DEILIGE SUV’ER: CADILLAC SRX, JEEP GRAND CHEROKEE, LEXUS RX400H OG MERCEDES-BENZ M-KLASSE
DIGERT, DEILIG OG DYRT
Disse fire skal selges til de samme kundene. Flotte biler er de alle. Men de er også svært forskjellige.
De er ufornuftige, sløsende og nesten skumle for småbilene i bytrafikken. Men vi liker dem! De byr på masser av herlig komfort og godt med plass. Med firehjulstrekk slipper du alt vinterføretrøbbel.
Og i sommerhalvåret kan du fint dra opp båten din og kjøre den langt, langt av gårde uten å merke at den henger der bak.
Digre motorer gir flotte prestasjoner, og bilene kan også by på kjøreglede. Dessuten har de rikholdige utstyrslister så vi kan få så mye duppedingser og annet fint som vi bare måtte ønske.
Med andre ord: langt på vei perfekte biler. I hvert fall nesten.
Fire amerikanere
Jeep Grand Cherokee, Lexus RX, Mercedes-Benz M-klasse og Cadillac SRX kan vel alle kalles amerikanere. Lexus er som kjent Toyotas luksusmerke, grunnlagt i 1983, da Toyota-sjefen mente det var et markedshull for luksuriøse, kjørbare kvalitetsbiler i USA. Først nå i det senere er bilene til salgs i Japan.
M-klasse bygges i Alabama. Cadillac er Cadillac, selv om den kompakte BLS, som kommer neste år, skal bygges hos Saab i Sverige. De europeiske Jeep'ene bygges riktignok i Østerrike, og moderselskapet er for en stor del tyskeid. Men nesten-amerikanere er de i hvert fall, alle mann. USA er også det største markedet for disse bilene.
Heldigvis er de blitt europeisert i større eller mindre grad. Amerikanerne kjører jo stort sett rett fram på fine veier, og bilene der bygges deretter; kjøreegenskaper i sving er ikke noe tema i Highway-landet. Våre tidligere erfaringer med disse bilene med amerikansk oppsett gjør at vi takker og priser produsentene for at de har endret på dem.
For selv om alle disse har firehjulstrekk, er det jo på veien de brukes. På våre piggslitte, dårlige veier, og på det vi kaller motorvei. Dette fordrer gode understell og kjørbare biler.
Cadillac SRX V6:
Veldig amerikansk
Med V8 under panseret er Cadillac SRX en kostbar, annerledes, men overveiende fin opplevelse. Med V6 har den en mer fornuftig prislapp - men mister mye av sjarmen.
I USA vil Cadillac nå selge biler til andre enn 80-åringer. Samtidig vil de gjøre seg bemerket på det europeiske markedet. Og utseendet på de nye Cadillac-modellene går i hvert fall ikke ubemerket hen.
Tøft, rart eller vulgært - smaken og baken og så videre. Det er ikke det vi skal snakke om her.
V6'en synger med en grov, brølende og typisk amerikansk klang. Grom lyd er det jo, og den flytter bra på seg, men det går ikke så fælt som det høres ut til. Girkassa er heller ikke vår favoritt - ikke spesielt kjapp og heller ikke spesielt komfortabel. På tross av brukbart med effekt blir den faktisk frakjørt både av diesel-Jeep'en og de andre bilene i denne testen. Og den er skremmende tørst!
På fin vei er den herlig komfortabel. Den sluker ujevnhetene totalt, og det er stille og behagelig. Men så kommer svingene, og det merkes at noe er galt.
- Hva slags hjul er dette?! De er jo seipede! Ikke rart den er nummen i styringen, har ti meter lengre bremselengde enn de andre fra 100 km/t, og føles som om den bare ligger og flyter! roper Fred Magne overrasket og litt skremt.
Seipede, tverrkuttede dekk er jo ålreit på vinterføre og i terrenget, men blir så altfor mykt på varm asfalt.
- Dvask, men sympatisk
- Den har jo mange sympatiske trekk da, sier Geir. - Den er rommelig, den er herlig ved vanlig kjøring på vanlig vei, selv om den dvaske styrefølelsen ødelegger.
Nå skal det sies at vi tidligere har kjørt SRX med V8-motorisering, og da hadde den en helt annen og mye bedre styrefølelse. Selv om den fortsatt var veldig amerikansk; ikke spesielt presis og følsom. SRX'en har i tillegg litt problemer med å takle tverrgående humper i sving; litt mye fart, og hekken gjør et hopp utover.
- Førermiljøet er ryddig, og det ser jo pent ut. Men det er noe rart med sittestillingen. Til tross for justerbare pedaler, er ergonomien feil. Litt trang plass til høyre kne er det også, og treverk på rattkringla er bare glatt, kaldt og klamt, sier Ståle, som heller ikke er begeistret for all hardplasten.
