Langtest: 16 500 km med Ford Focus ST170 2002
Vi har kjørt en sportsutgave av en standardbil på langtest. Men kan gledene oppveie ulempene?
Denne langtesten er hentet fra Vi Menn Bil i 2002
GTI-bilen er død, lenge leve GTI-bilen. Den får bare ikke lov til å hete GTI-lenger. Bare VW Golf holder fast på GTI-betegnelsen, på en modell som kanskje er en av dem som minst forsvarer den.
At Ford har dukket fram fra skapet igjen, burde glede alle fans av kraftige, velkjørende standardbiler. Opp gjennom årene, fra 60-tallets Lotus Cortina, har Ford produsert mange minneverdige og noen mindre minneverdige sportsutgaver av sine standardbiler.
Hvem kan vel glemme den fantastiske Sierra Cosworth RS med vinge som haleroret på en jumbo? Det var med en aldri så liten baktanke vi puttet mer eller mindre vanlige sjåfører bak rattet på ST170 og ba dem kjøre i vei. For selv om de fleste smiler bredt etter den første timen med en slik sportsmodell, så hender det at smilet blir mer påklistret etter en uke eller to. For det må jo være visse ulemper med en sportsmodell kontra en standardmodell, som kanskje helt oppveier motoreffekt og kjøreglede.
"...standardmodell på meg..."
De første tilbakemeldingene kom på motoren. Eller mangel på sådan. For man må lære seg å kjøre ST170 for å få smake på de ekstra kreftene. En av våre sjåfører som kjører turbodiesel til vanlig, fant seg ikke til rette med sportslig ytelseskarakteristikk:
"Jeg er vant til å bruke 5. eller til nød 4. gir når jeg skal kjøre forbi. De første gangene i ST170, kunne den taktikken ha endt i front-mot-front", står det i langtestnotatene. Dermed gikk det ut et dekret til alle forbikjøringsentusiaster om å bruke turtall. Men ikke alle var like begeistret likevel:
"Den vanlige Focusen opplever jeg som ganske sprek og velkjørende. Det lille ekstra skyvet i ST170 er ikke verdt prisen på bil og forsikring", skriver en annen av sjåførene.
Men det er heller ikke vanskelig å finne skryt om bilen. Da den hadde gått ca. 5000 kilometer på en måned, var ikke det fordi den var vond og vanskelig å ha på langtur.
"Det er utrolig fine veiegenskaper", sier en av sjåførene som hadde tatt turen over fjellet til Vestlandet og tilbake. "Hårnålssvinger er bare moro, for bilen sitter som støpt i svingene".
Et par stykker hadde brukt bilen både på langtur og i Oslo. Der i gården var synet på fjæringen todelt.
"Mens jeg opplever bilen som ganske behagelig ved motorvei og landeveiskjøring, merker du den harde fjæringen veldig godt i bygater. Siden jeg kjører mye bil i Oslo, tror jeg at det ville blitt en standardmodell på meg", lød kommentaren.
Ufortjent kjeft til barna
Ved normal langkjøring i Norge ligger bilen på rundt 0,8 l/mil. En drøyt 4000 km lang europatur ga maksverdier på ca. 1,1 l/mil og et snitt på 1,03 l/mil - på tross av en god del kjøring i langt høyere hastigheter enn det man opplever i Norge.
For de totalt 16 500 km ble snittet på 0,95 l/mil, noe som ligger ca. 10-20 % høyere enn det vi ville ha regnet som normalt for tilsvarende standardbil ved samme type kjøring.
Sett i forhold til andre bilutgifter er det ikke det som knekker den økonomiske ryggraden på en eventuell ST170-eier. Tar man den ekstra ytelsen med i betraktning, synes vi merforbruket er til å leve med.
De aller fleste som kjørte ST170 (og som brukte girkassen...) følte at bilen var sprek, uten å være ekstremt rask. Ser vi på testdataene i forhold til normalmotoriserte søsken (se tabell), er det imidlertid stort sett "fordel ST170" i akselerasjon. Men i forbikjøringstesten fra 70-100 km/t i 3. gir, ser vi at standard toliter er like kvikk. I det hastighetsområdet rekker nemlig ikke turtallsmotoren i ST170 å komme i gang.
Det er - ikke uventet - mer støy i ST170. Mest som følge av langt feitere standarddekk. Men støyen er ikke av en slik karakter at den blir direkte sjenerende. Til det mangler den irriterende topper.
En angrende far skriver at "ungene i baksetet fikk skjenn fordi de ikke hørte etter hva jeg sa. Men faktisk hadde de hørt etter. Det var støy fra bakhjulene som gjorde det vanskelig å høre hva som ble sagt foran."
Etter 16 500 kjappe kilometer var det lite å utsette på finish og kvalitet. En av de siste sjåførene som kjørte Focus oppsummerer på denne måten: "Etter å ha vært i hendene på så mange sjåfører på så kort tid, har ST170 holdt seg veldig bra. Her er det lite skramling og løse deler".