Test: Toyota RAV4 Hybrid
Slik er favoritt-SUV-en med hybridmotor
Toyota RAV4 har endelig fått hybridmotor. Vi sammenligner den med forgjengeren for å se om det har gjort den bedre.
Nå kaster Toyota ut dieselmotoren i alle modeller der det lar seg gjøre. RAV4 er blitt midtlivsoppgradert, og med oppgraderingen kommer den endelig som hybrid.
Hybridsystemet er det samme som i det mer jålete søskenbarnet Lexus NC 300h. Slik sett kan man med en viss rett si at RAV4 Hybrid byr på en hel del Lexus til Toyota-pris.
Samtidig har RAV4 fått ny front med samme stil som andre nye Toyota-modeller, og noen litt mindre endringer i hekken. Sammen gjør endringene at bilen nå ser litt mer «crossover» ut.
RAV4 har dessuten omsider fått mer sikkerhetsutstyr – her har Toyota vært trege – og en større skjerm med bedre bilder. Også instrumentene ved rattet er nye.
Reell forbedring?
Firehjulsdriftssystemet for hybriden skiller seg klart fra et vanlig firehjulsdriftssystem. Det er ingen fysisk forbindelse mellom bensinmotoren og elmotoren foran – de står sammen for det aller meste av framdriften – og bakhjulene. I stedet skapes firehjulsdrift av en mindre elmotor bak i bilen.
Den nye og den eldre RAV4-en ble kjørt i en frysebokskald periode på veier med pakket snø og is. Vi testet dessuten firehjulsdriftens funksjon under trygge forhold på en isbane.
Det er lett å kjenne forskjeller i måten de virker på. Den gamle har et system der bakhjulene kobles inn via en flerplateclutch ved behov. I RAV4 virker dette systemet tregt og dødt. Vi opplever ofte at forhjulene spinner til de bremses av antispinnsystemet uten at det virker som om bakhjulene kobles inn med merkbart mye kraft.
Systemet i den nye hybriden er langt kjappere.
Elmotoren bak kobles inn lynraskt når det er behov for det. Det gir bedre stabilitet ved kjøring i svinger, og bedre akselerasjon når vi gir gass ut av kurvene.
Dessuten har Toyota forbedret lydisolasjonen i gulvet i den oppgraderte RAV4, og det er både hør- og målbart. En finpuss av understellet samt en vektøkning på 170 kg sammenlignet med bensinbilen gir i tillegg bedre fjæringskomfort.
Men hva med forbruket?
«Hybrid» ser i dag ut til nærmest å ha blitt et synonym for miljøvennlig. Derfor bør den nye hybriden bruke mindre drivstoff enn den eldre bensinbilen. RAV4 er en klassisk hybrid – den er ikke ladbar som den nære konkurrenten Mitsubishi Outlander PHEV.
Ladbar eller ikke?
Outlander PHEV har vi hatt til test i to omganger. Den elektriske rekkevidden i våre tester er på pluss/minus 30 km. Deretter fungerer hybridsystemet i praksis omtrent som i RAV4 Hybrid. I vår faste forbrukstestløype på 20 mil, som vi startet med fullt batteri i Mitsubishien, har vi fått et testforbruk på 0,66 l/mil den ene gangen (faceliftversjonen) og 0,7 l/mil den andre gangen (den første ladbare Outlander-versjonen). Omtrent det samme som med RAV4 Hybrid, altså.
Med andre ord: Har du enkel tilgang til lading og kjører mange korte turer, kan Outlander PHEV gi de laveste forbrukskostnadene og den beste miljøeffekten. Mangler du lademuligheter, og/eller kjører ofte lange turer, kan Toyota-systemet fungere vel så bra.
Den nye modellen bør også være klart raskere, for her er det 197 hk som møter bensinbilens 151 hk.
For noen vil testresultatene våre trolig virke skuffende. I akselerasjonstestene er hybriden bare noen betydningsløse tideler raskere. I forbrukstestrunden bruker hybriden 0,7 l/mil, mens bensinbilen trenger 0,75 l/mil (kjørt samtidig og likt).
Men det skal sies at forskjellene i forbruk vokser – i hybridens favør – ved småkjøring. Vi merker også at motoren i hybriden går mindre anstrengt ved høyere belastning. I bensinbilen er det mye turtallsrusing, slik det ofte blir med biler med trinnløst automatgir.
Om de målbare forskjellene ikke er så store, er de følbare forskjellene mer enn nok for oss: RAV4 er blitt merkbart bedre. Ikke minst er hybriden godt markedstilpasset i en tid da dieselbiler synker i popularitet.
Denne saken ble første gang publisert 22/03 2016, og sist oppdatert 02/05 2017.