RUNDLURTE SIKKERHETSKONTROLLEN:
Bilbossens voldsomme fall – og utrolige flukt
Carlos Ghosn var blant bilbransjens mektigste menn og kjent for å være nådeløs. Så begynte den ubehagelige sannheten å komme frem. Historien om hans flukt er som tatt ut av en film.
Tokyo, 29. desember 2019, tidlig ettermiddag: En kort mann kledd i jeans, sneakers, allværsjakke og lue forlater den bevoktede leiligheten sin. Han går mot metroen, inn på et hotell der han møter to andre.
Senere tar han plass i lyntoget Shinkansen. Han sitter for seg selv. Snakker ikke med noen.
Han drikker kaffe, ser ut av vinduet eller ned på føttene sine. I Osaka sjekker mennene inn på hotell, før de reiser til Kansai lufthavn.
En diger kasse fraktes gjennom sikkerhetskontrollen. Mennene ber om at den ikke gjennomlyses, siden det svært verdifulle instrumentet kassen inneholder kan bli ustemt. De vinkes av gårde. Kassen trilles ut i regnet og løftes om bord i en leid privatjet. Klokken er blitt 22.30.
23.10 klarerer tårnet det tyrkiskregistrerte flyet for takeoff. Noen tusen fot oppe i luften, tar den tidligere Green Beret-soldaten Mike Taylor og sønnen Peter av lokket på kassen. Som i et slags magisk triks dukker den uanselige mannen opp og forvandles til bilverdenens store navn: Carlos Ghosn, toppsjef i Renault, Nissan og Mitsubishi.
Kostnads-killer
Det er noe ekstraordinært ved Carlos Ghosn. Han er libaneser med fransk pass, født i Brasil i 1954.
Familien var velstående. Faren Jorge skal etter sigende ha vært innblandet i diamantsmugling. I 1960 ble han dømt til 15 års fengsel for å ha drept en munk.
Utdannelsen fikk unge Carlos på skoler fra øverste hylle, og den endte med ingeniørvitnemål fra de franske eliteskolene École Polytechnique og École des Mines de Paris.
Fra universitetet gikk veien til Michelin, der han fikk stadig større kontorer og ansvar. Finanspressen døpte ham «Le Cost Killer». Da han i 1996 ble invitert til Renaults toppetasje, var han blitt sjef for bildekkprodusentens operasjoner i Nord-Amerika.
Det var hos Renault han la grunnlaget for ryet som «bilenes gud». Også her fikk han sving på sakene etter å ha gjennomført kostnadskutt – som sendte flere tusen arbeidere ut porten.
«Ghosn mania»
Om Alliansen
Alliansen ble dannet ved at Renault kjøpte 36,8 prosent av konkurstruede Nissan Motor Company i 1999. Avtalen innebar at Nissan kunne kjøpe 15 prosent av Renault i 2001, hvilket ble gjort.
Den franske staten eier 15 prosent av den franske bilfabrikken.
I 2001 kjøpte Renault seg opp til 43,4 prosent eierandel i partneren. I 2016 kjøpte Nissan 39 prosent av Mitsubishi Motors, noe som gir Alliansen kontroll over merket.
Alliansen produserer cirka 10 millioner biler i året.
Mars i 1999 kjøpte Renault 36,8 prosent av aksjene i Nissan som var nære konkurs. Renault-Nissan-alliansen ble dannet.
Ghosn, som da var nestleder i Renault, ble sendt til Japan for å rydde opp.
Nissan lå på dødsleiet. Faktisk var tilstanden så alvorlig at daværende viseadministrerende direktør Bob Lutz i General Motors uttalte det ville være smartere av Renault å bare kaste pengene på havet. Brisk og frempå lovte Ghosn å snu Nissan i løpet av et år.
– Mislykkes snuoperasjonen, går jeg og styret av, sa Ghosn.
Mer enn 20 000 arbeidsplasser ble kuttet, produksjonen av ulønnsomme bilmodeller stanset og hele fabrikker ble stengt. Tap ble snudd til profitt og en bølge av «Ghosn mania» ble utløst i Japan, ifølge Reuters.
I løpet av seks år krabbet Nissan opp fra graven og til nummer to på listen over bestselgende bilmerker i Japan – bare slått av Toyota.
Suksessen førte til legendestatus i Japan. Ghosn fikk sin egen manga tegneserie, ansiktet ble trykket på barnas matbokser – og han ble omtalt og intervjuet i tv, radio og andre nyhetsmedier i en evig strøm.
