Slik fungerer AIS
Se og bli sett uten radar
AIS er ingen erstatning for en god radar, men i mange mindre båter kan det gi en ekstra sikkerhet i mørke og dårlig sikt. Vi guider deg gjennom de viktigste punktene.
Radar har siden andre verdenskrig vært den aller beste måten å holde orden på omgivelsene i mørket, ved dårlig sikt eller på svært langt hold.
Men et godt radarsystem tar plass og er kostbart å kjøpe og montere i en fritidsbåt. Dessuten skal det øvelse og erfaring til før man kan tolke radardata på en korrekt måte.
AIS-systemet – en forkortelse for Automatic Identification System – har samme formål, men bygger på helt annen teknikk. Også her er poenget å se og bli sett når sikten er dårlig.
Innkjøp og installasjon av AIS er forholdsvis enkelt, og for dem som velger den rimeligste løsningen utgjør AIS en mindre kostnad. Dessuten er AIS svært enkelt å bruke.
AIS ble satt i drift i 2002 og sporer hvor fartøy befinner seg, omtrent hvor som helst i verden. Det brukes av kommersiell skipsfart, fritidsbåter og privatpersoner på land. AIS-apparater benytter GPS-mottager for posisjonsangivelse og VHF for å sende posisjonen til andre.
Sendingsdelen krever SRC-sertifikat og VHF ombord. Signalene fra andre fartøy tas imot gjennom VHF. Posisjonen vises enten på AIS-enheten, båtens kartplotter eller på begge.
Enkelt og ganske rimelig
Noen AIS-apparater har innebygd GPS-mottager, mens andre får posisjon fra plotterens GPS. Mange VHF-apparater har i dag innebygget AIS-mottager, og da trengs det ingen separat AIS-enhet.
Om enheten har innebygd antennesplitter kan den eksisterende -VHF-antennen brukes til radio- og AIS-trafikk samtidig, ellers trenger man to antenner. En VHF-enhet med AIS-mottager koster fra cirka 6–7000 kroner.
AIS gir mer informasjon om de ulike fartøyene enn en vanlig radar. Navn, MMSI-nummer, dimensjoner, lastestatus, fart, destinasjon og en rekke andre ting. I likhet med flere radarinstallasjoner kan AIS-systemet også beregne om det foreligger en kollisjonsrisiko, hvor lenge det er til fartøyet har passert og hva nærmeste avstand vil være. Du kan også stille inn varsling om et annet fartøy kommer innenfor en viss avstand.
Rekkevidden for AIS avhenger av VHF-antennens plassering. Jo høyere, dess større rekkevidde. Er både sender og mottager plassert høyt blir det enda bedre, i grunn samme prinsipp som gjelder for VHF-rekkevidden. I fritidsbåter innebærer det å se og bli sett på avstander mellom 15 til 45 mil.
AIS er en kostnadseffektiv løsning, men erstatter ikke en radar. Sistnevnte ser jo alle objekter; land, bøyer, staker og ikke minst – alle de båtene som ikke har AIS-sender om bord. Og dem er det ganske mange av.
Fint i trafikkert farvann
En bra start er å skaffe seg en VHF-radio med innebygd AIS-mottager og koble opp mot kartplotteren om bord. Slik får du opp alle båter og større fartøy med AIS-sender på plotterskjermen som små triangler. Er det risiko for kollisjon, kommer det opp varsler, men du vises altså ikke for andre.
Forbindelsen mellom instrumentene gjøres ofte med nettverkene NMEA 0183 eller NMEA 2000. Den første krever en del fikling for å pare de tynne datakablene, mens NMEA 2000 gjør det vesentlig enklere siden det bare er å finne de rette kontaktpunktene og koble sammen via en NMEA 2000 forgreningskobling.
I min forrige båt installerte jeg en M-Tech VHF-radio og koblet til en Garmin 526 kartplotter via NMEA 0183, og det fungerte helt utmerket. Særlig på seilaser i tett trafikkerte Kattegat, der også tåkebanker er vanlig, kom oppsettet vel til sin rett.
