigbart og trivelig. Men det er nok mest fordi man aldri føler seg motivert til å presse den på noe vis - verken utstålingen eller kjørestillingen innbyr til det.
ABS-bremsene med Hondas kombibremsesystem CBS gjør for øvrig en god jobb med å stoppe den tunge sykkelen selv om du kun bruker forbremsen (bakbremsen ruver over fotbrettet som en diger greie kun bilentusiaster kan glede seg over).
Imidlertid savner vi stort en eller annen form for antispinn. Honda brukte antispinn på Pan European tilbake på tidlig 90-tall, så det er bare å gå på delelageret og hente. DN-01 spinner selvsagt ikke brutalt løs med rå motorkraft, men man kan komme inn på overraskende glatte partier i for eksempel rundkjøringer, bomstasjoner og på bensinstasjoner.
Når man grunnet automatgiret ikke kan klutsje motoren fri, hadde det vært på sin plass med andre virkemidler for å stoppe sladdingen.
Komfort - 4
Fin demping, behagelig motor, bekymringsløst automatgir. Lav setehøyde og solid setestopping. Store fotbrett og lite turbulens. Det meste skulle ligge til rette for en god karakter.
Men skal du nyte denne sykkelen over distanser bør du investere i ryggstøtte. Kjørestillingen er tilbakelent. Det er kult, men det er også som å sitte i en lenestol uten rygg.
Førermiljø - 5
Ser du bort fra overnevnte kritikk for manglende ryggstøtte, så er dette et førermiljø man blir glad av. Designen alene gir en god følelse, og for en gangs skyld har ikke funksjonaliteten lidd for utseendet.
Den digitale instrumenteringen er både informativ og godt lesbar der den er grundig skjult for sollys under den lave og langt tilbaketrukne vindskjermen.
Brytere og hendler sitter helt riktig og lettdoserte i fingrene, selv for dem som ikke er vant til å kjøre motorsykkel med automatgir. Det vi kan pirke på, er tidligere nevnte fotbrems samt at vi gjerne hadde sett enda mer informasjon i kjørecomputeren.
Tre nærmeste konkurrenter
- Gilera GP800 145 900,-
- Honda VT 750 107 900,-
- Harley-D. XL883 116 900,-
Plass - 4
Med tidligere nevnte unntak for mangel på ryggstøtte, tror vi førere av bortimot alle størrelser sitter godt i DN-01. En passasjer sitter også greit nok på kortere turer, på en stor sittepute (men med litt keitete plasserte fothvilere), og de aller fleste vil se over føreren.
Utover dette bør kredittkortet være velfylt, for særlig bagasje er ikke DN-01 egnet til å frakte. Det finnes ikke rom under salen, den har ingen hanskerom - og den ser neppe særlig grom ut med ettermonterte vekser, verken på sidene eller med - gud forby - toppboks.
Økonomi - 2
DN-01 er en rendyrket egosykkel. Den har ingen direkte konkurrenter, så dermed kan man si at den er unik nok til å forsvare mye av prisen.
Til gjengjeld har den nære konkurrenter, både storscootere og customcruisere som ligger 30-40-50 000 kroner lavere i pris. Og da blir 170 000 kroner mye å legge ut når sykkelen tross alt har et så begrenset bruksområde (og såpass svak motor).
Denne saken ble første gang publisert 25/10 2008, og sist oppdatert 24/06 2017.