Biler for miljøbevisste
Vil du kjøre rundt i en litt mer miljøvennlig bil, men har fortsatt lyst til å ha med familien på tur? Du har mange muligheter.
Se bildene - Familie-miljøbiler
Det er mildt sagt i skuddet å være miljøbevisst om dagen. CO2- og partikkelutslippdebatter ruller og går over alt, og myndighetene gjør ikke akkurat noe for å bremse dette. Det kan være greit - det er jo ganske klare tegn på at vi er i ferd i med å ødelegge kloden vi bor på.
I vårt grisgrendte land, der ganske mange av oss lever med relativt labert utbygd kollektivtransportnett rundt oss, er bilkjøring ofte en nødvendighet. Og jo flere det er i husstanden, jo større behov for transport hit og dit blir det som regel.
Mer enn elbiler
Men det finnes biler som forurenser mindre enn andre. Elbiler har mange fordeler, men de er som oftest små, og har som regel relativt begrenset rekkevidde. Det gjør dem ikke akkurat til perfekte familiebiler.
Da må en heller se på hybrider, på biler som bruker lite drivstoff, eller biler som kan gå på drivstoff i en litt annen variant enn det vi er vant med.
Hybrider
Hybrider, som kombinerer elmotor og forbrenningsmotor, er det ikke så mange av; Toyota Prius og Honda Civic koster begge under 270 000 kroner, de bruker lite bensin og slipper ut lite CO2. De er begge kompakte sedaner, men er du litt god til å pakke får du fint med barnevogna.
Den digre, luksuriøse, velkjørende og svært godt utstyrte sedanen Lexus GS450h er i helt den andre enden av skalaen. Den koster drøye millionen, men selv om den går vanvittig bra, bruker fortsatt bare 0,79 liter på mila. SUV´en Lexus RX400h er også et svært hyggelig, grønt alternativ, sett i forhold til konkurrentene. Men også denne koster mye penger. Den enda større, sprekere og mer luksuriøse sedanen LS600h kommer også snart.
E85 og biodiesel
E85, altså en bensinblanding som består av 85 prosent bioetanol og resten bensin, kan du bruke på en del modeller fra Ford, Volvo og Saab. Du får sannsynligvis snart en avgiftsrabatt når du kjøper bilen, E85 er billigere enn bensin, men forbruket går noe opp når du kjører på E85. Dessuten er tilgjengeligheten på E85 fortsatt dårlig her i landet. En hyggelig bieffekt er at Saabs modeller får en pen effektøkning når du kjører på sprit.
Mange dieselbiler, både gamle og nye, små og store, kan kjøres på biodiesel - i mer eller mindre utblandet form. Biodiesel kan lages av forskjellige biologiske materialer, og her i landet er det mest vanlig med raps/ryps og andre planteoljer, fiskeolje og dyrefett som basis. Men ikke alle dieselbiler tåler biodiesel, og noen biler tåler bare biodiesel laget av visse råvarer. Her må du sjekke med brukerhåndbok og bilforhandleren i hvert enkelt tilfelle.
Bio - pluss og minus
Fordelene med biodiesel er at du slipper å bidra til å tømme de begrensede ressursene vi har av olje, og om du kjører på ren biodiesel er forbrenningen CO2-nøytral. Ulempene er mulig høyere forbruk, vanskelig tilgjengelighet i en del områder, og nevnte problemer med ødelagte motorer og drivstoffsystemer.
Dessuten må det legges til at produksjon og transport av biodrivstoff krever sitt av energi, som må komme fra en eller annen kant. Og dersom råstoffene kommer fra andre kanter enn det som ellers ville vært avfall, kan det gå på bekostning av dyrkning av det som ellers skulle blitt mat. Dermed er det ikke brått sikkert at forbruket er CO2-nøytralt, om vi ser på helheten.
Gassombygging
De fleste bensinbiler kan bygges om til gassdrift. Her i landet har dette til nå vært mest vanlig på store biler med stor motor. Ombyggingen koster en god del tusenlapper, og det kan være et stykke å kjøre til nærmeste sted du kan fylle propan på tanken. Dessuten er det ikke sikkert at bilprodusentene står inne for garantien om du bygger om bilen. Men driftskostnadene blir lavere - gjerne halvparten - enn med bensin, og du slipper ut mindre av skadelige stoffer enn om du kjører på bensin.
Lavt forbruk i standardbiler
Det er også fullt mulig å velge standardbiler, som drikker det du vanligvis finner i pumpa på bensinstasjonen, som er mer miljøvennlige enn andre. Svært mange dieselbiler har partikkelfilter i dag, noe som effektivt renser det som ellers ville kommet ut som plagsom og skadelig forurensning. Dieselbiler bruker generelt mindre drivstoff enn tilsvarende motorsterke bensinbiler, og gjør at både lommeboka, oljeressursene og miljøet blir litt mindre plaget.
Det er også fullt mulig å kjøpe bensindrevne biler som ikke bruker all verden, i hvertfall om man velger en bil mer moderne motor, styrer unna de aller største og de aller sprekeste - eller aller svakeste - variantene, og finleser listene for å finne hvilken modell man kan klare seg med.
Mer enn tall på papiret
Men husk at alle forbrukstall er et gjennomsnitt målt etter en EU-forhåndsbestemt prosedyre med en "konstruert" kjøretur; her i vårt bakkebefengte land kan stor bil med mye last, kombinert med liten motor, ofte føre til et langt høyere forbruk enn det de offisielle tallene sier.
Så bør du også huske på at det faktisk er en del andre ting enn kun eksosutslippet som betyr noe i miljøsammenheng. Det koster mye ressurser å bygge en bil, det koster mye ressurser å frakte den til deg, og alt du kjøper og bruker i tillegg - fra dekk til vindusviskere - har også en innvirkning på miljøet.
I tillegg kan det være mye å hente på hvordan du kjører, bilens tilstand, dekktrykk, og om du kjører rundt med takstativ, skiboks eller liknende. Eller noe så enkelt som at du har fullt av unødvendig ballast i bilen, som av både miljømessige, sikkerhetsmessige og trivselsmessige årsaker bør fjernes.
Denne saken ble første gang publisert 08/06 2007, og sist oppdatert 04/05 2017.