Er dette den ultimate smugler-raceren?

Søndag morgen. Termometeret viser så vidt over ti grader. Det regner lett i skogen på begge sider av svenskegrensen. «Politivær» kalles det blant uniformerte tjenestemenn i Staten. Det betyr «vær som lovbrytere ikke orker å operere utendørs i».

De skulle bare visst.

For her står jeg med kjetterske tanker. Og et stort, svart og slagkraftig hjelpemiddel. Noen har tenkt. Og jeg har skjønt hva de har tenkt.

Gjettverk

Utenfor Stuttgart i Tyskland sitter folk som er godt betalt for å gjette. Deres jobb er å klekke ut ideer til biler de kan utstyre med en stjerne i fronten og få folk til å kjøpe.

Arbeidsgiver Daimler-Benz satser på at disse menneskene er geniale i sin forståelse av folks drømmer, behov, økonomi – og lunefulle politikere og deres forhold til avgifter og reguleringer.

Spekteret av modeller de har klekket ut er omfangsrikt, fra den beskjedne bybil til prangende limousiner og terrengkjøretøyer. I tillegg til racerbiler, lastebiler og busser i alle fasonger.

Av og til kan man spørre seg hva de egentlig driver med. For eksempel når de putter limousin-komfort, racerbil-motor og militær fremkomstevne i en og samme bil. Og setter en pris som gjør diskusjoner om anstendighet, samvittighet og fornuft meningsfulle. Det er som å helle sitronfromasj, biffkjøtt og bjørkenever i samme wokpanne og forvente begeistring for resultatet.

Men maskin-tyskere har selvsagt en tanke bak alt.

For de har åpenbart inngående kjennskap til behov som springer ut av norsk avgiftspolitikk – særlig for søtsaker i fast og flytende form.

Syk av søtt

Norge innførte sukkeravgift allerede i 1981. Delvis av hensyn til nordmenns helse.

Med ondt skal ondt fordrives. Avgiften hadde varig effekt: En unnselig fylkesvei med skrøpelig asfaltdekke gjennom dype skoger mot svenskegrensen – på svensk side av grensen endog bare en grusvei – fikk nytt navn. «Sukker-
­veien».

Med virkning fra 1. januar i år ble avgiften for sjokolade og sukkervarer skrudd opp 83 prosent, fra 20 til 37 kroner per kilo, avgiften på brus økte 42 prosent.

Noen uker senere lanserte Mercedes-AMG nye G63. Ikke en høypotent geitost, men en variant av den klassiske Geländewagen med komfort som demper nervøsitet, med motor ingen toller kan følge og offroadegenskaper som kunne lede smugleroperasjoner rundt alle veisperringer og fysiske hindre over Finnskogen.

Tilfeldig? Neppe.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

– Den må være nærmest optimal for slike formål, sier Ørjan Heggernes.

Som et børseskudd

Som leder av Norsk Geländewagenklubb omtaler Heggernes G 63 med ærefrykt. For den har ikke bare Geländewagens sjel, men også dyre bokstavkombinasjoner i navnet og en diagnose. Under panseret sikter en 4,0-liters V8 med biturbo som dytter ut 585 hestekrefter og et dreiemoment på 850 Nm.

Den ser ut til å ha aerodynamikken til en vegg, men skal greie 0-100 km/t på 4,5 sekunder. G 63 kommer standard med AMG Ride-controll-understell med justerbar dempingen som gir tre ulike understellstrinn. Uansett om du stiller inn i Comfort, Sport og Sport Plus, så er G63 en ganske stram bil med rammekonstruksjon og stiv bakaksel. Det innebærer at den stepper litt på ruglete underlag.

Den nitrinns AMG Speedshift-girkassa er lynrask og har ekstremt korte girskift. Den matcher den 585-hester sterke motoren, og resultatet er imponerende. G63 er uhyggelig kjapp.

Og når man sitter der oppe, høyt hevet over bakken, kan man ikke annet enn å la den lett hysteriske latteren slippe løs, mens den massive veggen av en bil skyter fart og lyden av eksosen raller. Dørlåsen høres ut som et børseskudd.

– Sinnssyk, forklarer Heggernes.

Inntektene fra sjokolade- og sukkervareavgiften passerte 1 milliard kroner med fynd og klem første halvår – opp 51 prosent fra første halvår i 2017. I september kunne Mercedes-importør Bertel O. Steen notere at 35 kunder hadde skrevet kontrakt på Mercedes AMG G 63 så langt i 2018. De ti foregående årene hadde de kun solgt én slik.