Tesla-fabrikken
Robot-symfonien
Robotarmene veiver som orkesterdirigenter langs produksjonslinjene i Tesla-fabrikken. Hver tiende elektriske bil på verdensmarkedet kommer herfra.
Langt ute i universet, 361 millioner kilometer fra Jorden i bane utenfor Mars, befinner Tesla-roadsteren til Elon Musk seg. Den ble skutt opp sammen med Falcon Heavy-raketten til SpaceX, også det et av gründerfirmaene hans, som et PR stunt for ett år siden. Roadsteren, med dukken «Starman» bak rattet, er plassert på toppen av raketten.
Ingen annen bil i historien har «kjørt» lengre. Med en fart på drøyt 22 kilometer i sekundet har den tilbakelagt 739 millioner kilometer i skrivende stund.
LES OGSÅ: Vi ble med for å krasjteste en splitter ny Volvo XC90
Musk er både genierklært og kritisert, og har et omdømme som gjør ham «larger than life». Forventningene er derfor store når vi slipper inn på selveste produksjonslinjen til Teslafabrikken i California.
GMs konkursbo
Vilkårene fra Tesla er strenge og formanende: All informasjonen som blir gitt er bakgrunnsinformasjon som kan brukes som underlag til reportasjen. Ingen skal siteres og informasjonen skal ikke fremstilles som en uttalelse fra Tesla.
Inntrykket av en Willy Wonka-fabrikk stopper ikke på innsiden av det 49 kvadratkilometer store fabrikkområdet i Fremont på østsiden av San Francisco-bukten, bare en halvtimes kjøretur fra Silicon Valley. Etter at gründer Elon Musk(47) bestemte seg for å revolusjonere elbilen, kjøpte han det enorme fabrikkanlegget som et konkursbo fra General Motors i 2010.
For å lysne de mørke lokalene ble det installert takvinduer og veggene ble malt hvite. Resultatet gir inntrykk av å være i et avansert teknisk laboratorium der vi kjører fra avdeling til avdeling i en elektrisk golfbil. Vernehjelmen er erstattet av en caps med innebygget plastbeskyttelse, og robotlinjene er såpass støyfrie at hørselvern heller ikke er nødvendig.
Bilpressa
I et hjørne av fabrikken henger digre ni-tonns ruller med valset aluminium. Det er her en Tesla Model S til rundt 950 000 kroner har sitt utspring.
LES OGSÅ: Dette er Norges minste bobil, men den har kjøkken, bad og fire soveplasser
190 kilo aluminium utgjør 98 prosent av karosseriets vekt, det er halvparten av det vekten ville vært i stål.
Inni en kasse på størrelse med en liten boligblokk befinner Nord-Amerikas største hydrauliske presse seg. Skulle man kjøpt den ny ville prislappen ligget på rundt 400 millioner kroner. Elon fikk den for 50, inklusiv frakt.
Uortodoks lederstil
Teslas karismatiske leder Elon Musk omtales som et gründergeni,
en visjonær leder, utvilsomt med evner til å realisere visjonene. Tesla har både lastebil, en helt vanvittig roadster og en liten SUV i ermet.
I den mest problematiske perioden i fjor, skal han ha jobbet 120 timer i uken og sovet på gulvet i møterommet ved siden av samlebåndet. Til Wall Street Journal har Musk beskrevet seg selv som en «nano-manager», som engasjerer seg i hver minste detalj. Men nå er han ikke lenger eneveldig.
Musk er fortsatt daglig leder, men han får ikke være styreleder på tre år. To uavhengige medlemmer må inn i styret, og Tesla skal også ha gått med på å føre tilsyn med Musks kommunikasjonsstrategi, inkludert twitringen hans. For hans kommunikasjon via Twitter, har ført ham opp i problemer. «Am considering taking Tesla private at $420. Funding secured», twitret Musk den 7. august i fjor. At Musk ville ta Tesla av børs fikk Tesla-aksjen til å stige og det amerikanske finanstilsynet (Securities and Exchange Commission, SEC) til å reagere.
Det amerikanske justidepartementet iverksatte etterforskning og Musk ble saksøkt av SEC som også ville fradømme ham retten til å lede børsnoterte selskaper. I tillegg har Andrew Left i Citron Research saksøkt Tesla og Musk for å ha gitt villedende informasjon, og for å skade såkalte shortselgere. Musk svarte på søksmålet fra SEC med å kalle det føderale tilsynet for «Shortseller Enrichment Commission». Han har siden inngått et forlik som svekket hans evne til å styre Tesla med jernhånd. I tillegg måtte han betale en bot på 20 millioner dollar.
Omtrent som papiret i et avistrykkeri går aluminiumen inn i den ene enden før den kommer ut som ferdig stansede og tredimensjonalt utformete karosserideler. En hvert 6. sekund, omtrent så raskt som fabrikkarbeiderne klarer å ta unna strømmen og plassere dem i transportrammer. Underveis har de vært utsatt for et press på opptil 10 000 tonn.
