Kommer hydrogenbilene?

Det er mange år siden vi hørte om hydrogendrevne brenselcellebiler som fremtidens miljøfrelsere. Men fortsatt er en serieproduksjon mange år unna.

Sist oppdatert

Det vil si - i prinsippet er Honda først ute med en form for serieproduksjon. FCX Clarity Fuel Cell Vehicle ble lansert med brask og bram for noen dager siden.

Dette er en vanlig familiesedan som snekres i hop på verdens første produksjonslinje for hydrogendrevne biler. Komprimert hydrogen besørger energi til en pakke med litium-ion-batterier. Denne pakka gir igjen kraft til en elektrisk motor.

Hele brenselcelle-pakka er plassert mellom forsetene, i bilens lengderetning, noe som gjør det mulig å snekre i hop en normalt praktisk bil.

Ifølge Honda skal FCX ha en rekkevidde på rundt 430 kilometer pr. tank hydrogen, og en toppfart på 160 km/t. Som vanlig står en klikk miljøbevisste kjendiser klar som eksklusive mottakere. Blant andre er skuespillerinnen Jamie Lee Curtis en slags frontfigur for FCX, og hun mottar sitt eksemplar allerede i juli.

Men entusiasmen dempes en smule når salgsmålet for de to aktuelle mottakerlandene - USA og Japan - nevnes: 200 biler. I løpet av tre år! Det kommer neppe moder Jord å merke særlig mye til.

Og kjøretøy drevet av brenselceller finnes allerede på veiene, og har gjort det i noen år. Men vi snakker om et fåtall testkjøretøy, hvorav de fleste er busser.

Mercedes-Benz' Necar 1 regnes som den første brenselcelle-bilen. Den ble presentert i 1994, og baserte seg på en kassevogn hvis lasterom så ut som et middels stort laboratorium.

Foto: DaimlerChrysler AG

Overoptimistisk

Sånn sett har fremskrittet gått raskt, men ikke så raskt som mange har trodd. I 2000 presenterte for eksempel Mercedes-Benz en videreutvikling av Necar 1 - Necar 5 - og utbasunerte at de første brenselcellebilene ville bli solgt til privatkunder i 2004. Vel optimistisk, skulle det vise seg.

Dette lar fortsatt vente på seg, selv om Mercedes-Benz skal starte en slags serieproduksjon av B-klasse F-Cell i 2010. For vi snakker også her om en særdeles begrenset "serieproduksjon"; sånn cirka en bil pr. dag.

Tyskerne er likevel langt fremme, hva utvikling av hydrogendrevne biler angår, og er på sett og vis typiske for hvor bransjen står. De har busser og biler med brenselceller gående, men bare som ledd i testing og utvikling.

Utfordringene er mange. Det er blant annet vanskelig å finne gode måter å lagre hydrogen på i bilene, noe som er viktig for at man skal oppnå tilfredsstillende kjørelengder.

Sikkerhet er en annen ting; hydrogen kan i prinsippet antennes ved en kollisjon, og tankene må plasseres med omhu. Det er også viktig å få dimensjonene på utstyr så mye ned at bilene blir like lette og praktiske som dagens.

Dessuten må disse bilene kunne konkurrere på pris, noe de ikke er i nærheten av å gjøre anno 2008. Og - ikke minst - det tar tid å bygge ut en infrastruktur som kan ta i mot hydrogendrevne biler.

Et langt mer utstrakt samarbeid enn hva vi ser i dag må også til, for at utviklingen av nullutslippsbiler, og den nødvendige infrastrukturen for å ta imot disse, er på plass. Oljeselskap, bilprodusenter, energiprodusenter og ikke minst politikere må gå sammen om å finne de beste løsningene.

Uansett er det, i overskuelig fremtid, vanskelig å se for seg at brenselcellebilen skal være noe naboen muligens står og gnir på en søndags formiddag.

Kjapt om brenselcellen:

  • Den lille britiske bilprodusenten Morgan imponerte og overrasket mange da de lanserte sin hydrogenbil Lifecar i mars. Lifecars brenselceller brukes til å produsere strøm til fire elmotorer - en for hvert hjul. Dessuten lagrer bilen energi ved oppbremsing.
  • Mazda fikk nylig klarsignal fra japanske myndigheter til å teste ut sin Premacy Hydrogen RE Hybrid minivan på offentlige veier. Bilen har rotasjonsmotoren og er verdens første hybrid der du kan velge mellom hydrogen- og bensindrift. Mazda planlegger kommersiell leasing av bilene i løpet av året.
  • Det amerikanske Massachusets Institute of Technology har utviklet en brenselcelle som er 50 prosent mer effektiv enn de vi har sett frem til nå.
  • EU vedtok nylig å bruke nærmere fire milliarder kroner til utvikling av brenselceller og hydrogendrevne biler de kommende årene. EU hevder at slike biler kan redusere behovet for olje til veitransport med 40 prosent innen 2040, og halvere utslippet av CO2 innen 2050.
  • Brenselceller regnes som fremtidens energibærer for langt mer enn biler - for eksempel vil din mobiltelefon før eller siden drives av denne teknologien. Les mer på nettsiden www.h2andyou.org.

Dette er brenselcelledrift:

I en brenselcelle omdannes drivstoff til elektrisitet ved hjelp av luft. Er dette drivstoffet hydrogen, produseres kun vann - og en bil blir dermed forurensningsfri under bruk.

Denne saken ble første gang publisert 01/07 2008, og sist oppdatert 04/05 2017.

Les også