Ved flere anledninger hadde jeg behov for å kommunisere med større skip for å unngå farlige situasjoner. Plotteren viste fartøyets navn og call-sign slik at de var lette å anrope.
For den som vil ta ett steg opp er det en AIS-sender som gjelder. Med en slik i båten synes du for alle andre som har AIS-mottager, slik at de kan korrigere kursen eller kalle deg opp på VHF. Via kyststasjoner vises du også på AIS-tjenester på internett.
Som oftest innebærer dette en ekstern boks et sted om bord, men det finnes også plottere og VHF-apparater med innebygd AIS-sender. Prisen for en slik starter på omkring 9–10 000 kroner, mens en VHF med sender og mottager ligger rundt 14–15 000 kroner.
Enheten skal programmeres med MMSI-nummer og din call-sign fra VHF-radioen om bord, båtens navn og noen andre opplysninger.
Husk på at de fleste AIS-transpondere bare tillater at MMSI-nummeret skrives inn en gang, ellers må hele apparatet sendes inn til verksted. Her gjelder det å ha tungen rett i munnen når informasjonen skal legges inn.
Mobil-AIS for moro skyld
AIS er også fint for dem som sitter på land, siden det er mulig å se hvor båten befinner seg på nettjenester som marinetraffic.com, vesselfinder.com og lignende. Så lenge du holder transponderen i gang og befinner deg relativt nær kysten, snapper landbaserte AIS-stasjoner opp signalet og informasjonen vises på nett.
Det går også an å jukse det til med mobilapper, for eksempel Oncourse. Den bruker mobilnettverket i stedet for VHF-radio og alt du trenger å gjøre er å opprette en konto med båtens mål, navn og andre opplysninger.
Når man starter overføring i appen sendes mobilens posisjon til eksempelvis Marinetraffic. Dermed vises posisjon, kurs, fart og andre data i tjenesten så lenge mobilen har dekning.
En viktig forskjell er at «liksom-AIS» via mobil kun vises på internett og apper, ikke på plotteren i båter med ekte AIS-mottak. Dermed er nok dette mer for moro skyld mellom de som er på tur og de som sitter hjemme, enn det er for sikkerheten sin del.
Om man ønsker å være usynlig, har de fleste AIS-transpondere en knapp for å slå av signalet. Det kan jo være praktisk, enten du skal sprenge rørledninger i Østersjøen eller kappe kommunikasjonskabler ved Svalbard.
Eller om du på mer uskyldig vis være i fred for resten av verden og nyte båtturen uten at alle andre vet hvor ferden går.
Ulike typer AIS
AIS-mottager: Tar bare mot AIS-signaler. En båt med en slik om bord kan se andre fartøy med AIS-sender, men synes ikke selv
AIS-sender: Både sender og tar imot AIS-signaler. En båt med en slik om bord kan både se andre fartøy med AIS-sender, og vises for alle med AIS-mottager eller sender
AIS klasse A: Denne har høyere oppdateringshastighet, høyere prioritet i nettet og er for yrkestrafikk. Fartøy over 300 bruttotonn og passasjerfartøy i alle størrelser skal ha dette utstyret i henhold til internasjonale regler.
AIS klasse B: Har lavere sendeeffekt, oppdateringshastighet og prioritet enn klasse A. I et område med høy trafikk må klasse B vente til klasse A-sendere har overført data. For fritidsbåter og små fiskefartøy.
W-AIS: Marinefartøy bruker dette, en variant med flere funksjoner. I tillegg til vanlige AIS-funksjoner kan de endre MMSI-identitet, modifisere egen posisjon og kryptere data med mer.
Mobil-AIS: Ingen klasse i seg selv, men betegner enkel AIS-posisjonering via mobildekning i app og på internett. Mest for moro skyld.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 58 2023
Denne saken ble første gang publisert 07/11 2023, og sist oppdatert 08/11 2023.
