imgMunnen er åpen, jeg mater på for fullt. Tømmer førstegiret ut av svingen, andre og tredje forsvinner med snerrende vrooom før jeg kaster meg på bremsen, vrikker hekken ut med brekket, drifter sidelengs rundt hårnålen og slynges ut med fire lett spinnende hjul. Med noen centimeters klaring unngår jeg kantsteinene, det eneste som skiller meg og dalbunnen flere hundre meter nede.

 

Jeg har funnet rytmen, jeg skylles oppover fjellsiden. Blodet bruser. Ingen kan ha kjørt fortere opp mot Col de Turini, dette må bli etapperekord!

 

Pip pip pip pip, pip pip pip pip! Som alltid slår den lille helvetesmaskinen inn når spenningen er på topp. Også nå, midt i akkurat denne drømmen

 

I våken tilstand kjører jeg stort sett med munnen lukket. Jeg er ingen Petter Solberg - ikke så god til å kjøre bil, og ikke så tøff. Ikke engang i nærheten, faktisk.

 

Derfor lar jeg både hjelm og stoppeklokke ligge da WRX-veiene i fjellene ved Monte Carlo skal prøves. Budsjettet tillater ingen avkjøring, ei heller et hjelpeapparat som kommer og henter meg i helikopter dersom noe skulle skjære seg.

 

En fullblods WRC-bil blir nok også for barskt. En slik rendyrket råskap klarer jeg neppe å utnytte. Bilvalget står bedre til meg: En sølvgrå Audi S4 Avant. Så diskré at du må være Audi-kjenner for å vite hvor kraftig den faktisk er, og ikke minst har den elektronisk sikkerhetsnett dersom iveren skulle ta overhånd.

 

Men med 344 hk og firehjulsdrift er den i utgangspunktet ikke så langt unna WRC-bilene i teknisk layout, bare "u betydeligheter" som et halvt tonn luksusutstyr skiller.

Satser på sommerdekk

Dekkvalget er alltid avgjørende i Monte Carlo. Den første VM-runden går allerede i slutten av januar, og da er været lunefullt selv i Sør-Frankrike. Spesielt den legendariske etappen over Col de Turini, hele 1607 meter over havet, er krevende. Spørsmålet er ikke om det er snø og is, men hvor mye.

 

Jeg er ikke mange ukene etter WRC-gutta, og med fem grader på måleren nede i Monaco frykter jeg at forholdene fortsatt kan være like ille. Likevel har mine mekanikere (det vil si Audi) valgt høyhastighets-sommerdekk i dimensjon 235/40 R18 og et stramt fjæringsoppsett som nok passer best på fast underlag. Standard S4, med andre ord.

 

Foreløpig virker værutsiktene lovende. Solen skinner og V8-motoren synger. Veiene opp til Sospel tar jeg som en transportetappe, og jeg bare nyter det deilige draget. Allerede fra 1000 omdreininger er skyvet klokkerent og kraftig, nær sagt i hvilket gir som helst. 410 Nm merkes. Egentlig er det bare å sette spaken i sjette og la den stå der, for S4 trekker uanstrengt fra 50 til 250 km/t.

 

imgLikevel leker jeg meg med å gire og gasse. Rundt 3000 til 4000 o/min er maskinen i sitt ess. Da snerrer den passelig sportslig, og det skyver som besatt.

SS11 og SS13

Etter Sospel begynner den legendariske dobbeltetappen, SS 11 og SS13, over Col de Turini og ned til La Bollene. Jeg ser på asfalten hvor de store gutta har kjørt. De lokale franskmennene kjører riktignok friskt, men så mye bremsespor inn mot svingene - i oppoverbakke - vitner om at her har det vært kjørt alvorlig fort for ikke så lenge siden.

 

Jeg lar meg inspirere og trår til. Lar turtallet løpe opp mot rødmerkingen ved 7000 omdreininger. Bremser bestemt. Bruker veibredden og prøver å holde tempo gjennom hårnålene.

 

Det er ikke så enkelt. Veien er trang og ujevn, og Audi'en hopper og danser litt når den presses. Oppsettet er tydeligvis optimert for bedre veistandard enn dette.

 

Dessuten er jeg feig. Jeg bruker ikke brekket til å vrenge bilen rundt svingene, bryter ikke girkassen i førstegir for å få maksimalt skyv ut av hårnålene. Det byr meg rett og slett for mye imot å mishandle en sober luksusbil som en S4.

 

Dessuten legger utsikten en demper på den helt tøylesløse iveren. Det begynner å bli langt ned. En grov feilvurdering vil føre til en flytur inn i den sikre undergang.

Snøen kommer!

Som for eksempel å stupe inn i en sving når snøen skjuler seg rundt knausen. For snøen kommer, og heldigvis er jeg forberedt. I utgangspunktet hadde jeg nemlig usedvanlig lite lyst til å måtte "ta en Petter" overfor Audi for å forklare en vraket bil: - Dere skjønner, dekkvalget var feil

 

De nevnte sommerdekkene er omtrent som slicks på den bløte nysnøen. Audi'en sklir som en kjelke, spesielt da jeg runder toppen av Col de Turini og setter snuten nedover mot La Bollene. Nedoverbakker er definitivt verst når det er glatt. Begynner du først å skli, sklir du gjerne ordentlig.

 

Men fem fattige kilometer nede i dalen er forvandlingen total: Solen skinner igjen, og veien er tørr og fin som en drøm. Nå skjønner jeg virkelig hva de som kappkjører under slike forhold sliter med. Himmel og helvete.

 

Jeg koser meg nå, lar S4'en løpe. Finner mitt tempo og min rytme. Jobber i andre- og tredjegir, og gasspedalen går i jevne støt mot gulvet. Det går ganske friskt, synes jeg i alle fall selv, men slett ikke avsindig fort. Fortsatt er det for smalt til å passere en traktor som måtte dukke opp rundt svingen, så margin må legges inn.

 

Vel nede i La Bollene tar jeg en strategisk avgjørelse. Mer rallyveier, fra Lantosque til Lucéram? Nei, jeg tror ikke det. Nok er nok. Jeg er ikke blitt mer Petter Solberg etter en formiddag på WRC-veier. Både jeg og S4'en trives langt bedre i åpne landskap. Mitt Monte Carlo går langs veier med midtstripe. Da, i fin flyt gjennom det fortryllende landskapet i Provence, er den absolutte kjøreekstase nær.

 

lidvar.berge@hm-media.no

 

Audi S4 Avant

Motor: 4163 ccm - V8 - 40V

Ytelse: 344 hk - 7000 o/min

Dreiemoment: 410 Nm - 3500 o/min

Dekkdimensjon: 235/40 R18

Egenvekt: 1720 kg

Bagasjerom: 445/720 liter

Forbruk EU-mix: 1,34 l/mil

0-100 km/t: 5,8 sek

Toppfart: 250 km/t

Pris: 991 800,-

 

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!