Peder glemte aldri farfars bil. Da sjansen bød seg, nølte han ikke et sekund

Da andre verdenskrig var over og hverdagen så smått kom tilbake, ble det igjen satt i gang bilproduksjon for det sivile markedet. Med noen hederlige unntak, var det stort sett snakk om å sette i produksjon modellene som stammet fra slutten av trettiårene.

USA kom som kjent ikke med i krigen før angrepet på Pearl Harbor 7. desember 1941. Det betydde at de hadde sivil bilproduksjon frem til 1942-modellene.

Dermed var det disse som ble satt i produksjon som årsmodell 1946. Blant de første amerikanske bilprodusentene med splitter nye modeller etter andre verdenskrig, kan vi nevne Kaiser, Frazer og Studebaker som alle kom som 1947-modeller.

«Big Three» i Detroit – General Motors, Ford og Chrysler – fortsatte med de gamle modellene frem til 1949, da også de kom med store nyheter på bilfronten.

Lansert i 1939

Mercury ble etablert i 1939 av Ford Motor Company, for å tette hullet mellom den billige Forden og den luksuriøse og dyre Lincoln. Mens de viktigste konkurrentene hadde flere merker i «salgspaletten», hadde nemlig Ford bare to; en billig og en dyr. Hvorfor i all verden introduserte de ikke et merke som passet inn mellom disse to tidligere?

Mest sannsynlig fordi det tok Edsel Ford lang tid å overtale faren Henry om at dette var det riktige grepet å ta. Man kan si mye om Henry Ford, men en stabeis var han.

Da Mercury endelig kom på banen i 1939, var det med en større bil enn Ford, med klare designtrekk fra storebror Lincoln Zephyr. Under panseret befant det seg en 95-hesters utgave av Fords velkjente sideventilerte V8-er.

Les også: (+) Runar bygde drømmebilen: – Mange mener det er galskap

Akselavstanden var lengre enn på Ford, og skulle øke ytterligere på 1940-modellen. I 1941 kunne Ford skryte av at de hadde fått 150 000 eiere til å bytte bil, ytterligere 80 000 kom til å kjøpe Mercury i 1941 også.

I 1942 ble det bare produsert 4430 eksemplarer av Mercury, før fabrikken gikk over til krigs­produksjon. Det var med 1942-modellen de skulle komme tilbake i 1946, året etter at Ford hadde omorganisert og samlet Mercury og Lincoln i et eget selskap: The Lincoln-Mercury Division. Planene var å komme med en helt ny modell, men det ble besluttet å videreføre den gamle ytterligere noen år.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

1946-utgaven av Mercury var dermed i utgangspunktet en 1942-modell, med en litt endret grill, samt emblemer med «Mercury Eight» både i fronten og bak på bilen. Ellers var modellen jålete med raus bruk av blankt listverk og fetere støtfangere enn lillebror Ford.

Drømmen om farfars bil

I Drammen holdt grosserer Peder Danielsen til. Han hadde eid mange fine biler før krigen, både Fiat, Essex og Dodge. Etter krigen var det på tide å kjøpe seg ny bil, og valget falt på en splitter ny Mercury Town Sedan som ble registrert på ham i februar 1947.

– Jeg husker godt bilen tilbake på femtitallet. Selv om faren min studerte i USA, og vi bodde der noen år, så var det alltid stas å komme hjem på besøk og bli med på tur i farfars Mercury, forteller Peder Danielsen, barnebarnet til grosserer Peder Danielsen.

Han forteller videre at Mercuryen var i flittig bruk frem til farfaren døde i 1963.

– Mercuryen ble overtatt av faren min, som for øvrig også het Peder Danielsen. Han brukte den rett og slett opp. 11. november 1966 ble bilen levert til hugging. Det eneste som ble tatt vare på var originalradioen og skiltet fra AAA, American Automobile Association, legger han til.

Peder glemte aldri sin farfars Mercury, og etter hvert fikk han lyst til å skaffe seg en lik bil. I 2004 dukket det opp en annonse på nettet. En 1946 Mercury Town Sedan sto til salgs i USA, nærmere bestemt i Detroit Lakes i Minnesota. Det er en liten småby 75 kilometer øst for Fargo i North Dakota. Den hadde bare hatt én eier, men hadde stått lagret i mange år etter at han døde. Det var datteren som skulle selge bilen.

Mye jobb

– Bilen var identisk med den farfar hadde kjøpt ny, så jeg bestemte meg for å reise over. Jeg tok med meg mine to brødre. Vi møtte datteren i Detroit Lakes og tok en prøvetur med bilen. Den var kjørbar, men det var masse som måtte gjøres. Tiden i garasjen hadde tæret på. Interiøret var mer eller mindre oppspist av mus. Men det ble handel og bilen kom etter hvert hjem på høsten, forteller Peder.

Bilen var mildt sagt i veldig dårlig stand, og Peder har fått utbedret alt av det tekniske og mekaniske. Interiør er trukket om i brunt skinn, mens lakken er original med dertil patina og skrammer fra et aktivt liv på amerikanske landeveier.