Test: Dodge Challenger SRT8

En ekte muskelbil

Det går fort rett fram, og svingegenskapene er ikke-eksisterende. Bryr vi oss om det siste? Nei. Vi har testet Dodge Challenger SRT8.

Sist oppdatert

Dodge Challenger er et ikon i bilverdenen. På lik linje med de to hovedkonkurrentene Mustang og Camaro, er den ment å være en billig bil med mye krefter og et barskt utseende. Denne andre generasjonen (vi glemmer den kjipe Mitsubishien som fikk Dodge Challenger-navnet i fra '78-'83) er en nytolkning av klassikeren som opprinnelig kom i 1970. Også den var en lyskryssracer av rang - med en pris mange kunne leve med.

Disse prisene vi snakker om er sevlfølgelig i bilens hjemland, USA, for hvis du vil ha en på norske skilter må du punge ut med rundt 1,5 millioner kroner.

Kjøreegenskaper: 3

Dodge Challenger er bygget på en forkortet versjon av Chrysler 300C bruker, og det burde hinte om at dette ikke er noen sportsbil etter europeisk standard. Når vi i tillegg tar med at bilen veier rett i underkant av 1900 kilo, sier det seg selv at det ikke er noen svingmaskin vi snakker om.

Det er ikke så rart, for denne bilen er bygget i USA, for amerikanere. Hvis du noen gang har vært der, vet du at veiene som regel er rettere enn en gjennomsnittlig linjal. Bilen trenger rett og slett ikke å takle svinger godt, da det ikke finnes noen der den er ment å brukes.

Motor: 6

KRENGER: Man merker fort at bilen er mykt satt opp når man prøver seg på noen brå svinger.
KRENGER: Man merker fort at bilen er mykt satt opp når man prøver seg på noen brå svinger. Foto: Petter Handeland

Alle, kanskje bortsett fra Bellona, er nødt til å elske denne motoren. Det er deilig at noen fortsatt lager noe med nok lyd til å skremme halve Oslo når du gir på, og nok krefter til å bruke opp ett sett med bakhjul om dagen.

Tekniske data

MOTOR, CCM: Bensin/V8/6059

EFFEKT, HK: 425 v. 6200 o/min

DREIEMOMENT, NM: 569 v. 4800 o/min

EGENVEKT, KG: 1878

LENGDE x BREDDE x HØYDE, CM: 502,2x 192,3x 144,8

BAGASJEROM, LITER: 459

DEKKDIMENSJON: 245/45-ZR20 / 255/45-ZR20

FORBRUK, MÅLT L/MIL: 1,30

0-100 KM/T, FABRIKK, SEK: 4,9

TOPPFART, KM/T: 274 (elektronisk sperret)

PRIS FRA, KR: Ca. 1 500 000

Den brummer akkurat slik en amerikansk V8 skal gjøre når du triller rolig rundt i bygatene, men når du trykker pedalen ned mot teppet går det over i en åttestemt symfoni av hestekrefter. Vær litt forsiktig med å gjøre dette i tuneller, da de andre bilistene kan tro at verdens undergang er her, og at de kommer til å få taket i hodet¿

Når vi snakker om en 6,1-liter sier det seg selv at den er tørst, men vi ble positivt overrasket over forbruket da vi kjørte den i vår snaut 20 mil lange testløype. Challenger klarte seg med 1,3 liter på mila ved normal landeveiskjøring. Det er nøyaktig det samme som Dodge selv opplyser om at den skal bruke ved motorveikjøring.

Les også

Kjøp verdens raskeste bil

Ytelser: 5

Det er en tung bil vi snakker om. 1877 kilo, for å være nøyaktig. Det bidrar til at bilen ikke er like rask som de 425 hestene som sitter under panseret burde tilsi. Det er selvfølgelig ingen sinke vi snakker om her, da den skal klare sprinten til hundre på 4,9 sekunder. Du er riktignok dyktig hvis du klarer det på den tiden, ettersom hjulspinn er tilnærmet umulig å unngå. Med litt røyk fra bakhjulene klarte vi den samme øvelsen på 5,7 sekunder. Mer imponerende er det kanskje at bilen skal klare 0-160-0 på 16,5 sekunder. Mye av takken for dette kan man rette til de enorme Brembo-bremsene som gjør en imponerende jobb med å stoppe den nesten to tonn tunge bilen.

GROMLYD: At det er både krefter og lyd i denne bilen, er helt sikkert. Kanskje ikke så rart med en motor som er tre ganger størrelsen av den du finner i en gjennomsnittlig familiebil.
GROMLYD: At det er både krefter og lyd i denne bilen, er helt sikkert. Kanskje ikke så rart med en motor som er tre ganger størrelsen av den du finner i en gjennomsnittlig familiebil. Foto: Foto: Petter Handeland

Les også

Høstens godbiter

Sommerens drømmebil

Eksteriør: 6

Jeg har aldri kjørt en bil som vekker like mye oppmerksomhet som denne. Folk henger ut av vinduene for å ta bilder, og bilen blir omringet av folk som vil kikke og snakke så fort du stopper.