Ryktet vi blir fortalt er at kraften er så stor at dersom pressa ble startet opp igjen, ville det kunne registreres på jordskjelvmålerne i San Francisco-området.
Tegneserieroboter
Strømmen av chassiser på selvkjørende vogner som glir som en sakte elv gjennom lokalene får mer og mer form som en bil langs linja på over 160 spesialiserte industriroboter.
Ti av dem er størst av sitt slag i verden og er blitt oppkalt med navn fra X-Men tegneserien. «Beast» utfører tunge løft, mens «Iceman», «Wolverine» og andre fester karosserideler med punktsveising, liming og naglepistol.
Det er et fascinerende skue når rekken av karosserirammer passerer raden av røde robotarmer. De minner litt om science fiction-monstre når den ene raden plukker opp karosserideler og posisjonerer dem mens den andre fester dem til rammen.
Det er som en nøye regissert robotdans. Koordinasjonen og bevegelsene kunne tilhørt en orkesterdirigent med blekksprut-armer. Operasjonen gjentar seg nøyaktig likt for hver bil.
Trenger mennesker
Der presisjon og hurtighet er avgjørende er robotene overlegne i forhold til manuelt arbeid. Elon Musk har tidligere uttalt at T-Forden i sin tid kunne ha vært bygget av hvem som helst. Suksessen til Henry Ford besto i å forenkle masseproduksjonen.
LES OGSÅ: Slik blir Tesla Model Y
Ifølge Musk er ambisjonen på sikt at Tesla skal utvikle roboter som er så raske at luftmotstanden blir en utfordring. Allikevel måtte han innrømme i en twittermelding i fjor at mennesker var undervurdert i bilproduksjon, spesielt når det gjelder fleksibilitet.
På fabrikken jobber totalt 10 000 ansatte fordelt på to skift. En av dem er Jaqueline dos Santos fra Brasil som monterer det 540 kilo tunge batteriet til S-modellen fast til karosserigulvet, en jobb som er gjort unna på sekunder.
Humoren sitter løst med skilt som formaner; «Roboter hater avfall, ikke gi dem påskudd til å overta verden.»
Produksjonsproblem
Problemet til Tesla skulle vise seg å være at fabrikken ikke klarte å levere billige nok biler.
Illustrerende nok er det nesten ikke Tesla-er på parkeringen for de ansatte utenfor fabrikken, selv om staten California gir 7500 USD i engangs skattelette og rett til å kjøre i kollektivfeltet for elbileiere.
I motsetning til Norge, der avgiftspolitikken gjør Tesla-modellene forholdsvis rimelige, koster en Tesla S og X rundt tre ganger så mye som en bensindrevet familiebil i USA der bilavgiftene er generelt lave.
I 2017 blødde Tesla 100 millioner USD i uken på det verste og gikk med et underskudd på to milliarder dollar. Det positive var at kompaktmodellen Tesla Model 3 ble lansert. Med en pris på 45 000 USD, som etter planen skal presses ned til 35 000 USD, skal dette bli volummodellen som skal redde Tesla.
2018 skulle bli det som Elon Musk kalte sitt mest smertefulle år i sin karriere.
Bestillingene på Model 3 strømmet inn, blant annet nesten 4500 fra Norge som lenge har vært den største Tesla-kunden utenfor USA. Problemet var å levere nok biler.
« Ti av dem er størst
av sitt slag i verden ...
Elon Musks «Petter Smart-øyeblikk» kom da fabrikken klarte å sette opp en tredje produksjonslinje i et telt på parkeringsplassen i løpet av tre uker. Ved å tenke ukonvensjonelt klarte fabrikken dermed å øke produksjonen av Model 3 med 50 prosent.
Twitter-uro
Da Vi Menn besøker fabrikken, ligger den på 5000 enheter i uken, et tall som etter planen snart skal økes til 7000. Vi blir fortalt at Elon (de ansatte er på fornavn med ham) har tankesettet til en ingeniør og tilbringer mye tid med problemløsing langs samlebåndet. På tross av støy rundt twittermeldingene hans (se rammesak), endte 2018 med det første overskuddet på lenge.
Til CBS 60 Minutes uttalte han på slutten av fjoråret at han er glad for økt elbil-konkurranse fra andre bilprodusenter, derfor har Tesla gjort teknologien sin allment tilgjengelig uten patenter.
– Hele poenget med Tesla er å fremme bruken av elbiler for å minske miljøtrusselen. Dersom noen kommer opp med en bedre bil som slår Tesla konkurs, så synes jeg fortsatt at det er bra
for verden, har Musk uttalt.
Nylig var Musk i Norge for å se på logistikken knyttet til servicekapasiteten. Tesla har fått mye kritikk sin manglede verkstedskapasitet i Norge.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 09 2019
Denne saken ble første gang publisert 14/04 2019, og sist oppdatert 14/04 2019.
