Skillet mellom Mercedes og BMW er ikke som det en gang var

Konkurransen mellom BMW og Mercedes har alltid vært tett og tøff, men tok en ny vending i 1972 da BMW introduserte sin første 5-serie. I 1976 var det tid for svaret fra Mercedes, i form av den nærmest legendariske W123-serien. Da ble det for alvor kamp i det tyskerne kaller oberen Mittelklasse, eller det vi i Norge gjerne benevner som familiebiler i premiumklassen.

På tross av at de kjempet om kunder med statusbehov og relativt dyp lommebok, var det aldri vanskelig å skille BMW og Mercedes. 5-serie var den sportslige, rampete og dynamiske modellen. W123, og senere E-klasse, den luksuriøse, komfortable og dannede.

Mens stasjonsvogn nærmest var en selvfølge hos Mercedes med T-modellen, tok BMW det steget først i 1991. Da kom tredje generasjon 5-serie i Touring-­utgave. Mercedes var også kjapt ute med firehjulsdrift, den første 4Matic-versjonen kom i 1987, mens BMW lanserte 525iX i
1992. Disse startet trenden med det vi gjerne kan kalle de norske drømme­bilene: Store, flotte stasjons­vogner med 4WD, automatgir og deilige bensin- eller diesel­motorer.

Endelig i rett versjon

Vi hurtigspoler frem til 2021, der tilsynelatende alt er ved det samme. Vi er godt inne i syvende generasjon 5-serie – den ble lansert i 2017 og fikk en midtlivsoppgradering i 2020. Mercedes lanserte sin nåværende E-klasse i 2016 og er den sjette generasjonen siden W123. Den fikk en facelift i 2020, og det er først nå begge kan leveres med den norske suksessoppskriften: Stasjonsvogn, 4WD og ladbar drivlinje.

Fra utsiden ser vi det samme som tidligere: To store, gedigne stasjonsvogner med alt et bilhjerte begjærer. Men teknikken har endret seg, her er det batteripakker, elmotor og firesylindrede turbomotorer. Likevel med en vesentlig forskjell: Mercedes satser på kombinasjonen av elektrisitet og diesel, mens BMW kombinerer med bensinmotor.

Raskere Mercedes

Ja, vi savner lyden av kraftige seks­ere, men kan ikke klage på ytelsene. Mercedes byr på 306 hk og enorme 700 Nm, mens BMW leverer 292 hk og 420 Nm. Det gir ytelser vi for noen år siden forbant med AMG- og M-logoer. Mercedes-en er litt kjappere enn BMW-en, men begge klemmer deg godt inn mot seteryggen hvis du slipper alle kreftene løs. Selv med vinterdekk og småsleip asfalt spurter stjerneekspressen fra 0–100 km/t på seks sekunder, mens en knapt innkjørt bayer klokker inn på 6,7 sekunder.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

I det daglige setter du mest pris på at bilene gir kraftfull akselerasjon, både ved forbikjøring og i andre trafikksituasjoner som krever kjapp fartsøkning, uten at du behøver å trå gassen helt i bunn. Dermed er det sjelden du trenger full kickdown-akselerasjon, men kan nyte den solide kraften bilene leverer i mellom­-
registeret.

Både Mercedes' 9-trinns automat og BMWs 8-trinns har det du trenger av utvekslinger for maksimal effektivitet, og sjalter naturligvis mykt og umerkelig.

De er blitt likere

Den største endringen fra tidligere modeller merker du best på langtur. Forskjellen mellom de to er nemlig ikke så stor lenger. Det startet i og for seg med forrige generasjon E-klasse og 5-serie, men er blitt enda mer merkbart i de nyeste utgavene.

Den ferskeste utgaven av 5-serie er blitt langt mer komfortabel, mens E-klasse har tatt nye sprang på kjøredynamikk. Dermed må vi en gang for alle legge vekk den fastspikrede oppfatningen om BMW som den sportslige og Mercedes som den komfortable.

I løpet av testen kommer det mange indikasjoner på det. Begge er støysvake i motorveifart, men med et merkbart forsprang til BMW. Med 64 dBA i 100 km/t er det en av de mest stillegående bilene vi har testet opp gjennom årene. Og mens 5-serie nesten alltid har vært et knepp strammere i fjæringen enn sammenlignbare E-klasse, er nyansene denne gangen så små at vi erklærer komfortduellen som uavgjort.

Hverken på asfalt eller snødekke klarer vi å finne vesentlige ulikheter i måten bilene oppfører seg på. Vi sitter igjen med en følelse av at BMW er hakket mer direkte i responsen på styringen, men i det store bildet av kompetente veiegenskaper spiller det ingen rolle.

Mercedes har en lekenhet på glatta som sender hekken ut og smilet til værs, men fortsatt innen trygge rammer. BMW gjør det samme, men historikken tatt i betraktning overrasker E-klasse mest på dette området.

Kuldetest for batteriene

Det er rundt -10 grader når vi kjører forbruks- og rekkeviddetest. Det er ingen fordel for lade­hybrider på når de skal gå på strøm, systemene her er sjelden like effektive som rene elbiler når det gjelder å ta vare på rekkevidden i kulda.

Dermed sier vi oss godt fornøyd med at bilene kommer 40 km på ren eldrift. Det antyder at normtallene på 52 km (BMW) og 50 km (Mercedes) ikke er helt uoppnåelige en fin sommerdag.

Annonsørinnhold

Treningsnyheter som booster motivasjonen

Ved siden av utslippsfri små­kjøring gir kombinasjonen av strøm og drivstoff hyggelige forbrukstall i vår faste 200 km-test: Diesel­drivlinjen i Mercedes er som ventet noe mer effektiv: 0,45 mot 0,6 l/mil i BMW. Og her snakker vi om biler på over to tonn.

Vi legger også merke til at bilene fungerer bra også i normal hybriddrift når batteriet er brukt opp. Dermed stikker ikke forbruket helt av om du kjører langt uten lademulighet.

På et par punkter viser hybriddriften noen svakheter. I BMW er bensintanken på beskjedne 46 liter, mens Mercedes holder rekkevidden på tradisjonelt nivå med sine 66 liter.

Sammenlignet med normalutgavene med dieselmotor er bagasjerommene ikke like praktiske. Mercedes måler 480 mot 640 liter, og batteripakken lager i tillegg en hump innerst mot seteryggen.

I BMW er batteripakken bedre fordelt med flatt bagasjeroms­gulv, likevel er kapasiteten mindre med 430 mot 560 liter. På den positive siden trekker begge like tung henger som fossilalternativene; 2000 kg for BMW og 2100 kg for Mercedes.

KONKLUSJON: Begge har egenskaper fra øverste hylle og det blir mest personlige preferanser i et valg. I dette tilfellet heller vi i retning av at BMW er den mest komplette, men ingen ville blitt sure over å ha Mercedes i garasjen.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 15 2021

Denne saken ble første gang publisert 09/04 2021, og sist oppdatert 15/01 2024.