Men tilbake til de positive sidene. Den gir en gedigen følelse, av typen "konge på veien", som kan virke tiltalende. Dessuten er bagasjerommet digert. SRX er til og med tilgjengelig som sjuseter, og den har en høyst akseptabel standardutstyrspakke. Og så vekker den jo oppsikt hvor enn vi kommer med den.
Likevel er vi langt fra overbevist om at dette er det beste Cadillac kan bygge.
Lexus RX400h:
Herlig teknobombe
Vi har tidligere skrytt voldsomt av hybriden Lexus RX400h. I direkte sammenlikning med konkurrentene har vi ingen grunn til å angre på det vi før har sagt.
- Hør! Ingen lyd! Kjenn! (Høyrepedalen går i gulvet, bensinmotoren startes automatisk, uten at det egentlig merkes. Og bilen sprinter av gårde.) - Dæven som det drar! Og det slutter jo aldri!
Det er lett å bli fascinert av hvor utrolig bra teknikken fungerer i RX400h. Verdens første "performance hybrid SUV" er imponerende. Også etter at fascinasjonen over alle de spennende, tekniske løsningene har lagt seg.
Som de tidligere gangene vi har kjørt den, slår det oss hvor stillegående den er. Ikke det at det synes så veldig på våre støymålinger; det er mer den opplevde følelsen av komfortabel stillhet som rår.
Og komfortabelt er det også å kjøre RX400h. Ujevnheter merkes ikke, ikke vekten heller, og begrepet "jevn akselerasjon" får en ny mening etter å ha kjørt Lexus' miljøvennlige luksus-SUV. Både i byen og i høyere landeveisfart leveres kreftene kjapt, elegant og komfortabelt, og de er i tillegg lette å porsjonere ut.
- Den er utrolig kjapp! Her er det respons så det holder, og krefter er det nok av, sier Fred Magne. - Skulle ønske den hadde en enda mer presis styring, men det fungerer jo svært bra, fortsetter han.
Imponerende drivlinje
En 3,3-liters V6 på 211 hk og en el-motor på 167 hk drar forhjulene. I tillegg har bilen en 68-hesters el-motor bak. På grunn av batterikapasiteten blir totalen 272 hk ved fullt pådrag - og et imponerende dreiemoment over hele turtallsskalaen. Vanlig gir har den ikke; den har i stedet en planetgirkonstruksjon som gir fullstendig sømløs akselerasjon. Den har heller ingen mellomaksel - bare ledninger går til el-motoren bak.
På glatt underlag merkes det at det er mest drivkraft foran; bilen kan egentlig betegnes som en forhjulstrekker med hjelpemotor bak. Dette fører imidlertid til at man slipper forhjulsgnaging og riv-og-røsk i rattet når man skal akselerere kraftig, samtidig som det krabber effektivt i glatte bakker.
Testteamet er enstemmig i at hybridløsningen fungerer utmerket. Og selv om forbruk kanskje ikke er så altfor viktig for folk som kjøper biler i denne prisklassen, er det verdt å merke seg at det er svært lavt.
- Dette er en herlig totalpakke, sier Geir. - Herlig kvalitetsfølelse, alt føles så enhetlig og skikkelig! Og den er så stabil, så råsterk uten å være brutal, så komfortabel på veien, så utrolig fin
Og ta en kikk på prisen. Joda, det er mye penger. Men så er også det aller meste inkludert i prisen, og den byr på prestasjoner som denger langt større motoriseringer.
Det er veldig langt mellom bilene som gir så mye for pengene!
Mercedes-Benz ML 350:
Kostbar favoritt
Forrige M-klasse var fin, men ingen stor favoritt hos oss. Den nye nærmer seg det vi vil kalle en perfekt SUV - men det koster.
- Den kjører omtrent som X5! Fred Magne roper ut komplimenten etter en runde i en av våre til dels krevende kjøreløyper. - Den er helt klart den mest sportslige bilen her, fortsetter han. Vi andre samtykker; Mercedes har klart kunststykket å bygge inn artige kjøreegenskaper i en høyreist og tung bil.
Forrige M-klasse bar preg av å være beregnet på det amerikanske markedet, og den kjentes ikke helt så bra som prisen kanskje skulle tilsi. Den nye er noe helt annet; fast og fin, flott kvalitetsfølelse, den er rommelig og ikke minst svært så kjørbar. Og det hele uten at det har gått på bekostning av komfort. En herlig bil å kjøre. Både på fin og på dårlig vei, når det går rett fram og i de aller skarpeste svingkombinasjonene, føles den plantet til veien. Og samtidig formidler den hva som skjer på en utmerket måte - og den lar seg enkelt korrigere.
Den 272 hester sterke motoren føles kanskje ikke så sprek - det samme har vi tidligere erfart i både SLK og E-klasse - og sjutrinnsautomaten girer ikke spesielt kjapt. Men det jevne, gode draget, samt det behagelige støynivået, skaper en illusjon. Bare se på målingene, dette er en kjapp bil!
