Dette er båten som gir deg ekstrem fartsfølelse

For en evighet siden var jeg båtfører i militæret. Båten var fra Zodiac, av gummi og på størrelse med ei tønne før den ble pakket ut og pumpet opp. Ferdig pumpet, det tok sin tid, fikk den en 55-hesters steinaldermotor fra tidligere Evinrude-eier OMC på hekken. Jeg mener å huske at toppfarta var nesten 30 knop, men motoren gikk etter eget forgodtbefinnende. Blant annet stoppet den da jeg skulle vise Zodiacens fantastiske håndterbarhet (for den var virkelig fantastisk så lenge lasten var lett) for en hel skokk toppoffiserer. Båten skulle ta ti mann med militærutrustning. Da slet motoren livet av seg for å få båten opp av vannet, og hvis jeg slo ned farten for fort, skyllet vann inn bakfra.

Spol frem til i dag. Ved brygga ligger en 7 meter lang Zodiac Pro 7, en helt ny versjon av Zodiacs populære RIB-serie. Den ser rå ut med sitt mørke interiør. Stealth så det holder. I hekken jobber en Evinrude E-Tec med 250 hk seg opp mot arbeidstemperatur. Sekserlyden er barsk. Totalpakken har sånn cirka like mye til felles med gummi-Zodiacen og 55-hesteren som en Audi R8 har med ei VW Boble. Til og med motoren er Stealth. Selv påhengsmotorer er blitt designobjekter nå.

Respekt

Jeg driver mest med biltester, men jeg kjører båt innimellom. En RIB er det lenge siden jeg har vært om bord i. Jeg er glad for at en erfaren kollega er med meg. Man bør ha litt respekt for en slik båt med en slik motor. På forhånd vet jeg ikke hvor rask den er.

Men det kjenner jeg fort. Totaktsmotoren har sin egen styrke: Akselerasjonen er fantastisk. Det er nok å pelle borti gasspaken, og svaret kommer umiddelbart. Kombinasjonen av glassfiberskrogets V-bunn og støtten fra pongtongene gjør at den unngår de ubehagelige sekundene der baugen står høyt til værs før den planer ut. Den bare går i plan med en gang, flatt og fint for sikten.

Like fin er ikke følelsen jeg får av å være utsatt. Jeg står høyt på en ståstol, mens pongtongen ikke når meg stort høyere enn litt over halvveis på leggen. Mens kollegaen min kjører en stund, er trangen til å holde meg fast altoverskyggende. Tilfeldigvis har det vært to RIB-ulykker like før vi skal kjøre Zodiac, der båtføreren i begge tilfeller ble kastet på sjøen.

Jeg skjønner hvordan det kan ha skjedd: Kjør ukonsentrert ei stund, treff en ekkel bølge du ikke er obs på, og vips. Du skal være heldig om den lave pongtongen stopper deg på vei mot vannet. (På den annen side; du slår deg kanskje ikke helseløs mot den.)

Oppvarmet

Men det er litt som å kjøre bil. Uansett om du har full tillit til sjåføren, føles det best å kjøre selv. Jeg er varmere i trøya nå, etter å ha sett hva båten klarer. Jeg skyver hardere på gassen, og får fartsopplevelse som slår det meste jeg har opplevd. RIB-en gjør et byks opp i fart, på en måte som best kan sammenlignes med det du får i en svært kraftig elbil. Det er så overraskende fritt for forsinkelse.

Bare at her brøler motoren, krappe fjordbølger dunker mot båten, regn hamrer mot vindskjermen og buksebenet, som har havnet 10 cm utenfor skjermkonsollen, blir gjennomvått på et øyeblikk. Sidestøtten, den jeg så gjerne skulle hatt som fersking i en slik båt, er fraværende i ståstolen. Fotstillingen kjennes for smal med to tett i tett på dette setet. Mister jeg grepet, er jeg ute. I hvert fall er det fryktsenteret i hjernen sier til hendene mine, som har helt hvite knoker. Dette må man venne seg til, særlig der fjorden varter opp med uroligheter. Fartsfølelsen minner meg mest om å kjøre for fort på alpinski. Over en viss fart må du bare stole på utstyret og grunnteknikken, og for all del ikke finne på noe dumt.

Ikke kos, men sport

Det ligger i konseptet. Zodiac Pro 7 er en båt for sportslige aktiviteter, og ikke i samme grad for hygge og kos. Til disse aktivitetene tilbyr den stabilitet og demping av bølgene med pongtongene i hele fartsspekteret. Når jeg blir mer vant og kan kjøre raskere i bølgene, viser båten fort fine egenskaper. Komforthastigheten øker overraskende fort, knokene får farge igjen. En spurt opp til toppfarta blir morsom, ikke ubehagelig. I svingene sitter den uten å slippe. Den gjør ikke noe rart, men vekker tilliten jeg trenger.

Innredningen kan du et stykke på vei få slik du vil, og slik det passer best mulig for det du skal drive med. Du kan få jockeyseter i stedet for ståstol – jeg er sikker på at jeg ville likt det bedre. Konsollen fås i bred og smal versjon, og med eller uten sitteplass foran. En rekke slike ting kan du bestemme selv. Importøren håper dessuten på å kunne tilby lysere glass i skjermen. På vår sørgelig gråvåte testdag får vi trang til å kikke forbi skjermen innimellom for å se bedre, bare for å oppdage at regn gjør vondt i ansiktet i over 50 knop.

Militærtjenesten hadde vært bedre med denne, tenker jeg under enda et toppfartsdrag. Eller … som tenåring hadde jeg neppe hatt godt av den.

Denne saken ble første gang publisert 17/10 2017, og sist oppdatert 17/10 2017.