50 år med BMW M-modeller

Dette er BMW M-milepælene

Siden oppstarten for 50 år siden har BMWs M-avdeling sørget for svært mange minneverdige biler. Her er 10 M-modeller som skiller seg ut, noe av dem svært sjeldne. 

LEGENDE: BMW M1 (E26) 1978
LEGENDE: BMW M1 (E26) 1978 Foto: Produsenten
Sist oppdatert

BMW M1 er kjent som det første M-kjøretøyet, men var likevel ikke utgangspunktet for motorsportavdelingen i BMW som frem til i dag virkelig har satt hjulspor etter seg.

Allerede på begynnelsen av 70-tallet kom M GmbH (den gangen under navnet BMW Motorsport GmbH) morselskapet til unnsetning i produksjonen av sportslige BMW-er myntet på folk flest.

Med egen motor- og understelltuning, realiserte M GmbH de første modellene i 5-serien - årevis før selskapets egne modeller som M1 og M535i skulle bli en del av historien.

Etter opprettelsen i 1972 er det kommet en rekke godbiter fra BMW M GmbH. Dette er noen av de mest spesielle:

Begynnelsen

BMW M1 (E26) 1978

UTYPISK: Som eneste BMW har M1 motoren plassert mellom førersetet og bakakselen – den er med andre ord en utypisk BMW.
UTYPISK: Som eneste BMW har M1 motoren plassert mellom førersetet og bakakselen – den er med andre ord en utypisk BMW. Foto: Produsent

Opprinnelig var det meningen at dette skulle være et samarbeid mellom BMW og Lamborghini ettersom det ikke var noen hos BMW som skjønte seg på midtmotorbiler. Men de nye Lambo-eierne var for opptatt med utviklingen av Lamborghini Cheetah. BMW måtte finne alternativer, og de fant det i Nord-Italia. Gitterrørsrammen ble bygd av Marchesi, karosseriet av TIR og sammenføyningen overtok ItalDesign selv. Så BMW-en er egentlig en Giugiaro?

NØKTERNT: Fra en tid da ratt fortsatt var runde. Saklig cockpit i 80-tallsstil.
NØKTERNT: Fra en tid da ratt fortsatt var runde. Saklig cockpit i 80-tallsstil. Foto: Produsent

Ikke helt. Til sluttmontasjen ble de halvferdige M1-bilene brakt til Baur i Stuttgart, mens M GmbH i München sto for utleveringen av de helt ferdige bilene. M1 ble dermed det første egenproduserte kjøretøyet fra BMW Motorsport GmbH. Med en topphastighet på 262 km/t, var M1 i sin tid den raskeste tyske sportsbilen. Som eneste BMW har den motoren plassert mellom førersetet og bakakselen – den er med andre ord en utypisk BMW.

Tekniske data:

Motor: R6/3453 cm³

Motorytelse: 277 hk ved 6500 o/m

Dreiemoment: 330 Nm ved 5000 o/m

0–100 km/t: 5,6 sek

Toppfart: 262 km/t

Første M-femmer

BMW M535i (E12) 1980

BMW M535i (E12) 1980
BMW M535i (E12) 1980 Foto: Produsenten

Fra 1974 tok BMW Motorsport GmbH for seg 5-serien. Etter ønsker fra publikum ble det fokusert på bremser, understell og motor. I 1980 ble M535i lansert som en etterfølger av modellene 530, 533i, og 535i. Det var også den første i 5-serien som hadde M i navnet. Motoren stammet fra 635 CSi, og var en toventiler sekssylindret sterk maskin på 218 heste­krefter.

Tekniske data:

Motor: R6/3453 cm³

Motorytelse: 218 hk ved 5200 o/m

Dreiemoment: 310 Nm ved 4000 o/m

0–100 km/t: 7,2 sek

Toppfart: 228 km/t

Neste skritt

BMW M5 (E28) 1985

BMW M5 (E28) 1985
BMW M5 (E28) 1985 Foto: Produsenten

M5-modellen var neste evolusjonskritt av sportssedaner etter M535i. Som i M635 CSi, satset BMW på den videreutviklede M1-motoren med 286 hestekrefter. De første M5-utgavene ble bygget for hånd hos BMW Motorsport GmbH. Dette gjorde det mulig å tilby kundene en rekke tilleggsutstyr, som for eksempel en omfangsrik skinnbekledning av kupeen.

Tekniske data:

Motor: R6/3453 cm³

Motorytelse: 286 hk ved 6500 o/m

Dreiemoment: 3400 Nm ved 4500 o/m

0–100 km/t: 6,5 sek

Toppfart: 245 km/t

Sjelden stasjonsvogn

BMW M5 (E34) 1992

BMW M5 (E34) 1992
BMW M5 (E34) 1992 Foto: Produsenten

E34-serien ble videreutviklet og for M5 betød det større slagvolum (fra 3,6 til 3,8 liter), mer kraft (fra 315 til 340 hk), og et sjette gir. I tillegg kom en ny karosserivariant i form av M5 Touring. Den var ment som en småskalaserie, og frem til 1996 ble det produsert kun 891 stykker.

