Test: Kawasaki Z 1000

GRØNN MORO

Gjennomført streetfighter-look i eplegrønn innpakning. Fire eksospotter og teknikk av ren R-standard. Den er liten, men vekker desto mer oppsikt. Vi har kjørt Z 1000, årets trendsykkel fra Kawasaki.

IMG_3f3b61d23f7ba.jpg
IMG_3f3b61d23f7ba.jpg
Sist oppdatert
img

RØYK OG MORO: Den er bygget for urban moro. Følgelig

er det ikke til å unngå at man svir av en del gummi. Like

fullt duger Z 1000 til mer enn bare urban eksponering.

Selv til turbruk holder den mål.

Den er enda tøffere i oransje!

 

I løpet av den tiden vi bøllet rundt og la igjen røyk med Kawasakis grønne streetfighter, var det mange som ga uttrykk for at den andre fargen er tøffere. Selv om heller ikke eplegrønn er verdens mest diskrete farge, leveres sykkelen nemlig i knall oransje. Hvis hensikten er å vekke mest mulig oppsikt, er den helt klart et bedre valg. Men bevares: Vi sørget da for å gjøre oss skikkelig bemerket på den grønne også, den tiden vi hadde den i vår varetekt. At bakdekket, som en følge av masse røyk og mye moro, ble rimelig slitt på midten, var selvsagt en konsekvens. Men vi rakk å få til en anselig mengde kilometer før det gikk på corden løs.

Gjennomført fighter

Z 1000 er altså en av årets mest oppsiktsvekkende motorsykler. Gjennomført nudiststil, motor fra ZX-9R og chassiskomponenter som ikke hadde gjort skam på en R-versting, er akkurat slik streetfighterfolket vil ha det. At sykkelen er liten og ekstremt smidig, sørger for urbane egenskaper på høyt nivå. Den er nesten like lettkjørt som en supermotard, men altså mye sterkere. Man skal være direkte sanseløs for ikke å ha det sanseløst moro. Det faktum at estetikken er gjenstand for særdeles stor oppmerksomhet, gjør ikke saken bedre. Z 1000 er definitivt ikke greia for motorsyklister med anonyme ambisjoner...

 

img

DRISTIG: Z 1000 er utvilsomt en av årets mest oppsikts-

vekkende nyheter. Kawa har utvist stor dristighet for å få

fram kompromissløs streetfighterstil. Vi er overbevist om

at den legger premissene for kommende modeller av

samme slag.

Likevel: Med en prislapp på 160 000 kroner bør man forlange mer enn bare urbane kvaliteter. Følgelig utfordret vi Z 1000 på en 120-mils avstikker over til Vestlandet. Selv om ekte turentusiaster gjør unna halve distansen før frokost, tilbakela vi altså 60 mil på en dag. Det faktum at vi kom fram uten tresmak og lett til sinns, gjør at vi uten betenkeligheter utroper Z 1000 til å inneha grei turkomfort. Vel å merke under norske betingelser. Det faktum at sykkelen er liten og kåpa enda mindre, gjør at den ikke er noe førstevalg hvis det skulle bli spørsmål om kontinentale ferieopplevelser i høyt tempo. Selv om kåpa faktisk gjør en merkbar jobb, holder man seg helst under 130 kilometer i timen.

Kjapp i svinger

Den er heftig i byen og duger greit til turkjøring. Under sportslig utfoldelse byr den også på mye moro. Stabilt chassis og kapable fjæringskomponenter bidrar til en kjøremessig presisjon på rent R-nivå. Moderat vekt og bredt styre gjør den også ekstremt kvikkstyrt. Nesten så kvikkstyrt at undertegnede, som liker å bruke litt muskler, følte at det gikk på stabiliteten løs. Men det er min smak. Z 1000 stiller med nudistklassens sikreste kjøreegenskaper.

 

Likevel må vi bemerke et par praktiske ting som vi, i vårt kritiske forhold til motorsykler, synes er litt for dumt: For det første er speilene så smale at en normalvokst skandinav ikke ser annet enn sine egne skuldrer. Den lille plastbiten som med litt velvilje kan kalles bakskjerm, har heller ingen misjon ut over det å holde refleks og skilt på plass. Noen meter på våt asfalt, så ser man ut som et gjørmebad på ryggen. Men for ekte streetfighterentusiaster er dette selvsagt for bagateller å regne. Der i gården spiller det null rolle hva man ser og hvordan man ser ut, bare sykkelen ser barsk ut. Det gjør Z 1000!

img

KOMPRIMERT: Kawasaki har gjort sin egen vri når det

gjelder instrumentering. Turteller og speedometer er

komprimert i en digital enhet. Det er tøft å se på, men

ikke spesielt lettlest når man "smir" som verst.

Sint motor

Motoren er også barsk. Umiddelbart virker den riktignok litt tam i mellomregisteret, men stoppeklokka viser at så ikke er tilfelle. Og får den turtall, trengs det definitivt ikke stoppeklokke for å konstatere at motoren er sint. Man behøver ikke være ekspert for å få den opp på bakhjulet uten clutch, verken på første eller andre. Med det samme vi er innom den fine motoren, tar vi også med et par-tre ord om girkassa: Presis og lettjobbet.

 

Rent praktisk stiller Z 1000 i klasse med andre bra "nudister". Den fikser det meste, uten å falle gjennom på noe. Emosjonelt er den noe for seg selv. Liker du bøllete sykler med bøllete motor, så løp og kjøp! Er du på jakt etter fornuftige egenskaper i uprangende innpakning - har du sikkert sluttet å lese for lenge siden...

 

Nøkkeldata  Z 1000

Motor: Fire-syl. vannavkj. rekke m/16 ventiler

Slagvolum: 953 ccm

Effekt: 127 hk/10 000 omdr.

Dreiemoment: 95,6 Nm/8000 omdr.

Kraftoverføring: 6 gir/kjede

Bremser f./b.: Doble skiver Ø 300mm/Skive Ø 220mm

Dekk f./b.: 120:70ZR17/190:50ZR17

Tørrvekt: 198 kg

Setehøyde: 820 mm

Tankvolum: 18 liter

Testforbruk: 0,5-0,62 liter/mil

70-130 km/t: 5,7 sek

Toppfart ca.: 245 km/t

Turtall, 100 km/t: 4300 omdr.

Pris: Kr 159 900,-

Importør: Colbjørnsen & Co AS, OSLO

 

Denne saken ble første gang publisert 14/08 2003, og sist oppdatert 04/05 2017.

Les også