Det er ikke så rart, for Dodge Challenger er en av verdens barskeste biler akkurat nå. Fronten ser rett og slett sint ut, og linjene er helt klart hentet fra 70-tallet. Både fronten og hekken er nytolkninger av klassikeren, og det fungerer så til de grader. Det er rett og slett en av de mest vellykkede retrobilene som noen gang er laget.

DRAGRACER: Det er på dragracebanen - eventuelt i et lyskryss - Dodge Challenger passer best.
DRAGRACER: Det er på dragracebanen - eventuelt i et lyskryss - Dodge Challenger passer best. Foto: Petter Handeland

Challenger er rett og slett massiv, og de aller fleste som ser den for første gang blir overrasket over hvor stor bilen er.

Interiør: 4

Interiøret er, ikke overraskende, forholdsvis enkelt. Amerikanerne har ikke vært kjent for å lage de mest eksklusive interiørene de siste årene, og det samme gjelder her. Likevel merker vi at det har skjedd noe. Det er litt mindre plast, og litt mer kvalitetsfølelse enn i andre amerikanske biler. Man kan heller ikke forvente Audi- og Mercedes-nivå på interiøret når det er snakk om en bil som koster 240.000 i USA.

Bøttestolene er derimot av topp kvalitet. De er voldsomt komfortable, samtidig som de gir deg all den sidestøtten du trenger om du av en eller annen grunn skulle finne på å oppsøke en svingete vei.

Komfort: 5

SKRIKENDE: Hvis du har en oransje Dodge Challenger må du regne med en del oppmerksomhet.
SKRIKENDE: Hvis du har en oransje Dodge Challenger må du regne med en del oppmerksomhet. Foto: Petter Handeland

Som vi har nevnt tidligere er ikke dette en sportsbil, og komfort har nok vært en viktigere del av utviklingen enn kjøreegenskapene. Bilen glir lett over de store ujevnhetene - akkurat slik stor og komfortabel cruiser skal gjøre. På motorveien kjennes det nesten som å kjøre en Mercedes, og det er ikke så veldig rart. Den er jo faktisk bygget på samme plattform som den versjonen av E-klasse som kom på markedet i 1995...

SRT8-utgaven er utstyrt med noen enorme 20-tommere som standard, og det merkes. Småstein og sprekker i asfalten forplanter seg gjennom dekkene og opp i ryggen din.

Les også

Fet, åpen Audi A5

Sikkerhet: 5

Vi bruker vanligvis Euro NCAP som kilde til våre krasjtestresultater, men ettersom Challenger ikke blir importert til Europa gjennom offisielle kanaler, er det amerikanske NHTSA (National Highway Traffic Safety Administration) som har testet den.

Ifølge deres resultater er det ingen tvil om at Challenger er en sikker bil. Den har fått fem av fem stjerner i både side- og frontkollisjon. Den fikk også fire av fem stjerner for rullesikkerhet.

Både ESP og sideairbag er standard, så det er ingen tvil om at Challenger er en sikker bil for de som sitter på innsiden.

Vi ser oss likevel nødt til å trekke den en smule, da den umulig kan være særlig snill mot fotgjengere. Fronten er såpass høy og flat, at en påkjørsel fort ville blitt veldig farlig.

SMÅBILLIG: Som i de fleste amerikanske biler oser det ikke luksus av interiøret.
SMÅBILLIG: Som i de fleste amerikanske biler oser det ikke luksus av interiøret. Foto: Petter Handeland

Pris/utstyr: 2

Hadde vi hatt samme prisnivået som USA ville bilen ha fått en klar sekser på dette punktet. Det har vi ikke, og dermed blir den usannsynlig dyr.

Den koster rett i underkant av 300.000 i USA, men med frakt, moms og engangsavgift havner du på over 1,5 millioner kroner.

Bilen vi prøvde var tatt inn av Spectra Auto, og er den eneste til salgs i Norge per dags dato. Du kan også få kjøpt denne uten skilter, og da blir prisen en litt annen: 475.000 kroner.

Listen over standardutstyr er lang, og inkluderer blant annet stor stereo med iPod-inngang, 20-tommere og elektrisk justerbare seter.

Les også

GODE SETER: Her sitter du både komfortabelt og har mer enn nok sidestøtte.
GODE SETER: Her sitter du både komfortabelt og har mer enn nok sidestøtte. Foto: Petter Handeland

Kule biler som ikke er dyre

RETRO: Bakenden er klassisk og vanvittig tøff.
RETRO: Bakenden er klassisk og vanvittig tøff. Foto: Petter Handeland

Denne saken ble første gang publisert 22/07 2009, og sist oppdatert 25/06 2017.

Les også