Innvendig er det lett å trives. Vår sportspakkeutstyrte bil har blant annet bedre seter og mer krompynt enn standardmodellen. Spesielt setene burde vært standardutstyr; de har alle de riktige innstillingsmulighetene, og god støtte der det trengs. Det er ryddig, oversiktlig og pent, men enkelte hardplastdetaljer føles billig og trekker helhetsinntrykket noe ned.
- Voldsom kjøremaskin
- Dette er en voldsom kjøremaskin, smiler Geir. - Men den kjennes ikke like gjennomført som Lexus'en med tanke på kvalitetsfølelse. Selv om det jo er meget bra.
- Den minner mer om en sportslig personbil enn en diger SUV, legger Ståle til. - Den er jævlig morsom å kjøre!
Og samtidig har den noe å by på i terrenget, i hvert fall om du slenger på noen kroner for offroadpakka. Og den kan trekke imponerende mye etter seg. Kort sagt en nydelig kombinasjon av sportslighet, komfort og praktiske egenskaper.
Men det koster å være kar. Selv uten ekstrautstyr er den en god del dyrere enn de andre bilene i denne testen. Nå skal vi ikke klage på den rikholdige standardutstyrspakka. Men du må svi av en tjukk bunke tusenlapper for å få en del ting vi mener er en selvfølge i såpass dyre biler. Vår testbil har ekstrautstyr verdt en helt ålreit konebil, uten at det egentlig merkes.
Som Fred Magne sier det: - Den er tøffest og mest gjennomført, men alt har en pris Og vil du ha mye av den samme gleden til mindre penger, kan du jo kjøpe den med dieselmotor.
Jeep Grand Cherokee 3,0 CRD:
Fortsatt litt traktor
Den er bedre enn noensinne - men er kanskje et hakk for barsk i dette selskapet.
Vi har tidligere fått kjenne at den nye Jeep Grand Cherokee er imponerende i terrenget. Men samtidig er den blitt veldig mye mer bil enn tidligere modeller. På veien merkes det godt at Jeep-folket har jobbet masse med å fjerne traktorfølelsen og det noe gammeldagse og billige preget som tidligere modeller har hatt.
Jeep'en har fortsatt en tendens til å ville nedi alle dumper som finnes på veien, men nå er i hvert fall styrefølelsen og stabiliteten mange hakk bedre.
- Den er fortsatt litt traktor, men den er en mye mer sjarmerende traktor enn før! sier Geir. - Rammekonstruksjonen gjør at dette er den bilen som føles mest offroader av disse fire. Etter å ha gått rett fra RX'e n til denne, tok det ikke lang tid før jeg lengtet tilbake, fortsetter han. - Men den er jo gjennomført da, den føles robust og gedigen.
Dieselmotoren er det naturlige og eneste fornuftige motorvalget i denne bilen (du får den også med et par flotte, men kostbare bensin-åttere). Og vi lar oss imponere.
- Den går veldig fint, den drar veldig bra, og den fungerer flott sammen med automatgirkassa. Men girkassa kunne gjerne vært mer raffinert, det blir litt rykk og napp til tider. Og i byen blir dieselmotorens kraftige, men relativt korte register til tider litt masete. Stillegående er den, både i lave og høyere hastigheter, sier Ståle.
Sittestillingen er også et tema for diskusjon. Setene er brede og glatte, uten nevneverdig støtte. Sammen med høy sittestilling og lavt tak gir det en noe spesiell førerposisjon. Men det fungerer, og på langtur på fine veier er det også komfortabelt.
- Det fader som faen!
Som i alle våre biltester, kjøres også Jeep'en gjennom våre omfattende testprosedyrer. Her inngår også to nedbremsinger fra hundre til null. På den andre blir bremsepedalen en våt svamp, og det begynner å ryke.
- Det fader som faen!
Fred Magne og Ståle ruller forbi oss med åpent vindu. De holder litt hastighet for å kjøle ned bremsene, og det velter store mengder hvit røyk ut fra forbremsene. Dette er skremmende dårlig. Bilen hadde akseptabel bremselengde den første gangen, men det skal være en mye større margin før slikt som dette skjer. Ikke bra.
Utstyr er det bra med. I vår Limited-versjon er blant annet skinn og navigasjon inkludert. Og kvalitetsfølelsen i bilen er fin, til tross for mye hardplast. Det totale inntrykket av bilen preges av at det hele er enkelt og robust, ganske enkelt litt offroad.
Og det er kanskje offroadgenene som er Jeep'ens største fortrinn i dette markedet; det er i hvert fall dette som tiltaler oss mest med denne bilen.
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Denne saken ble første gang publisert 02/01 2006, og sist oppdatert 04/05 2017.