Testet nordiske mot europeiske vinterdekk

Nordiske vinterdekk dårligst på våt asfalt

De europeiske vinterdekkene bremser, svinger og drenerer 50 til 100 prosent bedre enn nordiske.

MYE BEDRE: På våt asfalt har kontinentale vinderdekk 25 prosent kortere stopplengde enn nordiske vinterdekk.
MYE BEDRE: På våt asfalt har kontinentale vinderdekk 25 prosent kortere stopplengde enn nordiske vinterdekk.
Sist oppdatert

Se her: På våt asfalt

  • Bremser kontinentale dekk 25 prosent bedre (kortere)
  • Vannplaner kontinentale dekk 50 prosent mindre rett fram
  • Vannplaner kontinentale dekk 90 prosent mindre i sving

Burde halvparten av norske bilister egentlig hatt slike dekk? Les hva testteamet har funnet ut:

I utgangspunktet stiller den nordiske vinteren helt andre krav til vinterdekkene enn den mildere kontinentale vinteren.

Men sør i Norge og Sverige opplever likevel mange at vinteren veldig sjelden byr på realt vinterføre i form av snø- eller isdekte veier. Også rundt byer som Stavanger, Oslo og Stockholm fører utstrakt salting av hovedveiene til at mange hovedsakelig kjører på bare veier hele vinteren.

Hvorfor da kjøre på myke, ustabile vinterdekk når det finnes bedre alternativ?

</p> </div>

Vi har testet forskjellene

I et forsøk på å vise forskjellen mellom nordiske og såkalte kontinental vinterdekk (brukt i store delere av resten av Europa), har vi sammenlignet to ulike alternativ fra Continental og Michelin.

  • Nordiske: Continental VikingContact5 og Michelin X-Ice 2 er populære piggfrie vinterdekk utviklet for nordiske forhold.
  • Europeiske: Continental WinterContact TS 830 og Michelin Primacy Alpin er utviklet for milde kontinentale vintre.

Alle dekkene er i dimensjon 205/55R16. De nordiske dekkene har hastighetsmerking T (190 km/t), de kontinentale dekkene H (210 km/t).

Synlige forskjeller i dekkform og -mønster

Mens de nordiske dekkene har rette skuldre og et mønster preget av mange kanter og seipinger, har de kontinentale dekkene runde skuldre og mønstre som til forveksling kan minne om de vi ser på sommerdekk.

De nordiske dekkene har dessuten en mykere gummiblanding. Det er 8 shore (gummihardhet) forskjell mellom det nordiske og det kontinentale dekket fra Continental, mens forskjellen mellom de to Michelin-dekkene er 6 shore.

Dessuten har Michelin-dekkene generelt en hardere gummiblanding enn Continental-dekkene.

</p> </div>

Forskjellige egenskaper prioritert

For nordiske forhold er gode egenskaper på is førsteprioritet. Det kommer derfor ikke som noen overraskelse at de VikingContact5 og X-Ice 2 er bedre enn sine kontinentale søsken med god margin.

Drøyt 20 prosent skiller de nordiske fra de kontinentale dekkene i både akselerasjons- og bremsetestene på is.

Dårligere sidegrep og smalere slippgrenser gjør at de kontinentale dekkene er underlegne også på handlingbanen, dog ikke like åpenbart som i de to andre testene på is.

Så langt er det 2 - 0 til de nordiske dekkene.

Små forskjeller på snø

De kontinentale dekkene er utviklet med tanke på gode egenskaper på snø. Det er jo først og fremst den som skaper problemer i Mellom-Europa.

Bremsetesten på snø avslører at de nordiske dekkene fortsatt har et overtak, men marginene er blitt vesentlig mindre enn på is.

Også når det gjelder akselerasjon på snø er også forskjellene små.

På handlingbanen og litt løs snø får derimot de kontinentale dekkene større problemer. De runde dekkskuldrene gir dårligere grep i løssnøen og både under- og overstyring blir kraftigere enn for de to nordiske dekkene.

Nok en gang 1-0 til de nordiske dekkene.

Hvilke dekk skal du kjøpe? Her finner du testene:

50 prosent bedre på vannplaning

Så er vi over på bar vei. Vi starter med vannplaningstesten.

Nordiske piggfrie vinterdekk har dårlige dreneringsegenskaper, og her snakker vi om utklassing i favør av de kontinentale dekkene.

I testen vannplaning rett fram er det ca. 50 prosent forskjell mellom de to dekktypene i favør av de kontinentale dekkene.

Mens WinterContact TS 830 vannplaner ved 75,7 km/t, vannplaner VikingContact5 ved 49,4 km/t, og forskjellen mellom de to Michelin-dekkene er like stor.

I vannplaning i sving er forskjellen enda større og de kontinentale dekkene er ca. 90 prosent bedre enn de nordiske.

Halvannen billengde kortere bremsestrekk

Også bremsetesten avslører store forskjeller. Bytter du fra Michelin X-Ice 2 til Michelin Primacy Alpin, reduserer du bremselengden fra 80 km/t fra 49,2 til 42,5 meter (fra 100 km/t fra 77,2 til 66,4 meter) eller ca. en og en halv billengde.

På handlingbanen blir ikke forskjellene like synlige, men ca. 10 km/t høyere snitthastighet merkes. På bar vei er stilling 5-0 til de kontinentale dekkene.

</p> </div>

Viktige kontrollspørsmål

Så er spørsmålet, hva merkes best i det daglige. Kjører du 90 prosent på bar vei er det ingen problemstilling, da er de kontinentale dekkene det beste alternativet.

Men mens de nordiske dekkenes svake barmarksegenskaper bare merkes i nødssituasjoner, vil du kunne merke de kontinentale dekkenes svake egenskaper hver gang du er på is eller hardt snøunderlag.

Ved at du for eksempel ikke kommer fram.

Sjelden du utfordrer slippgrensen på bar vei

På vinterføre oppleves de nordiske dekkene som det klart sikreste alternativet. For mens du på bar vei sjelden utfordrer dekkenes slippgrense, gjør du det veldig ofte på is- og snøføre.

Hovedkonklusjonen må være: Vær alltid oppmerksom på de svake egenskapene til de dekkene du kjører på.

Og som du ser av testresultatene:

Bremselengdene på bar vei er dramatisk mye lengre for nordiske vinterdekk enn for kontinentale dekk (25 %). På isføre er derimot forholdet stikk motsatt, bremselengden er 25 % kortere med nordiske dekk enn med kontinentale dekk.

</p> </div>

Denne saken ble første gang publisert 06/11 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også