Bybobil

Bybobilene - duger de?

Er de såkalte bybobilene gode nok, eller rettere sagt - store nok?

Pluss ikon
FORNØYDE: Ekteparet Elin og Tor Olav Neraal er svært fornøyd med sin Westfalia Columbus bybobil. FOTO: Egil Nordlien HM Foto
FORNØYDE: Ekteparet Elin og Tor Olav Neraal er svært fornøyd med sin Westfalia Columbus bybobil. FOTO: Egil Nordlien HM Foto
Sist oppdatert
STORT NOK: Toalettet er av grei størrelse - like stort som i mange vanlige bobiler. FOTO: Egil Nordlien HM Foto
STORT NOK: Toalettet er av grei størrelse - like stort som i mange vanlige bobiler. FOTO: Egil Nordlien HM Foto

I båtbransjen har de trefotssyken. Trangen til å bytte ut den nåværende båten med en som er litt større.

Om samme syke gjøre seg gjeldende i bobilverdenen skal vi ikke si for sikkert. Men sjansen er vel stor for at mange drømmer om enda litt større plass å boltre seg på.

Ekteparet Elin og Tor Olav Neraal er i en annen kategori. Paret er fra den stadig større skokken av overløpere fra båt- til bobillivet, og har bare voksne barn.

- Vi hadde en fin motorseiler. Men båtlivet ble så passivt etter hvert. Man dro liksom på tur, og så satt man der i båten og kikket. Kona og jeg liker å bevege oss, så for fem år siden bestemte vi oss for å prøve bobil, forteller 67 år gamle Tor Olav, nylig pensjonert fra et liv med hotelljobbing og egen databedrift.

- Først kjøpte vi en 92-modell VW California med hevetak, men den ble byttet ut etter ett år, selv om vi faktisk syntes den var stor nok. Og vi ville fortsette å ha en enkel bobil som gir stor bevegelsesfrihet, supplerer Elin, 59 år gammel og prosjektleder i en IT-bedrift.

Bybobil

Så de gikk for en såkalt bybobil. En innredet van, bygget for alle fire årstidene. Relativt enkelt kan den manøvreres gjennom trange landsbygater, og byr likevel på alt man trenger på en kort eller lang tur.

- Vi er så godt som aldri på campingplasser. Vi er hele tiden på farta. Bobilen vår er et medbrakt fleksibelt hotellrom med god fremkommelighet, og vi er så ofte som mulig ute av hotellrommet vårt, smiler Elin.

Valget falt på en Westfalia Columbus på 5,99 meter. Altså cirka halvannen meter kortere enn snittbobilen som selges i Norge, og innenfor grensen til laveste prisklasse i bomringer og på ferger (seks meter). 2,05 meter bred, og 2,65 meter høy ruver den på ingen måte i terrenget. Men har altså likevel det som skal til for ekteparet Neraal.

HAR ALT: Bybobilen har alt hva man behøver, også for lengre turer. FOTO: Egil Nordlien HM Foto
HAR ALT: Bybobilen har alt hva man behøver, også for lengre turer. FOTO: Egil Nordlien HM Foto

I år har de blant annet vært på France Passion-tur, der de besøkte vanlige bondegårder så vel som vingårder.

MAT Å FÅ: To bluss holder til det meste av matlaging på tur. FOTO: Egil Nordlien Hm Foto
MAT Å FÅ: To bluss holder til det meste av matlaging på tur. FOTO: Egil Nordlien Hm Foto

- Vi lukeparkerte Westfaliaen flere ganger i små franske landsbyer, og det gikk fint bare ved hjelp av parkeringssensorer. Vi opplever slike sensorer å være bedre enn ryggekamera, sier Tor Olav, som ellers kan opplyse om et dieselforbruk på cirka 0,9 liter på mila i 120 km/t.

Fungerer den som eneste bil?

En ting undertegnede tidvis har lurt på, er om en kompakt bybobil kan erstatte en større bobil og en personbil. Riktignok er Westfaliaen vel lang til formålet, men likevel?

- Det blir jo en stor forskjell på denne og en vanlig personbil. Det bråker mye mer, blant annet, når det ligger så mye i skuffer og skap, er Elins skeptiske respons.

- Jeg synes også den er for stor til å være eneste bil. Høyden gjør den jo uegnet til parkeringshus. Men en slik bybobil kombinert med en elbil hadde kanskje vært en god løsning for noen? supplerer Tor Olav.

- Noen ulemper må det da være med en bybobil?

- Egentlig ikke, selv om det jo er slik at du må gjøre en ting om gangen, melder Tor Olav, som får full støtte fra sin bedre halvdel.

- Plassmessig er dette mer enn nok. Jeg ville ikke hatt en millimeter større bobil enn dette!

To forskjellige produkter

Morten Alex Myhre er daglig leder i Sarpsborg-bedriften Stamsaas Fritid AS. Han skiller kategorisk mellom bobiler og bybobiler.

