Det skyldes ikke minst den spesielle gaffelen, som har gitt modellen navn. Springergaffelen er nettopp utviklet for å gi sykkelen en nostalgisk stil. Stilen suppleres av bakhjulsopphenget, som tilsynelatende ser stivt ut. Softail er navnet, hvilket tilkjennegir at det faktisk er snakk om fjæring.

 

img

Stiller du på et veterantreff med Softail Springer Classic, kan du ikke vente å bli tatt vel imot av dem som allerede er der. Men du behøver trolig ikke bevege deg langt unna treffplassen før du blir tatt for å være en av deltakerne.

Tross utilslørt retrostil, opplever vi Classic som en svært bekvem og velfungerende cruiser, noe som ikke minst skyldes gaffelen. Selv om den behandler underlaget med myk følsomhet, er den presis og stabil. Mens mange ponduscruisere stiller med myke og nesten dvaske veiegenskaper, byr Classic på fin presisjon. Tross pondusen trenger man heller ikke ty til rå muskelkraft for å få den med rundt svingene. Hadde det ikke vært for den latterlige bakkeklaringen, kunne man faktisk kjørt svinefort med den. Selvsagt tror vi ikke at begrenset bakkeklaring er av all verdens betydning for nostalgicruiserdiggere, men Classic skraper mye tidligere enn andre cruisere.

 

Den som ønsker amerikansk cruiserkomfort, kan imidlertid trygt satse på Classic. Behagelig sittestilling med moderat plasserte fotbrett og bredt styre, gir nemlig svært god komfort. Og da snakker vi altså ikke om pløsen komfort som gir risiko for liggesår etter 12-15 mil. Det brede setet har nemlig en fast, men likevel bekvem polstring. I kombinasjon med tilnærmet vibrasjonsfri motor, er det snakk om turegenskaper på nivå med det beste i cruiserverdenen.

 

Motoren er helt ålreit. All den stund den skal dra på godt over 300 kg, er det selvsagt ikke snakk om ytelser som forårsaker hakeslepp og hjerteklapp, men den drar greit nok. Hvorvidt manglende vibrasjoner kan karakteriseres som positivt eller negativt, er det spørsmål om smak og behag. Vi som liker å ha stempelfølelsen mellom beina, hadde helst sett at motoren i noe større grad tilkjennega kubikken.

 

Springer Classic er utvilsomt en av de beste Harleyene vi har vært borti. Den er bekvem og lettkjørt, samtidig med at den formidler massiv customfølelse. Selvsagt er den tung, men amerikansk stål er nå engang amerikansk stål og følgelig skal ikke det brukes mot den. Og så var det utseendet, da. Etter vår mening har Harley klart å kreere et kjøretøy som oser av nostalgi, uten at det bikker over og blir vulgært. Det som er synd, er prisen. Men det er jo også typisk for Harley. dessverre.

jon.a.lystad@c2i.net

 

Pris/effekt/vekt: 263 900 kr/71 hk/322 kg

+ Komfort/kjøreegenskaper/stil

- Dyr

= Harley på sitt beste

 

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!