Keiser Akihito tildelte Ghosn en æresmedalje for bemerkelsesverdige bidrag til industrien. Ghosn var den første utlending som fikk utmerkelsen.
Men det murret i det svært tradisjonsbundne industrimiljøet i Japan der beskjedenhet er en dyd og grådighet en karakterbrist.
– Full av seg selv
Ghosn var nådeløs, flamboyant, og yppersteprest (CEO) i Renault, Nissan – og senere Mitsubishi som kom med i alliansen i 2016.
Andy Palmer, en toppsjef i Nissan-systemet, karakteriserte Ghosn som autoritær, men inspirerende.
– Han var ekstraordinært motiverende å jobbe for, men ikke spesielt vennlig. Han kalte meg Andy. Etter 14 år kalte jeg ham fortsatt Mr. Ghosn.
Tilnavnet «God of cars» – bilenes gud – var fortjent. Resultatene talte for seg, og Ghosn solte seg i oppmerksomhetens lys.
Jon Winding-Sørensen er norsk biljournalistikks nestor. 82-åringen har møtt Carlos Ghosn flere ganger.
– Han virket full av seg selv, som de fleste andre toppsjefene i bilbransjen. Inntrykket var at han var fullt klar over sin egen rolle, noe alle løytnantene rundt ham ikke var. Kommunikasjonen til teamet var muligens ikke på topp, sier han til Vi Menn.
Keiserlig lønn
Samlet økonomisk kompensasjon var det keiserlige dimensjoner over. I 2017 – året før fallet – tjente han nær 17 millioner dollar – godt over 147 millioner norske kroner – 11 ganger mer enn styreformannen i Toyota, verdens største bilprodusent, ifølge Financial Times.
Men Ghosn var ikke fornøyd med lønna, og utbasunerte det offentlig. Det satte seg i vrangstrupen hos de nøkterne japanerne. I Frankrike ble Ghosns kompensasjon fra Renault på åtte millioner dollar i året kritisert av daværende finansminister – nå president – Emmanuel Macron.
Fra aksjonærhold kom det reaksjoner på at toppsjefen tjente 240 ganger mer enn selskapets arbeidere med minstelønn. I bransjen ble det vitset surt om at han bodde i Nissans firmajet. Den ene uken var han sjef for Renault i Frankrike – den andre for Nissan i Japan.
Leide Versailles
I mai 2014 inviterte Ghosn en engere krets mennesker til sin 60-årsdag. Sted: Versailles – palasset til Solkongen Ludvig XIV som står på Unescos verdensarvliste. Tema for festen var Marie Antoinette. Gjestene kom tidsriktig antrukket og ble ønsket velkommen av Ghosn og hans kone Carol.
Festen skal ha kostet i underkant av 6,5 millioner kroner. Ghosn hevdet at den enkle sammenkomsten var en sammenslåing av Alliansens 15-årsjubileum og hans egen fødselsdag.
– Ren løgn. Ingen fra Renault eller Nissan var til stede, sa Patrick Pelata til Financial Times.
Han var tidligere viseadministrerende direktør i Renault, viseadministrerende direktør for produktutvikling i Nissan – og nær kollega av Ghosn i mange år.
Skjulte inntekter
Da Alliansen kjøpte Mitsubishi i 2016, ble Ghosn sjef der også. Årsproduksjonen steg til 10 millioner biler i året. Ansatte undret seg. Hadde sjefens døgn flere timer enn vanlig? Hvem kunne lede tre bilfabrikker samtidig og gjøre en god jobb?
Kravet Ghosn satte for Nissan i 2011 om åtte prosent markedsandel i alle land de hadde salgsapparat, viste seg å føre til at massevis av biler ble solgt med minimal fortjeneste. Rundt 2015 var kurven for overskudd nedadgående, og det fortsatte.
Så, i oktober 2018, sto en «whistleblower» frem. En høytstående ansatt i Nissan varslet om en økonomisk konstruksjon som hadde gitt Ghosn urettmessige inntekter på 44 millioner dollar over en fireårsperiode.
Det var mer: Rundt 20 millioner dollar hadde blitt overført til et par store bilforhandlere og nære bekjente av Ghosn i Oman og Saudi-Arabia. En god del av pengene fant veien tilbake til Ghosns egne lommer, ble det påstått.
Så var det luksushuset i Beirut til 100 millioner norske kroner, og et i Rio de Janeiro. Heller ikke det husbankfinansiert. Ghosn påsto at eiendommene var nødvendige i stillingen som big boss, og derfor betalt av Nissan.
