Folkets dom over Audi A1

Før var det enkelt, dette med småbiler. De var, som navnet sier, små. De var enkle, og de var billige. I praksis var de ofte nummer to-biler. I gamle dager het det konebil, uten at noen tok seg altfor nær av det.

Da BMW bygde den nye Mini, begynte dette å endre seg. Nå var det snakk om så vel stil som kjøreegenskaper, og du kunne lesse på med dyrt utstyr også. Mini ble nummer én-bil for mange, størrelsen til tross.

Senere har andre kommet til, også de typiske volummerkene. For eksempel er Ford Fiesta blitt både lekker og morsom å kjøre, mens VW Polo er en totalpakke som er vanskelig å slå i småbilsammenheng.

Nå følger også Audi etter, med en bil som har en hel del til felles med nettopp Polo. Audi har like fullt bygd en helt ny bil, med andre mål enn det VW har hatt med Polo. For A1 skal det handle om følelser og individualitet. Kort sagt: En premiumsmåbil. Eller jålesmåtass, om du vil.

Litt dyrere allerede i utgangspunktet, og med mulighet til å gjøre den enda mye dyrere med ekstrautstyr du ellers bare finner i store, dyre biler. Praktiske hensyn, som plass, har ikke vært like viktig.

Vi har fått 15 personer til kjøre to utgaver av A1, en 1,4 TFSI (bensin) med 122 hk og automatisk dobbeltclutchgir og en 1,6 TDI med 105 hk og manuell girkasse. (Her er vår mening om de to motorene.)

Testsjåfører har vært både kvinner og menn, unge så vel som folk midt i livet, høye og korte, tynne og velfødte.

Det burde passe, for Audi mener at A1 er en "ja takk til alt"-bil: Den har åpenbart unge kvinner i siktet. Samtidig kan den røffes opp for unge menn.

Og kommer en middelaldrende A4-herre som er ferdig med barn i baksetet inn i bilbutikken, selger jaggu Audi gjerne en A1 til ham også.

Så hva er dommen til våre testsjåfører?

Ja, den har noe ekstra

Grunnleggende sett er testsjåførene positive etter å ha kjørt A1. Størst er enigheten på et punkt som alltid vil være viktig for en premiumprodusent:

Spørsmålet om Audi A1 gir inntrykk av høy kvalitet (søyle A). Dette er viktig fordi det kanskje er det fremste argumentet for å kunne selge en småbil dyrere enn konkurrentene.

Karakterskalaen (se tabell) strekker seg fra 1 til 5, og 5 er best. For kvalitetsinntrykk får A1 karakter 4 og 5 fra samtlige sjåfører, til og med med overvekt av femmere.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Årsaken er at A1 framstår som like velbygd som sine større søsken, som er biler som har satt standarden de siste årene. Materialkvaliteten er solid, med godt polstrede kunstmaterialer i dashbord og dører. Og det er ikke en ulyd å høre fra interiøret.

Omtrent like viktig for en bil som skal selges litt dyrere enn andre biler i klassen, er følelsen av luksus (søyle B). Begge testbiler har ekstrautstyr for nær 70 000 kroner, og det spiller selvsagt inn på opplevelsen.

Begge er av utstyrsserie Ambition, som koster 13 300 kroner og gir blant annet 16-tommers alufelger, alupyntedeler, sportsratt og -seter, tåkelys og sportsunderstell. Alt i alt ville vi kjøpt til Ambition-pakken, selv om det hefter spørsmålstegn ved sportsunderstellet (mer om det under).

I tillegg kommer blant annet pynteutstyr som den karakteristiske takbuen i kontrastfarge (4190 kroner) og metallic- eller perlemorslakk for 6600 kroner (som er 3200 kroner mer enn for en Polo - spør oss ikke hvorfor).

En annen ting som øker prisen mye, er klimaanlegg for temmelig hårreisende 10 750 kroner (manuelt) eller 12 790 kroner (automatisk).

Selv om noe av utstyret fås gunstigere i pakker med annet utstyr, bør du være forberedt på å legge på minimum 30 000 kroner i utstyr. Og det kan fort bli mye mer.

Slik testbilene er utstyrt, får de en snittkarakter på 4,2 for luksusfølelse. Bensinbilen 1,4 TFSI med S-tronic ligger gjennomgående høyere enn dieselen. Det overrasker oss ikke, så godt som S-tronickassen fungerer.