Denne skaper en ny standard for «knallgod»
Det er i grunn bare én negativ ting å si om denne bilen.
De siste årene har det skjedd store ting i bilbransjen. Det finnes knapt en dårlig bil lenger, og selv de billig volummerkene har hevet den opplevde kvaliteten sin merkbart. Ryggekamera, parkeringssensorer, store trykkfølsomme skjermer med GPS og lignende er i ferd med å bli standardutstyr.
Samtidig har merker som tidligere har vært kjent for å være kjipe å kjøre, hevet kjørekomforten sin.
Dette har skapt noen utfordringer for de store premiummerkene. Utover designet er det nesten vanskelig å forklare hvorfor en A6 er så veldig mye dyrere enn en Skoda Superb, og en Ford Focus gir kjøreglede som man tidligere har forbundet med BMW. Og for en slikt og ingenting får du ekstrautstyr på en Toyota som de tyske merkene tar svært godt betalt for.
En voksen 3-serie
Med dette som bakteppe var det vi har tatt en nærmere titt på BMWs nye «folkebil», nemlig den splitter nye 3-serie Touring.
Og la oss bare slå det fast med en gang: Dette er en bil som setter en ny standard for hele premiumsegmentet, og den hever definitivt lista for alle sine konkurrenter.
Men det skal også sies at det å kjøpe noe som ligger i spissen ikke er gratis. Startprisen på 3-serie Touring er ikke veldig skremmende, men går man et par hakk opp på motor og begynner å helgardere på utstyrslisten - noe som er gjort på vår testbil - sitter man med en bil som har en pris som gjenspeiler hvor god den oppleves.
320d-modellen vi har testet, med M-sport-pakke og store deler av ekstrautstyrslisten sette deg tilbake godt over 600.000 kroner, fra en begynnerpris på 405.000 kroner med automatgir.
Design
Designmessig har den nye stasjonsvognen blitt svært vellykket. Mest påfallende er naturlig nok den nye fronten på 3-serien med de lave lyktene, men også rett bakfra har den nye generasjonen Touring fått et langt mer «hissig» preg. Den er fremstår bredere over hoftene, og helheten er etter vår oppfatning svært vellykket. BMW har klart kunsten å lage en bil som ikke er glorete, men likevel tøff.
Vår testbil er på toppen av det hele utstyrt med designforbedringer fra M-pakken, inkludert noen vanvittige 19" felger.
Innvendig er også vår testbil av det påkostede slaget. Vi har ofte hatt en følelse av at BMW har et litt «kjedelig» interiør som kan fremstå noe flatt, men på den nye 3-serien har en videreutviklet designet på en måte som gjør at det fremstår mer moderne.
Fokuset i midtkonsollen blir toppmodellen av navigasjonen, som er en vanvittig bred LCD-skjerm i omtrent samme kaliber som nye Lexus GS. Denne er innlemmet i en måte som bryter opp det litt flate BMW-designet, og gjør bilen svært tiltalende ut innvendig.
Instrumentpanelet har også fått en overhaling. Det er fortsatt litt «understated» BMW-design, men er modernisert og delvis LCD-basert.
Panelet supplementeres med den beste head-up-display-løsningen (HUD) vi har testet. Her får man fartsgrense, egen hastighet, cruisekontrollinformasjon, GPS-instruksjoner, telefonkontroll og viktige varsler. Det er egentlig aldri nødvendig å ta øynene av skjermen.
Kjøreegenskaper
BMW er først og fremst kjent for å være god å kjøre, og nye 3-serie skuffer ikke på noen måte: Den er rett og slett fantastisk!
Styringen er veldig direkte og fin, og dynamisk hvis du velger dette - og følelsen med underlaget er upåklagelig. Det samme er balansen i bilen. Den danser gjennom svinger på en engasjerende måte, samtidig som den klarer kunststykke å holde interessen din oppe også på kjedelige riksveier. I komfortmodus roer styringen seg ned, og bilen forvandler seg til en komfortcruiser.
BMWs biler er stivere enn mange av sine konkurrenter, noe som legger opp til mer kjøreglede - men det adaptive understellet du kan kjøpe gjør at bilen på ingen måte blir ubehagelig ved dårlig vei. M-sport-versjonen er riktignok såpass senket at du kan risikere at du bunner støtdempere ved aktiv kjøring på ujevn vei.
Drivverk
320d er tilgjengelig i to effektvarianter, på henholdsvis 163 og 184 hestekrefter, som ellers er identiske - inkludert på dreiemoment. Vi har testet den minste av disse, som slipper unna med 20.000 kroner mindre i effektavgift. Dette er i utgangspunktet en veldig god og myk dieselmotor, som liker å kose seg like over 1000 RPM, men som har det optimale dreiemomentet på 1750 RPM. Den har et saftig og godt bunndrag som gjør den kjapp i begynnelsen av akselerasjoner, og med 380 Nm dreiemoment bryr den seg lite om det er oppoverbakker.
