Nye tider

Det har vært smått stell med helt nye modeller fra Mitsubishi. Vi regnet oss fram til at den siste helt nye bilen av betydning for det norske markedet må ha vært Space Star fra 1998. Ikke lett å holde entusiasmen oppe i en bransje der produktforbedringene er merkbare år for år.

Dermed har Mitsubishi utviklet seg til å bli enda traustere enn det garantiordninger i øst og vest har sørget for tidligere. Den store dynamikken har liksom forsvunnet, rallybiler og Lancer EVO til tross. Når så den splitter nye Outlander dukker opp, er det ikke rart importør og forhandlere blir litt yre. Og vi spør oss om folk klarer å se gjennom Mitsubishis gubbe-image og oppdage for en fin bil Outlander i virkeligheten er.

Det var nemlig et litt forbløffet testlag som ivrig noterte i sine skjemaer og kunne konstatere at Outlander havnet på topp i den ene kategorien etter den andre.

Litt av suksessen til Outlander ligger i konseptet. Den er en slags kombinasjon av en klassisk små-SUV og en nesten-stasjonsvogn som for eksempel Subaru Forrester. Litt mindre og nettere enn de førstnevnte, litt større og tøffere enn sistnevnte.

La oss ta den negative effekten først: Outlander er ikke like rommelig som X-Trail og CR-V, men parkerer RAV4 på plasskriteriet. Bagasjerommet blir litt grunnere enn de to førstnevnte, og selv om beinplassen i baksetet er god, er også setehøyden noe lavere enn X-Trail/CR-V. Dermed sitter ikke voksne personer like godt.

Høster komfortpoeng

Derfra og inn er det mange godord å hente for Outlander. Ok - motoren har ikke all verdens punch og havner sånn omtrent midt i feltet i forhold til andre SUV-konkurrenter rent akselerasjonsmessig. Imidlertid går den fint, med en litt metallisk-sporty lyd, og den drar rett til 7000 runder uten å mukke.

Heller ikke Outlander har ESP, noe som er mer regelen enn unntaket i klassen. Med unntak av at den kan bli litt bred i slutten av unnamanøveren, har den ingen problemer med kjøresikkerheten. Når det først slipper, skjer det ganske progressivt og krever ikke for mye kjøreerfaring for å samle det hele sammen igjen.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Der Outlander virkelig plukker poeng, er på førerposisjon og komfort. De fire testerne er samstemte når det gjelder seter og sittestilling. Her er Mitsubishi'en best, rett og slett fordi du har den mest personbilaktige sittestillingen. Dessuten har instrumenter og betjening en fin og klar layout, som gjør det meget enkelt å orientere seg i cockpit'en.

Kjører som en personbil

Ute på veien blir du også fort godvenner med Outlander. Bilen er fast i fjæringen, men er samtidig såpass tilgivende at selv dårlig underlag og store ujevnheter er noe den rister av seg uten særlige fakter.

Den er ikke like sporty-kvikk som RAV4 i reaksjonene, men er likevel den av bilene som totalt sett trives best på svingete veier. Du har hele tiden god kontakt med bakken, styringen gir fine tilbakemeldinger - du opplever kort sagt at bilen er tillitvekkende og ganske underholdende å kjøre.

Det går oss heller ikke hus forbi at Outlander har det laveste støynivået. I snitt drøyt 1 dbA lavere enn Honda og Nissan, der spesielt støymålingen ved 50 km/t imponerer. Det er rett og slett mindre dekkrumling fra Outlander i lave hastigheter, noe som bør ha en del å si hvis du kjører mye i by/tettbygd strøk. Også i 100 km/t er Outlander mest stillegående, bare på motorstøy blir den matchet av Honda.

Med en slik totalkomfort distanserer Outlander seg elegant fra debatten om at SUV'er har så mye dårligere komfort enn tradisjonelle stasjonsvogner i samme klasse.