Maktdemonstrasjon

Dette er ikke saker å spøke med. SL 65 AMG er velkjent for sine 612 hestekrefter og råsterke 1000 Nm i dreiemoment. Her er den største nyheten det nye utseendet.

For i realiteten er det snakk om en diskré gjennomført facelift, som særlig viser seg i lyktedesignet foran og bak. Vi Menn tar turen til Palm Springs i California for å kjenne på det som ikke synes på bilder.

Og det ligger en aldri så liten godbit og venter i mindre SL 63 AMG, som, foruten en oppgradering til 525 hestekrefter og 630 Nm dreiemoment, har fått den nye AMG Speedshift MCT-automatkassa med sju trinn. I tillegg kommer et tresteget ESP-system med sportsfunksjon. Det tillater føreren å få en litt mer distansert elektronisk overvåkning enn ved normalinnstilling.

Girnyheten består i en våtclutch, som åpner for muligheten til dobbeltclutching - ved at kun clutchdeler er i operasjon ved girskift. Minimal motorkraft går til spille, og når kassa i tillegg legger til mellomgass på vei opp, blir det en lydmessig mektig opplevelse å klatre opp fjellveier med bilen.

Når girkassa faktisk også fungerer like godt som manuell, er det bare å notere en suksess som kommende AMG-kjøpere, joda, de må grave dypt i lommeboka, vil nyte godt av.

2200 kilo sportsbil
Størsten SL 65 har måttet beholde den gamle automatkassa med fem trinn, siden sjutrinnskassa foreløpig ikke tåler dens voldsomme dreiemoment. Men ikke dermed sagt at den er dårlig. Den gjør også jobben sin, med raske skift, selv om den fortsatt benytter momentkonverter.

Vi kommer direkte fra prøvekjøringen av mer ordinære SL-modeller. 517 hestekrefter sterke SL 600 gjennom de første ti milene, før 500-versjonen med 388. Men de blir stilt fullstendig i skyggen av AMG-versjonene - for en prøvekjører som setter rå sportslighet framfor lettere Gran Turismo.

Det føles overhodet ikke feil å kjøre denne toppløse saken raskt og inspirert. Styrefølelsen i SL 63 er så skarp som den bør være, og mye skarpere enn standardversjonene, selv om bilen er en anelse tung i snuta med sine drøye 2200 kilo. Minsten er cirka 100 kilo tyngre enn den 12-sylindrede storebroren.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Noen understyring å snakke om, blir det imidlertid ikke. Relativt enkel mekanikk er brukt i styringen, og kontakten med underlaget suverent. Asfalten lar seg ane i håndflatene - gjennom det kraftige sportsrattet. SL 63 lar seg til en viss grad overstyre ved kontant bruk av gass og styreimpuls, men er likevel meget balansert og stødig det meste av tiden.

Derfor er det fortsatt SL 65 som er det store beistet, med sine voldsomme krefter fra lave turtall. Vi kjører ikke biler med dreiemoment på 1000 newtonmeter hver dag, og synes det er smått utrolig at drivlinja tåler påkjenningene når kreftene plantes hardt og brått ned i bakken.

Det er ingen overdrivelse å si at bilen river seg lett løs fra underlaget, men elektronikk sier fra når leken er god - åpenbart for å hindre at alt skjærer seg.

Like hissig er ikke SL 63 fra bunnen, men så er også dreiemomentet 37 prosent lavere - uten at det føles kjipt av den grunn.

1,1-3,2 millioner kroner
Den ansiktsløftede SL-rekka starter med nykommeren 280, som med sine 231 hestekrefter er en snill cruiser - med en prislapp på drøye 1,1 millioner kroner. Så stiger priskurven via 350, 500, 600 og SL 63 til 65 som har fått en prislapp på over 3,2 millioner kroner.

Der SL 63 er blitt en rendyrket sportsbil med kvalitetene den kjøreglade etterlyser, gjennom kjøreegenskaper og turtallsvillighet - V8-eren trekker til 7200 omdreininger - er SL 65 noe annet.

Akkurat som SL 600 har den V12-motor, men på toppen av det har den en turbo for hver sylinderrekke. De 95 hestekreftene ekstra er merkbare nok til at 600-utgaven virker kultivert og snill ved siden. Hele 1000 newtonmeter dreiemoment, allerede fra 2000 omdreininger, er det ikke mange bensinmotorer som presterer. Dieselmoment er mer naturlig å sammenlikne med, men lydbildet er et ganske annet - for å si det mildt.