Tekniske data:

Motor: R6/3795 cm³

Motorytelse: 340 hk ved 6900 o/m

Dreiemoment: 400 Nm ved 4750 o/m

0–100 km/t: 6,1 sek

Toppfart: 250 km/t (fartssperre)

«Bayern-ekspressen»

BMW M635 CSi (E24) 1984

BMW M635 CSi (E24) 1984
BMW M635 CSi (E24) 1984 Foto: Produsenten

Med en bearbeidet 3,5-liters rekkesekser fra M1 på 286 hestekrefter, var denne elegante coupeen den raskeste på veien i 1984. I tillegg var den en verdig rival til så vel Porsche 928 og Mercedes 450 SLC. Fansen døpte den raskt om til «Bayern-ekspressen». I motsetning til luksus­sedanen M5 som ble lansert samtidig, var M635 CSi produsert direkte hos BMW AG.

Tekniske data:

Motor: R6/3453 cm³

Motorytelse: 286 hk ved 6500 o/m

Dreiemoment: 340 Nm ved 4500 o/m

0–100 km/t: 6,4 sek

Toppfart: 255 km/t

Heftig dreiemoment

BMW M3 (E30) 1986

BMW M3 (E30) 1986
BMW M3 (E30) 1986 Foto: Produsenten

Den første M3 var et resultat av at BMW trakk seg ut fra Formel 1. Selskapet hadde nå anledning til å fokusere helt og holdent på sportsbiler. Motoren hadde et heftig dreiemoment med fire sylindere utstyrt med fireventilsteknikk, og var en modifisert utgave av M1-maskinen. Til tross for markant spoiler, så var luftmotstanden betraktelig mindre enn i forhold til resten av E30-serien.

Tekniske data:

Motor: R4/2302 cm³

Motorytelse: 200 hk ved 6750 o/m

Dreiemoment: 240 Nm ved 4750 o/m

0–100 km/t: 6,7 sek

Toppfart: 235 km/t

Omdiskutert design

BMW M5 (E60) 2005

BMW M5 (E60) 2005
BMW M5 (E60) 2005 Foto: Produsenten

Enda en M-stasjonsvogn? Ja visst. Samtidig som M6 rullet inn hos forhandlerne presenterte BMW også fjerde generasjon M5 (modellserie E60) med en fem­liters V10-sugemotor og utskjelt Chris Bangle-­design. Drivverket gikk opp til 8250 omdreininger og var utstyrt med en nyutviklet sjutrinns automatgirkasse. I 2007 kom stasjonsvognvarianten M5 Touring.

Tekniske data:

Motor: V10/4999 cm³

Motorytelse: 507 hk ved 7750 o/m

Dreiemoment: 520 Nm ved 6100 o/m

0–100 km/t: 4,7 sek

Toppfart: 305 km/t (fartssperre)

SUV-enes inntog

BMW X5M (E70) X6M (E71) 2009

BMW X5M (E70) X6M (E71) 2009
BMW X5M (E70) X6M (E71) 2009 Foto: Produsenten

Etter hvert som trenden med sportslige SUV-er ble mer og mer utbredt, skjønte også BMW M GmbH at det ikke var noe sjakktrekk å ignorere denne kjøpegruppen. Modellen X5M hadde en V8-biturbo, og var først ute med M-motor med turbolader. Like­ledes var X5M og dens halvsøster X6M de første M-modellene med firehjulstrekk.

Tekniske data:

Motor: V8-Biturbo/4395 cm³

Motorytelse: 555 hk ved 6000 o/m

Dreiemoment: 680 Nm ved 1500–5650 o/m

0–100 km/t: 4,7 sek

Toppfart: 250 km/t (fartssperre)

Betegnes som M

BMW 850 CSi (E31) 1992

BMW 850 CSi (E31) 1992
BMW 850 CSi (E31) 1992 Foto: Produsenten

I 1992 kom BMW Motorsport GmbH med 8-serien, tenkt som en luksuriøs etterfølger til M 635 CSi. Toppmodellen het 850 CSi, og hadde en mektig V12-motor med 380 hestekrefter. Girkassen hadde seks manuelle gir med kort vandring. Mens bakakslings­styring var ekstrautstyr i de andre variantene, var det der­imot standard i denne modellen. BMW produserte dessverre aldri en skikkelig M8 den gangen. Likevel betegnes 850 CSi som en M8 i vognkort. Frem til 1996 ble det produsert 1510 eksemplarer.

Tekniske data:

Motor: V12/5576 cm³

Motorytelse: 380 hk ved 5300 o/m

Dreiemoment: 550 Nm ved 4000 o/m

0–100 km/t: 6,0 sek

Toppfart: 250 km/t (fartssperre)

Spesialutgave

BMW M3 GT (E36) 1994

BMW M3 GT (E36) 1994
BMW M3 GT (E36) 1994 Foto: Produsenten

Bygget i kun 356 eksemplarer er M3 GT en skikkelig raritet. Samtlige var lakkert i fargen «British Racing Green». Modellen var en ambisiøs spesialutgave tiltenkt motorsporten, og tjente samtidig som BMWs godkjennelse for langdistansebilløp. Takket være vektreduksjon (bl.a. lettmetalldører) og justerbar front- og hekkspoiler, kunne M3 GT slå i bordet med økt kraft. Ny software-programmering og forbedrede innsugingsventiler sørget for at rekkesekseren på tre liter nå vartet opp med 295 i stedet for 286 hestekrefter.

Tekniske data:

Motor: R6/2990 cm³

Motorytelse: 295 hk ved 7100 o/m

Dreiemoment: 323 Nm ved 3900 o/m

0–100 km/t: 5,8 sek

Toppfart: 250 km/t (fartssperre)

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 03 2022

Denne saken ble første gang publisert 29/03 2022, og sist oppdatert 30/03 2022.

Les også