TRIUMPH 675 DAYTONA

Alle gode ting er tre

Med én sylinder mindre og litt mer kubikk, skal Triumph 675 ta rotta på de japanske 600-kubikkerne. Har briten nubbetjans?

Sist oppdatert

Testmålinger Daytona 675

  • Aks 70-130 (120) km/t 5. gir: 6,7 (5,4) sek.
  • Turtall 100 km/t 6. gir: 5.200 omdr.
  • Testforbruk: 0,63 liter/mil

Tekniske data

Konkurransen i 600-klassen er beinhard. Med racingteknikk, ekstreme ytelser og rått utseende, skal markedet tas. I mange år har japanerne hatt hevd på klassen. Under tiden, har modellene utviklet seg til å bli racere for landeveisbruk. Det ligger enorm prestisje i å ha den råeste modellen. En skulle nesten tro at det er umulig å blande seg inn i prestisjekampen. Det gjør imidlertid Triumph. Takket være racingregler, som tillater tre-sylindrede 675-kubikkere å konkurrere med 600-firere, har de øket slagvolumet og redusert antall sylindre. Etter vår mening, har det gitt dem et lite overtak.

Ytelse

Triumphs, tre-sylindrede 675-motor skiller seg ut i forhold til 600-konkurrentene. Mens 600-firere må jages før det skjer mye, sparker Triumphtrippelen skikkelig på lavt og middels turtall. Det trengs ikke mange omdreininger før forhjulet flyr til værs. Men det slutter ikke der. Ved 10.000, er den like sint som firerne. Girkassa er helt grei. Den skiller seg ikke ut, verken på godt, eller ondt. Som en oppsummering, har vi skrevet "verdens beste 600-motor" i testprotokollen. Det er ingen overdrivelse!

Funksjonalitet

Funksjonelt, er den også bra. Det eneste vi har kommentert, er en litt for markert innsprøytningsnøling fra null til litt gass. Det er ikke mye, men det gir grunn for en liten kommentar. Effektivt bunndrag, livlig turtallsvilje og moderat vibrasjonsnivå, gjør Triumphtrippelen til en særdeles brukandes motor. I det daglige har den bedre funksjonalitet enn de aggressive 600-firerne.

Kjøreegenskaper

For å begynne med det negative, kunne vi godt tenkt oss å sitte mer "i" sykkelen. Dermed hadde nærkontakten vært enda litt bedre. Men det er også det eneste vi har å bemerke. 675 Daytona er en harmonisk og lettkjørt sportsmaskin. Om den ikke hever seg i forhold til konkurrentene, er den fullt på høyde med de beste. I dagens 600-konkurranse, er det en veldig god attest.

Komfort

Komfort er ikke britens store styrke. Selv om kåpeglasset er høyt og vindbeskyttelsen bra, er sittestillingen ekstrem. Lavt styre og høyt sete gir en sittetsilling som er anstrengende i normal fart. Eventuelle passasjerer sitter også og balanserer på et høyt og smalt sete. Dessverre påvirker passasjeren kjøreegenskapene merkbart. Det eneste som, i et komfortperspektiv trekker opp, er den momentsterke motoren. Man trenger ikke gire i tide og utide for å holde farten oppe. Likevel er ikke 675 Daytona noe førstevalg, dersom vi skal ut på tur.

Førermiljø

Høyt sete og lavt styre gjør at man aldri føler seg i ett med sykkelen. Likevel er førersetet på Daytona et særdeles trivelig sted å friste en aktiv R-tilværelse. Bl.a. gir motoren uttrykk for sin aggresjon gjennom en særdeles fin lyd. Den reagerer spontant og friskt på enhver bevegelse med gassen. Det er moro - det!

Plass

Mens føreren må friste en tvekroket tilværelse med "rompa opp og hue ned", balanserer passasjeren på et høyt og hardt baksete. For å si det rett ut, er plass og komfort godt under det som er snitt i denne klassen. Følgelig er vi litt strenge og gir den en god toer.

Økonomi

Sammenlikner man med 600-konkurrentene, er prislappen på 160.000 forholdsvis høy. Likevel er den ikke for høy i forhold til R-kvalitetene. Den går bedre, den har like gode R-egenskaper og den har mer kjøreglede. Selv om vi opplevde et forbruk på godt og vel 0,6 liter på mila, lar vi ikke Daytona bli neddynget i pepper. Vi kjørte nemlig hardt, og det drar bensin. Hvis vi skulle kjøpt en 600-R i dag, ville vi etter all sannsynlighet, velge Daytona, selv om den koster 10-15.000 mer enn de japanske 600-konkurrentene.

Denne saken ble første gang publisert 23/06 2008, og sist oppdatert 24/06 2017.

Les også