Kompakt moro-Mazda

Mazda vil fortsette å bygge opp om sitt sportslige image. Det er ikke lenge siden vi fikk kjøre Mazda 6 MPS, som bød på en positiv kjøreopplevelse.

Mazda 6 er jo fin

Den er ingen sportsbil, og ganske langt unna rallyråskinnene Mitsubishi Lancer EVO IX og Subaru Impreza WRX STi. Men til gjengjeld byr den på praktiske løsninger og kjøreegenskaper som gjør den til et behagelig følge på lengre turer.

Mazda 6 MPS har som kjent en 260-hesters, turbomatet 2,3-liters firer, og sender kreftene i bakken via alle de fire hjulene.

Turbomatet 2,3-liter

På pressekonferansen under Mazda 6 MPS-presentasjonen fortalte Mazda-folket at også Mazda 3 skulle komme i en sintere MPS-versjon. MPS er en forkortelse for "Mazda Performance Series", og bilene som bærer dette etternavnet skal i følge produsenten kombinere gode fartsressurser og kjøreglede med praktiske egenskaper og komfort.

Mazda 3 MPS har til vår store glede fått den samme motoren som storesøsteren. Nøyaktige spesifikasjoner er foreløpig holdt hemmelig, men vi vil anta at de ikke har fjernet så veldig mye av effekten.

250 hk?

Ryktene svirrer i dag, og skal vi tro flertallet av ryktesprederne er det snakk om 250 hk og 380 Nm, og 250 km/t i toppfart.

Mazda 3 er som kjent bygget på samme plattform som den herlige Ford Focus og de fine Volvo S40/V50, og den byr allerede i standardform på mer kjøreglede enn mange av konkurrentene.

Forhjulstrekk

Mazda 6 MPS har firehjulstrekk, noe som effektivt tar unna de store kreftene fra turbomotoren. Vi hadde nok håpet at også Mazda 3 MPS skulle få firehjulstrekk (Volvo har jo allerede implementert dette på denne plattformen, på T5 AWD-utgavene), men Mazda har holdt seg til forhjulstrekk.

Vi er derfor spente på hvordan bilen takler kreftene. Ford og Volvo har vist oss at mye krefter på forhjulene går greit, så vi ser egentlig ingen grunn til å ikke glede oss.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Tøffere

Utseendemessig har Mazda 3 MPS fått en mye åpnere og lavere front, dypere sideskjørt, og en kraftigere støtfanger bak med integrert diffuser. En større hekkvinge er på plass, og vi vil nok anta at interiøret også har fått en oppgradering i sportslig retning.

Understellet er strammere enn på standardmodellene, og bilen ligger også lavere på veien enn de snillere søsknene. Store hjul, grove bremser, et digert eksosutblås der bak og et knippe "MPS"-logoer gjør også sitt til at du skal kunne gjenkjenne bilen når den passerer.

[email protected]

Denne saken ble første gang publisert 14/02 2006, og sist oppdatert 04/05 2017.