SKILLER: Daglig leder Morten Axel Myhre hos Stamsaas Fritid skiller mellom bobiler og bybobiler. FOTO: Geir Svardal
SKILLER: Daglig leder Morten Axel Myhre hos Stamsaas Fritid skiller mellom bobiler og bybobiler. FOTO: Geir Svardal

- En bybobil er ikke en bobil. Den retter seg inn mot et helt annet segment enn tradisjonelle bobilbrukere, og er et alternativ for den som setter spesielt stor pris på en bil som er smidig å manøvrere. Eierskapsforholdet til bybobiler er ellers ganske likt som til vanlige biler, for dette er jo mer som en vanlig bil. En campingbil.

Vi ønsker å oppleve en såkalt bybobil en stakket stund. Karmann Davies 620 er av en eller annen grunn 637 centimeter lang; altså tilnærmet like lang som undertegnedes private bobil.

Derimot er den bare 205 centimeter bred - hele 25 centimeter smalere enn vår egen bobil. Og dette er centimetere som merkes, på godt og vondt. Bybobilen blir betydelig enklere å manøvrere enn en bredere bobil, men tilbyr også betydelig dårligere boltreplass.

- Man gir jo avkall på mye volum, og får mindre romfølelse, bekrefter Myhre.

En bybobil er smidd over en lest - det er en van/varebil som er innredet, og ikke et chassis som har fått påsatt et bygg.

Derfor er det ikke overraskende at Karmann Davies 620 oppleves som litt mindre støyende enn vår egen tradisjonelle bobil. Men forskjellen er klart mindre enn hva jeg forventet.

Man sitter ellers høyt, som i en vanlig bobil. I det hele tatt oppleves den ikke som spesielt annerledes å ratte, men så er nå dette en langstrakt bybobil.

Vi har ikke prøvd hvordan det er å bo, koke mat og sove i denne bybobilen. Men den store forskjellen til vår egen er, som ventet, at det er trangere i boenheten. Og sengene bak tar en stor del av flateinnholdet (selv om de kan vippes opp). Det blir trangere rundt salongbordet, også. Noe skikkelig klesskap, slik vår bobil har, finnes heller ikke. Bybobilen vi prøvekjører har ellers et romslig baderom (toalett/dusj), samt et skikkelig kjøleskap.

Summa summarum - den har hva man trenger, i hvert fall så lenge det dreier seg om et par på tur.

Bredden betyr mye

De fleste bybobiler er kortere enn 637 centimeter. Den korteste vi har undersøkt er en Karmann Dexter 550 - bare 5,48 meter lang, og 2,05 meter bred. Den er kompakt bygget, med senkeseng over salongen. Men alt er på plass, også her!

SELGER GODT: Mange par velger en smalere bybobil, og husk, er den smidig i byen er den også smidig på småveier generelt. FOTO: Geir Svardal
SELGER GODT: Mange par velger en smalere bybobil, og husk, er den smidig i byen er den også smidig på småveier generelt. FOTO: Geir Svardal

Vi har også testet Karmann Dexter 595, som vi ga karakteristikken "genial".

BOBIL VS BYBOBIL: Øverst står bobilen EuraMobil Profila 590, nederst bybobilen Karmann Dexter 550. En større bredde gir betydelig mer romfølelse i den førstnevnte. FOTO: Geir Svardal
BOBIL VS BYBOBIL: Øverst står bobilen EuraMobil Profila 590, nederst bybobilen Karmann Dexter 550. En større bredde gir betydelig mer romfølelse i den førstnevnte. FOTO: Geir Svardal

For å se litt nærmere på forskjellen mellom en bobil og en bybobil, tar vi en titt på Eura Mobil Profila T 590 - en "avkappet bobil" på 5,99 meter. Men her er bredden 2,30 meter, og umiddelbart oppleves denne som langt mer romslig enn både Karmann Dexter 550 og Karmann Davies 620 (som altså er betydelig lengre).

Den store garasjen utgjør også en tydelig forskjell, men det er selve bredden, som gir mulighetene for mer praktiske løsninger og større rom, som er den store forskjellen, slik vi opplever det.

Uansett - mange velger åpenbart bort romfølelse for større smidighet og lavere pris. Bybobilene øker i popularitet, viser en kort sjekk hos noen av våre store forhandlere.

Les også:

Kjøpe bobil? Sjekk våre kjøpstips!

Gammel vs ny bobil, hva blir resultatet?

SMAL: Karmann Davies 620 er 637 centimeter lang men bare 205 centimeter bred. FOTO: Geir Svardal
SMAL: Karmann Davies 620 er 637 centimeter lang men bare 205 centimeter bred. FOTO: Geir Svardal

Med bobil til Gardasjøen

Denne saken ble første gang publisert 22/07 2014, og sist oppdatert 02/05 2017.

Les også