img

ENSOM FORNØYELSE: Rockster er i sitt ess når den

får vise hva den kan på ensomme landeveier. Herlig

motor og morsomme kjøreegenskaper gjør den til en

fryd på svingete asfalt. Få sykler passer bedre til en

fornøyelig egotripp en varm ettermiddag.

Rockster vinner ved nærmere bekjentskap. Hvis vi etter seks ukers tett samkvem med den nakne tyskerroadsteren skal summere opp vårt helhetsinntrykk, må det bli slik. Ikke det at de første milene opplevdes som noen nedtur, men ettersom kilometertelleren ble fylt, oppdaget vi så mange ålreite sider at vi godt kunne tenkt oss seks uker til.

 

Til tross for sitt puristiske roadsterutseende, er Rockster stor og massiv. Faktisk virker den så diger at enkelte i kollegiet ga uttrykk for at den ikke var noe godt valg for et sesongmessig comeback etter lang tids kjøretørke. Men altså: Etter noen kilometer på den tøffe sykkelen, var ikke det noe tema lenger. Snarere var det en positiv aha-opplevelse som kom til uttrykk.

 

Undertegnede, som var ansvarlig for at Rockster ble husvarm i redaksjonen, var heller ikke udelt positiv innledningsvis. Men da sykkelen ble returnert til BMW-importøren etter endt testperiode, var det med et visst vemod. Den bredarmete ergonomien, som umiddelbart fortonet seg som ubrukbar, ble etter hvert helt naturlig. Motoren, som noen uker tidligere hadde virket halvsløv, hadde våknet til liv fra en trang innkjøringstilværelse. De ufølsomme bremsene, som i utgangspunktet avstedkom irritasjon, var til å leve med.

 

img

FLASS: I stedet for passasjersete,

har BMW-designerne puttet på en

sølvfarget plastplate. Videre vakker

er den ikke. Spesielt ikke når lakken

begynner å flasse.

Da Rockster ankom redaksjonen, var det først og fremst fordi den var tøff. Da vi leverte den tilbake, var den fremdeles like tøff, men vi hadde fått sansen for resten også. Vi hadde fått sansen for en morsom sykkel med gode egenskaper og masse sjel. Egenskaper som vi altså trengte å kjøre oss inn på, før vi oppdaget dem.

Flass

Som praktisk og anvendelig kjøretøy, i den grad det finnes sykler som kan påberopes å inneha slike kvaliteter, er likevel ikke Rockster verdens mest fornuftige valg. For det første er den utstyrt med bare ett sete. La gå at BMW har valgt en slik løsning av estetiske årsaker. Men så lenge baksetet er erstattet av en "billig" plastplate som flasser lakk, synes vi ikke det bidrar positivt til sykkelens totale estetikk.

 

Det faktum at bredt styre og minimal vindavskjerming gjør touring i høy hastighet til en forblåst kraftanstrengelse, er heller ikke spesielt ålreit. På den annen side bidrar det til at marsjfarten reduseres, hvilket kan være greit her hjemme.

 

Som den roadsteren den er, utgir den seg jo heller ikke for å være en tursykkel. Følgelig kan ikke manglende avskjerming brukes mot den. Til kjøring som spenner fra urban transport, via raske øvelser på svingete asfalt, til dagsturer, er Rockster så morsom at man ikke reflekterer over langturmessige svakheter.

 

img

TØFT HJULOPPHENG: Det én-armede bakhjuls-

opphenget bidrar positivt til Rocksters barske

utseende. Mange lurer på om det er stabilt.

Det er det...

Det er i første rekke boxermotoren som gjør Rockster til en gledesspreder. Da twinnen omsider løsnet, serverte den herlige krefter og rått dreiemoment. I kombinasjon med imøtekommenhet som knapt har sitt sidestykke i den store twinverdenen, snakker vi om en motor som både er smidig og morsom. I det hele tatt må vi gi BMW full pott for motoren. Boxere er noe de kan!

Tar seg godt ut

Om de behersker boxere, fikser de også det som er rundt - altså sykkelen. Tross massiv fysikk og noen kilo mer enn konkurrentene, er kjøreegenskapene gode. Fin stabilitet og kjapp styring gjør svingete asfalt til en ren fornøyelse. Girkassa, som egentlig er ganske trå, liker kjappe oppgiringer uten clutch. Når man blir dus med den boxertypiske sidebevegelsen, er den heller ikke borte i byen. Det faktum at man sitter rakrygget og ikke behøver å vri hodet av ledd for å se seg selv i utstillingsvinduene, setter også en spiss på det hele. Rockster tar seg godt ut i urbant miljø.

