Test: Mercedes-Benz C 180 CDI aut., 2010

Superkomfort til lavpris

C 180 CDI er et knallgodt kjøp om du vil ha herlig komfort og eleganse - og den koster overraskende lite.

KOMFORTABEL: C-klasse er en komfortabel bil, og her får du en herlig pakke for normal familiebilpris.
KOMFORTABEL: C-klasse er en komfortabel bil, og her får du en herlig pakke for normal familiebilpris. Foto: Foto: Egil Nordlien HM Foto
Sist oppdatert

Tekniske data Mercedes-Benz C 180 CDI aut. 2010

MOTOR, CM3: R4, 2143

EFFEKT, HK VED O/MIN: 120/2800-4600

DREIEMOMENT, NM VED O/MIN: 300/1400-2800

EGENVEKT, KG: 1590

TILHENGERVEKT, KG: 1800/750

L/B/H, CM: 458,1/177/144,7

BAGASJEROM, LITER: 475

STANDARD DEKKDIM.: 195/60R16

FORBRUK, EU-MIX L/MIL: 0,55

CO2-UTSLIPP, G/KM: 144

0-100 KM/T, FABRIKK, SEK.: 10,8

TOPPFART, KM/T: 206

PRIS FRA, KR: 343 000

PRIS TESTBIL, KR: 398 300

Vi har tidligere kjørt flere utgaver av Mercedes-Benz C-Klasse, både i diesel- og i bensin-versjoner i ulike krafttrinn.

Om ikke den er helt på linje med Audi A4 og BMW 3-Serie når det gjelder sportslighet, tar den mye igjen på god komfort og gedigen premiumfølelse.

Den er en småsporty, forseggjort og praktisk mellomklassebil for dem som gjerne betaler noen kroner ekstra for å unne seg litt luksus. Men den behøver ikke å koste så fryktelig mye, heller.

C 180 CDI har en nedtrimmet utgave av den velkjente 2,1-litersdieselen, her med 120 hk og 300 Nm, paret med automatgir. Dette gir en svært hyggelig startpris - du kan nå kjøpe en flott utstyrt Mercedes-Benz for samme pris som en høyst ordinær familiebil.

Del denne saken på Facebook og Twitter!

Del

Kjøreegenskaper: 4

Dagens C-klasse er en velkjørende, velkomponert og harmonisk bil. Og langt ifra noe flyvende teppe (i negativ forstand, altså); her har man kontroll på det som skjer i kontakten mellom dekk og underlag. Styringen er relativt tung, og gir fin følelse.

Balansen, styrefølelsen og stramheten er fortsatt ikke på BMW 3-Serie-nivå, men som et sporty kompromiss til hverdagslig bruk egner C-Klasse seg veldig godt. På svingete vei er den langt mer kjøreglad og lettbeint enn forventet, samtidig som den er forutsigbar og sikker i oppførselen. Den tåler store utfordringer uten å kny, og oppleves hele tiden som ryddig.

Et aktivt arbeidende ESP-system - som for øvrig ikke kan deaktiveres helt - redder deg inn når høyrefoten blir for tung på glatta, og bilen blir derfor ikke så "tailhappy" at det blir guffent.

Bilen kjennes kort sagt helstøpt og gjennomført.

Motor: 5

Den 2,1 liter store dieselmaskinen finnes i en rekke utgaver. Testbilen har en nedtrimmet versjon med 120 hk, men dette er tilgjengelig hele veien fra 2800 til 4600 o/min. Dreiemomentet er dessuten hyggelige 300 Nm, fra 1400 til 2800 o/min.

Motoren er litt grov i målet, men til gjengjeld en herlig maskin i bruk. Den er sterk nok. Ikke direkte råsprek, men den har overskudd til trygge forbikjøringer. Femtrinnsautomaten er komfortabel - men litt nappete i enkelte situasjoner - og den henter villig ut kreftene. Den lar også motoren jobbe der den er best.

Testdata

60-100 KM/T, KICKDOWN: 6,7

80-120 KM/T, KICKDOWN: 8,7

STØY TOMGANG, dBA: 46,4

STØY 50 KM/T, dBA: 64,1

STØY 80 KM/T, dBA: 66,4

STØY 100 KM/T, dBA: 69,3

TESTFORBRUK, L/MIL: 0,61

En herlig kombinasjon!

Ytelser: 4

Det sier seg selv at 120 hk og 300 Nm ikke blir voldsomt. Bilen har automatgir og veier 1590 kg, noe som heller ikke bidrar til å gjøre den til en supersprinter.

Men det gjør egentlig ikke så mye. 0-100 km/t skal i følge produsenten ta 10,8 sekunder, og det kan vi fint leve med. Toppfarten er oppgitt til 206 km/t.

GJENNOMFØRT: Førermiljøet er ikke spesielt spennende, men svært velfungerende. Dette er helstøpt.
GJENNOMFØRT: Førermiljøet er ikke spesielt spennende, men svært velfungerende. Dette er helstøpt. Foto: Foto: Egil Nordlien HM Foto

I de viktige forbikjøringsintervallene, altså 60-100 km/t og 80-120 km/t, bidrar automatgirkassa til at bilen gjør dette unna på fine 6,7 og 8,7 sekunder. Det er høyst akseptabelt.

Man trenger ikke mer enn dette.

Eksteriør: 5

Dagens C-klasse er sober og elegant. Stilfull og eksklusiv. Den har dessuten et mer distinkt utseende enn tidligere generasjoner; nå ser den småtøff ut i tillegg. Vi liker godt det vi ser.

De rette sidene gjør dessuten gode ting for den innvendige plassen. Selv om sedanen ikke er spesielt stor, bidrar karosseriformen til å gjøre baksete- og bagasjeplassen fin.

