Bobil
Her kunne det gått galt
Vi kjørte tre bobiler i elgtesten. Det gikk ikke så bra.
Slik ble testen utført
På en tidligere militærflyplass satte vi opp en bane. (Banen har ISO-koden 3888-2 med spesifiserte mål). Været var skiftende, og banen var våt etter nattens og formiddagens lette regn. Temperaturen var mellom 12 og 15 grader. Avstanden mellom konene var tilpasset bredden på bilene. Vi kjørte bilene gjennom banen for å simulere plutselige unnamanøvre, med stigende hastighet helt til vi ikke greide å kjøre banen uten å kjøre over konene.
Produsentenes kommentarer
Bobilene er basert på Fiat og Fiat/Alko. Slik kommenterer produsentene resultatet:
Norman Winkler, Fiat:
Bilen med Fiat-chassis har et originalt Bosch ESP-systemet (Knaus, red.anm.) Den andre var utstyrt med ESP utviklet av Alko i samarbeid med Bosch. Alko har i disse kjøretøyene supplert Fiats førerhus med eget chassis.
Thomas Lützel, Alko
"Elgtesten" er beregnet på personbiler. Derfor er det med en viss glede vi registrerer at bilene klarte testen bra. Bilene har i utgangspunktet gode veiegenskaper. De klarte også testen overbevisende. At bilene skal klare cirka 60 km/t er forventet, og resultatet overgikk sågar dette.
Når man er ute og kjører utsetter man seg selv og passasjerene for enn viss risiko. Uforutsette hendelser kan ende i katastrofe: en elg i veibanen, en bilist som kommer over i motsatt kjørebane, et barn som plutselig springer ut i veien.
Man må være våken og oppmerksom for å minimere risikoen. En datamaskin er mye raskere enn et menneske, og en datamaskin sender signaler som får handlinger utført på millisekunder.
Dersom man som sjåfør plutselig tvinges til å gjøre en rask unnamanøver, og man forsøker å styre rundt hinderet som dukker opp så nære bilen at man ikke rekker å stanse, ja da får man hjelp av bilens innebygde datamaskiner som ESP-systemet (Electronic Stability Program).
ESP-en fordeler blant annet bremsekraften til hjulene for best mulig resultat. Bilen forblir styrbar, den får ikke en ukontrollert sladd, men rettes opp med redusert fart.
Elgen blir ikke påkjørt, og bilen og dens passasjerer klarer seg. Den elektroniske støttefunksjonen skjer automatisk. På millisekunder!
ESP i bobiler
Nye personbiler uten ESP går det knapt an å selge og forskning viser at ESP er både effektivt og viktig. Det regnes som det viktigste hjelpemiddelet i bilen etter sikkerhetsbelte.
Markedet, det vil si kundene, etterspør sikkerhet, og den uavhengige sikkerhetsorganisasjonen EuroNCAP, som kollisjonstester biler, gir lav karakter til biler som ikke har ESP:
Nå begynner endelig også bobiler å få ESP. Det er gledelig for er det et sted det trengs, så er det i bobiler.
Lengre bremselengde, dårligere veigrep og svakere kollisjonssikkerhet enn personbiler er det som utmerker seg ved varebiler som er konvertert til rullende fritidsboliger. Bobilene har lengre akselavstand, høyere tyngdepunkt, og er både bredere og tyngre enn personbiler.
Med det følger lengre stopplengde og dårligere styrerespons.
Slik gikk det
Vi har testet tre bobiler, Hymer 678 i, Solifer Finlandia 730 G og Knaus Sky ti 650 MF. Alle med ESP.
Etter et antall kjøringer på bane med markører, kunne vi lese følgende fra registratoren som vi hadde montert vi bilens frontrute: Knaus klarte banen i 67 km/t med hjelp av ESP-inngrep. Med ESP-en frakoblet klarte den samme bane i 63-64 km/t.
Resultatene var i tråd med våre forventninger og testsjåfør Fredrik Langendorf var sågar litt imponert. Men snart forsvant optimismen.
Solifer klarte banen i 60 km/t, og her konstaterte vi til vår overraskelse at ESP-systemet ikke ble aktivert. Det var altså ikke noe poeng å forsøke med ESP-en frakoblet, den ble jo aldri aktivert.
Samme resultatet fikk vi med Hymer, som med sin forsterkede ramme og fjæring gir mer tilbakemelding. Bilens ESP slo ikke inn før vi sladdet av banen. Den høyeste farten Hymer greide banen var i 56 km/t.
De overraskende resultatene etterlot oss med flere spørsmål: Hvorfor trår ikke ESP-en til før det er for sent? Hvorfor hjelper ESP-en til allerede i første sving når bilen understyrer? Er bilene for lange til å kunne ha effektive ESP-systemer? Får vi et annerledes resultat, med raskere inngripen dersom bilene er lastet? Vi kommer tilbake til disse spørsmålene senere.
For treg ESP-reaksjon
På testdagen var Folksams trafikkforsker Anders Ydenius på plass. Han synes ESP-systemene reagerer for tregt.
-Jeg hadde gjerne sett at de var litt mer aggressivt kalibrert. Når det gjelder hvor effektive systemene er, og i hvilken grad de kan forhindre ulykker, vet vi for lite om til å kunne trekke slutninger. På personbiler ved vi at systemene er blant det viktigste som er. Nest etter sikkerhetsbelte er ESP det klart mest effektive sikkerhetsutstyret i bilen.
Fredrik Engstrand fra Hymer Sverige AB forteller at alle Hymer-modeller fra og med 2013 er standardutrustet med ESP.
-Systemet burde vært kalibrert til å gripe inn tidligere.
Fredrik Langendorf - testsjåfør for Auto Motor & Sport - kjørte bobilene testbanen.
- Først ble jeg gledelig overrasket over Knaus-bilen, selv om jeg forventet tidligere inngripen. I Solifer og Hymer skjedde det ingen inngripen fra ESP-en før det var for sent. Bedre styrerespons og stivere understell gjør Hymer med personbilaktig, men den var desto verre når veigrepet glapp. Generelt burde ESP-systemene grepet inn mye tidligere, og det gjelder alle tre bobilene.
Denne testen er utført av Allt om Husvagn & Camping
Se Husvagn & Campings video fra elgtesten med bobiler.
</p> <h4>Les også:</h4> <p> <a href="http://www.klikk.no/motor/bil/article872999.ece">Så mye koster førerkortet i 2013</a> </p> <p> <a href="http://www.klikk.no/motor/bil/article870397.ece">De første campingbilene</a> </p> <p> <a href="http://www.klikk.no/motor/bil/article864309.ece">Bobilen som ikke er en bobil</a> </p> </div>
Denne saken ble første gang publisert 13/11 2013, og sist oppdatert 01/05 2017.