I kasjotten
Tokyo, 19. november 2018, klokken 16: En Gulfstream med et registreringsnummer hele Japan kjenner, lander på Haneda lufthavn. N155AN takser inn til anvist plass. Carlos Ghosn gjør seg klar. Han har avtalt middag med datteren Maya og henne kjæreste på Michelin-restauranten sushirestauranten Jiro senere på kvelden.
Men på avtalt klokkeslett for middagen, sitter biltitanen et helt annet sted: Hos politiet, der han får opplest anklager om bedrageri og skattefusk i hundremillioners-
klassen. Natten tilbringer han i en liten celle i Kosuge interneringssenter. Her plasseres folk i påvente av rettssak – og de som venter på å bli hengt.
Ghosn ble raskt strippet for alle verv og posisjoner i Nissan og Alliansen. Nissans Hiroto Saikawa gikk på fjernsyn med den japanske industriledernes tradisjonelle dype bukk av skam, og ba aksjonærer og ansatte om unnskyldning for Ghosns oppførsel. Ghosns tallknuser, Greg Kelly, ble kalt til Japan samtidig. Han slapp fra det med husarrest. Først i mars 2022 var han tilbake til USA.
Lot seg ikke knekke
For Ghosn satte dommeren knallharde betingelser: Husarrest etter fire måneders fengsel. Han ble nektet kontakt med kona. Ghosn ble senere arrestert og løslatt mot kausjon flere ganger. Kan hende i et forsøk på å få ham til bryte sammen under presset. Men industrimannen lot seg hverken bøye eller knekke.
Sannsynligheten for å bli frikjent i en rettssak i Japan er tilnærmet lik null: Påtalemyndigheten sikrer en fellende dom i 99,4 prosent av sakene. Det visste nok Ghosn. Straks etter jul året etter arrestasjonen, tok han på seg en lue og ruslet ut av leiligheten. Politifolkene som overvåket huset, fanget det ikke opp.
I et eksklusivt intervju med BBC i 2021 svarte Ghosn på den mye omtalte flukten der han gjemte seg i en instrumentkasse. Overfor BBC anslo Ghosn at han oppholdt seg i boksen i rundt halvannen time, men at det føltes som halvannet år.
– De 30 minuttene inni boksen om bord på flyet mens vi ventet på take-off, er trolig de lengste minuttene jeg har opplevd i mitt liv, sa Ghosn.
Bedyrer sin uskyld
Beirut, Libanon 8. januar 2020: I Presseunionens hus i Beirut holder rømlingen Carlos Ghosn pressekonferanse. Han har hvilt ut etter flukten, som gikk fra Japan til Istanbul, der et nytt fly tok ham til Libanon. Elegant, i dyr dress, ivrig gestikulerende og med fast blikk, bedyrer han sin uskyld på fire språk til verdenspressen.
– Jeg er villig til å stille i en rettssak i et land der jeg kan få en fair rettergang, understreker han.
Beirut er nå hans hjem. I et land der han lever i frihet med livvakter, et land uten utleveringsavtale med Japan, et land han ikke kan forlate.
i Beirut i begynnelsen av januar 2020. Foto: Getty Images/Anadolu Agency
Fransk arrestordre
Det råder to oppfatninger om Ghosns fall. Den ene er at Nissans styre fryktet Renaults økte innflytelse i Alliansen så sterkt at de ofret sin tidligere toppsjef på en så brutal måte. Ghosn jobbet tungt for at Nissan og Renault skulle smeltes ytterligere sammen.
Den andre er at Ghosn tusket til seg store mengder penger og andre verdier fra arbeidsgiveren.
Ghosns tidligere høyre hånd i Renault, Patrick Pélata, er ikke i tvil.
– Sannheten er at det handler om pengene. Sannheten er at han bedro folkene i Nissan og Renault. Det er det verste av det verste.
Torsdag 21. april i år utstedte franske myndigheter en internasjonal arrestordre på Carlos Ghosn, som dagen etter kommenterte handlingen overfor CNBC.
– I Frankrike opererer rettsapparatet heldigvis uavhengig av den politiske makten, noe som ikke er tilfelle i Japan, sa Ghosn.
– Jeg kommer ikke til å bli behandlet rettferdig, men jeg får en rettferdig rettssak.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 25 2022
Denne saken ble første gang publisert 10/10 2022, og sist oppdatert 11/10 2022.