Interiør: 4

Om du er på jakt etter en gedigen familiebil, bør du nok kikke i en større bilklasse enn dette her - for samme pengesum får du jo en "vanlig" familiebil som Ford Mondeo, VW Passat og Toyota Avensis. Men en C-klasse er ikke trang; om du er bittelitt nøktern hva pakking angår, er det ikke noe problem å frakte familien i denne.

Testbilen har lite ekstrautstyr. Og førermiljøet er nøkternt. Sobert ja, men også på grensen til å være kjedelig. Det oppleves kort sagt ikke like eksklusivt som resten av bilen. Men det er ryddig og veldig logisk. Det er stilfullt, kvalitetsfølelsen er påtakelig, og ergonomien er knallgod - det er enkelt å finne perfekt sitteposisjon. Dette er et deilig sted å være i lang tid.

Ting er der de forventes å være, og kjennes ordentlig.

Instrumentene er lettleste, og setene - som her er av stoff, men med sidevanger av skinn - er behagelige. De gir ikke spesielt mye sidestøtte, og vi kunne med fordel sittet et hakk lavere. At bilen har glasstak begrenser også takhøyden en smule.

SNAUT: Bakseteplassen er ikke allverdens, men barn har det bra her.
SNAUT: Bakseteplassen er ikke allverdens, men barn har det bra her. Foto: Foto: Egil Nordlien HM Foto

I baksetet er det ikke veldig mye plass, og voksne kommer litt vel nær taket. Sitteputa er kort, og setehøyden lav - så voksne blir gjerne sittende med knærne opp. Beinplassen er ålreit, og det er fin bredde for to. For barn, derimot, er det bra. Dørene er store, og gjør inn- og utstigning, og inn- og utlasting av barneseter og unger, enkelt.

Bagasjerommet, som måler 475 liter, er av hyggelig størrelse og lett å utnytte.

Komfort: 5

Selv om dagens C-klasse er langt mer kjøreglad enn tidligere generasjoner, er det komforten som står i fokus.

Testbilen, som er skodd med relativt moderate 225/45-17-dekk, der innstegsmodellen har 195/60-16, er herlig komfortabel. Bilen tar de små og brå ujevnhetene på en flott måte, det samme med de større. Uten å bli noe flyvende teppe; her kjenner du underlaget, men bilen makter å filtrere bort det uønskede og holder samtidig hjulene på bakken. Den klarer også fint å holde hjulene på bakken, og det skal mye til før det slår i bil eller ratt.

Hyggelige, mer eller mindre overraskende detaljer er det også en del av. For eksempel at når man begynner nedstigningen fra Lygnasæter med cruisekontrollen på 80, makter bilen å holde 80 i bunn av bakken, også. Det er ingen selvfølge i biler.

Motoren har en litt grov lyd når den presses, men gir til gjengjeld behagelig kraftoverskudd både på lave og middels turtall. Som igjen fører til en komfortabel kjøretur uten det helt store behovet for hyppige girskift og turtallsjaging.

C 180 CDI er en fin måte å glatte ut dårlige, norske veier på.

Sikkerhet: 6

Da C-klasse ble kollisjonstestet av Euro NCAP i 2009, fikk den fem av fem oppnåelige stjerner totalt. Den fikk 82 prosent for voksensikkerhet - der det ble trukket for den vanskelige siden-inn-i-stolpe-testen og for begrenset nakkesleng-beskyttelse.

Den fikk 70 prosent score for barnesikkerhet, på grunn av noen uklare merkelapper - noe produsenten endret på og dermed ikke lenger gjelder. Bilen er relativt slem mot fotgjengere; beina har det fint, men panseret ødelegger det meste. For sikkerhetssystemer fikk den 86 prosent score.

ESP-systemet er effektivt og gjør bilen svært ryddig - også på glatta. Den er lett å ha med å gjøre, lett å finmanøvrere, og lett å parkere.

Pris/utstyr: 6

Dette er en premiumbil, og om du kjøper deg en Mercedes-Benz i stedet for noe mer "folkelig", må du enten betale mer, eller nøye deg med mindre.

I våre øyne er dette helt logisk; en C-klasse er deiligere å ta på og å kjøre enn en tilsvarende priset Mondeo, Passat eller Avensis. Så får du heller nøye deg med mindre plass.

Men C 180 CDI er billig. Startprisen er 343 000 kr, og vår testbil - som hadde automatgir, og litt ekstra utstyr for økt komfort og glede - kostet 398 300 kr. Stasjonsvognutgaven, som vi virkelig kan anbefale, og som du kan lese flere tester av her, begynner på 375 000 kr med samme motor. Det er også et knallkjøp!

Ekstrautstyr koster noe mer enn hos de rimeligere merkene, men også her finner du hyggelige utstyrspakker som gir deg ganske mye for ikke så fryktelig mye penger.

Mercedes-Benz har dessuten en hyggelig annenhåndsverdi-statistikk å vise til.

Miljø: 5

En C 180 CDI med automatgir skal i følge produsenten bruke pene 0,55 l/mil, og dermed slippe ut 144 gram CO2 per kilometer. I vår faste forbrukstestrunde nøyde den seg med 0,61 l/mil, noe som også er et hyggelig tall for en såpass stor og komfortabelt sterk bil. Uten at tallene dermed er fantastiske.

ÅLREIT: Bagasjerommet er av grei størrelse, og det er lett å utnytte.
ÅLREIT: Bagasjerommet er av grei størrelse, og det er lett å utnytte. Foto: Foto: Egil Nordlien HM Foto

Denne saken ble første gang publisert 25/11 2010, og sist oppdatert 25/06 2017.

Les også