Det er likevel merkbart at det er en «strupet» versjon, for vi kjenner at motoren egentlig kan mer når den presses på turtall. Det er litt lite å hente på toppen for de virkelig entusiastiske kjøreturene. Med såpass mye dyrt ekstrautstyr ville vi sagt at det var verdt å legge på prisforskjellen på rundt 20.000 avgiftskroner for å få den lille tuningen av motoren som den er laget for.
Bilen kommer likevel godt unna med det, grunnet en 8-trinns (!) automatisk girkasse som både er silkemyk og lynrask når du vil leke. Girkassa sørger rett og slett på at du kan kjøre mer på dreiemoment enn hestekrefter grunnet den tette utveksling.
I tillegg presser girkassen med alle sine gir ned forbruker i forhold til manuell utgave.
Førerkomfort
Testbilen er utstyrt med nær sagt helmanuelle sportsseter i skinn, og disse setene har vi absolutt ingenting negativt å si om. En sitter komfortabelt, og de har nøyaktig de innstillingene du trenger for å finne den perfekte sittestillingen. Det hjelper også på at de har justerbar sidestøtte som sørger for at du sitter som støpt på svingete vei - og komfortabelt på lange strekninger.
Setene - i kombinasjon med en helt fantastisk radarbasert dynamisk cruisekontroll - gjør at du har det veldig bra som sjåfør, enten det er på lange strekninger eller krypkjøring i kø. Cruisekontrollen er den beste vi har testet noen gang, og er av typen som holder hastigheten helt ned til stillestående. Dette gjør at det å snirkle seg ut på overfylte veier på ingen måte blir stressende.
Samtidig er det en av de mest hensynsfulle radarbaserte løsningene vi har kjørt med noen gang. Den leser spesielt trafikkbildet på motorvei eksepsjonelt bra. En av de store utfordringene med mange konkurrenter er at de sliter veldig hvis du ligger i venstre felt, og noen skifter felt og legger seg inn foran deg.
Enkelte radarsystemer får da «panikk» og bremser ned kraftig for å øke avstanden til bilen foran. BMWs løsning forstår derimot at her er det ingen fare, og bare sørger på en rolig måte for at avstanden til bilen foran økes. Samtidig oppleves den veldig trygg, og reagerer tidlig og behagelig på reduksjoner i fart. Det virker som om den rett og slett ser lenger fremover og tilpasser seg trafikkbildet bedre enn andre radarcrusiekontroller.
Det eneste lille negative vi klarer å trekke frem er støynivået i bilen, som er litt høyere enn det vi kunne forvente fra et premiummerke. Verken motor- eller vindstøy er et problem, men bilen fanger opp litt mer hjulstøy enn vi setter pris på. Med 62-66 dBA på motorveien er det riktignok ikke øredøvende, og vi tilskriver mye av dette dekkdimensjonene på 255/35/19.
Masser av plass
3-serie har tidligere vært bittelitt for liten til egentlig å kunne fungere som en fullverdig familiebil, men med den nye touring føler vi at den tiden er over.
Bagasjerommet er nå økt til 480 liter med setene oppe - og har solid plass til ekstra varer der hvor det en gang i tiden var plass til reservehjul. Med baksetene nedlagt - noe de gjør helt flatt - hadde vi ingen problemer med å få plass til to Stresslesser. Og med unntak av driveren, får golfkøllene plass på tvers.
Elektrisk bagsjelokk - med mulighet for å åpne bare selve vinduet - er forøvrig standard.
Også i baksetene er det romslig med plass. Med undertegnedes lange bein, og dertil setestilling, var det ikke noe plassproblemer i baksetene. Og selv om panorama soltak skaper litt mindre takhøyde, er heller ikke det noe problem.
To barn med barneseter storkoste seg også.
Litt lett i rumpa
Det eneste som bekymret oss litt med bilen, er at den kan fremstå noe lett i rumpa. I kombinasjon med bakhjulsdrift er dette er selvsagt utrolig moro når man kjører litt aktivt, men vi merket at den på grusunderlag hadde en tendens til å spinne litt, og da spesielt i bratte bakker.
Det var aldri noe problem, men vi er litt usikre på hvordan bilen vil takle kombinasjonen av bratte bakker og vinterføre. Men for de som har dette behovet, finnes det selvsagt en firehjulstrekkversjon.
Den nye drømmebilen?
Alt i alt fremstår nye 3-serie Touring som en bil det skriker «terningkast 6» av. Den er noe kostbar, og brede lavprofildekk skaper noe dekkstøy - men ellers skal du lete lenge etter noe du ikke liker.
Den har blitt romslig, den er fantastisk å kjøre, forbruket er imponerende og den ser bra ut. Det høres kanskje ikke ut som en «diesel stasjonsvogn», men det er fordommer som for lengst er et tilbakelagt stadie.
Denne saken ble første gang publisert 07/10 2012.