 

img

STILIG: Klassisk instrumentering,

bestående av sort speedometer og

hvit turteller er både stilig og

funksjonelt.

BMW har vært rause med utstyret. Vi lærte raskt å sette pris på varmehåndtak og selvavbrytende blinklys. Servobremsene derimot, kunne vi godt vært foruten. At effekten er rå, skal vi ikke underslå. Men all den stund vi har kjørt tyngre sykler som bremser minst like effektivt - med langt bedre følsomhet, ser vi ikke vitsen. Vi vil ikke påstå at servo er negativt. Men teknikken trenger foredling, før vi synes det har noe for seg.

 

Etter seks uker med BMWs roadster har vi fått sansen. Selv om vi har våre bemerkninger, er de ikke av en art som ødelegger et positivt helhetsinntrykk. Snarere bidrar de til å gi sykkelen sjel - denne udefinerbare egenskapen som får oss til å smile litt ekstra. For vår egen fornøyelses skyld kunne langtesten godt vært dobbelt så lang...

 

jon.a.lystad@c2i.net

 

Mellom oss sagt:

Som årets første MC-opplevelse, virket Rockster nesten brutal. Så brutal at jeg var temmelig skeptisk da den aller første turen måtte skje i Oslos rushtrafikk. Men skepsisen ble raskt gjort til skamme. Etter å ha holdt bilfilen noen få kilometer og følt litt på sykkelen, våget jeg meg mellom bilrekkene og kunne trekke veksler på de smidige MC-egenskapene.

 

Etter en kvalitetstur på en svingete og ujevn landevei, overbeviste den enda mer. Den taklet ujevnhetene med stoisk ro mens den presist lot seg dirigere dit jeg ville ha den. Med herlig drag og trivelige vibrasjoner bidro den momentsterke boxeren til at jeg, som innkjørt bilgubbe, nøt opplevelsen. Faktisk var jeg forbauset over hvor friskt det gikk. Jeg hadde neppe kjørt den nevnte veistubben noe raskere med en R-sykkel.

 

Fin fjæring og god sittestilling sørget også for behagelig komfort. Selv om jeg savnet litt beskyttelse, var vindpresset innenfor min komforttålegrense med god margin. For meg fremstår totalpakken BMW Rockster som svært tiltalende.

 

Lidvar Berge

 

Vel hjemme med Rockster, stakk jeg umiddelbart inn i garasjen på jakt etter et høyt styre som jeg trodde jeg hadde liggende. Det ekstremt brede originalstyret passet meg nemlig dårlig. Jeg kunne ikke tenke meg 5-6 uker med den pussige sittestillingen. Heldigvis fant jeg ikke noe styre. Ellers hadde jeg ikke oppdaget hvor bra originalen fungerte når jeg først ble vant til det.

 

Dette er for meg Rockster i et nøtteskall. Jeg ble ikke umiddelbart begeistret over de praktiske særegenhetene. Etter en ukes tid hadde jeg lært meg å leve med dem. Etter ytterligere en uke begynte helheten å funke. De tre siste ukene så jeg fram til hver eneste tur. Da jeg leverte den tilbake til importøren, hadde jeg fått lyst på en. All den stund likvidene er okkupert på annet hold, er kjøp uaktuelt. Men hadde det vært det, ville den tvert bli utstyrt med passasjersete. Etter min mening hadde Rockster vunnet på det - både praktisk og estetisk.

 

Jon A. Lystad

 

BMW R 1150R Rockster

Motor: To-sylindret luftavkjølt boxermotor m/4 ventiler og dobbel tenning

Slagvolum: 1130 ccm

Effekt: 85 hk/6750 omdr.

Dreiemoment: 98 Nm/5300 omdr.

Kraftoverføring: 6 gir/kardang

Bremser f./b.: Dobl. skiver/skive, koblede m/servo og ABS

Dekk f./b.: 120:70ZR17/180:55ZR17

Tørrvekt: 219 kg

Setehøyde: 835 mm

Tankvolum: 20,5 liter

Aks, 70-130 km/t.: 5,6 sek (5. gir)

Toppfart ca.: 200 km/t

Turtall, 100 km/t: 3500 omdr.

Testforbruk: 0,53-0,61 liter/mil

Pris: Kr 172 100,-

Importør: BMW Norge

 

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!