=

Da jeg kjørte min E-Type hjem for første gang, var jeg forbløffet over at noe som virket så merkverdig ulogisk og likevel så vakker, kunne være en så kul og kraftig greie å kjøre. Den er rask: Den 3,8-liters rekkesekseren som brøler gjennom to eksosrør gir nok fart til fengselsstraff de fleste steder. Og den oppfører seg herlig og silkemykt. Det bør den jo - E-type ble designet som en Grand Tourer i de dager da en Tourer fremdeles skulle være Grand.

Dette er første gang jeg har sett dem ved siden av hverandre - gammel og ny. Og det er ingen tvil: E får F-Type til å ligne på en, tja, det er vrient å forklare hva, men de ser i hvert fall ikke ut til å være i slekt. Det kunne gjerne vært mer familielikhet mellom de to; at du i det minste kunne se noen hint av skjønnheten til E i den lubne formen til F-en.

Men nei. Hekken ser ut som en grotesk, dårlig ansiktsløftning som er gjort for å kunne ligne på en filmstjerne. Rattet er ikke som E-ens slanke trering som er kaldt og først blir varmt etter langvarig kontakt med huden.

Nei, det er av den vanlige, moderne typen, som en pudding av lær. Dørhåndtakene glir ut av hakkene sine når du trykker på «åpne»-knappen. Hvorfor gjør de det? Jeg vet jo hvor de er hen.

Men nå er jeg litt slem mot F-Type. Den låter vidunderlig, vel å merke etter masse akustisk justering. Og til å være en moderne toseters roadster ser den fantastisk ut. Men den ser også ut som alle andre moderne toseters roadstere. Faktum er at den ikke er i nærheten av å være så vakker som E. Den er en klump. Den visuelle vekten, høyden, og alt annet, tar konseptet til en toseters roadster så langt unna E at den er blitt en helt annen type maskin. Og slik var det nødt til å bli.

For E er veldig mye et produkt av sin tid. Her er det skarpe skulderblad og hule kinn. Og sant å si så vekker dette noe i oss. Det ville aldri skjedd i dag; den ville blitt forbudt. Sikkerhet for myke trafikanter, kollisjonsvern, mulighet for barnesete, kollisjonsputer, utslipp. Alle disse bekymringene og lovgivningen som dekker dem, fører uunngåelig til at bilene blir homogenisert og at designen blir ensartet. Og det vil igjen føre til at vi til slutt har to valg når det gjelder bil: Litt liten eller litt stor. E er en dinosaur i denne verdenen - en vakker, sensuell og opphissende dinosaur.

F-Type får håp og ambisjoner kvalt under den overveldende byrden av restriksjoner og regler. Den kunne aldri slått renheten og fokuset til forgjengeren. Vil den kunne oppnå de eldre fetterens legendariske status som et symbol på alt som er britisk? Naturligvis ikke. Til det er den for harry. Men vil jeg ha en? Visst pokker. Det er jo en Jaaag...

Les også:

Dette er Lamborghinis skumleste

Superbilene du ikke har hørt om

Kan dette monsteret tukte Bugatti Veyron?

Superbilduellen hele verden snakker om

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!